Norge er verdens rikeste land. Kvaliteten på universitetene våre bør reflektere nettopp det, mener han.

– Gitt hvor rikt landet er, burde man satse enda mer på utdanning. Det er fullt mulig å heve kvaliteten på utdanningen ganske mye, og ende opp med å drive utdanningsprogrammer som kvalitetsmessig er i første rang på verdensbasis, sier Petersen, som er professor i sosiologi ved berømte University of California, Berkeley.

Godt i Europa

Sett fra California og fra ett av verdens mest anerkjente universiteter virker det altså snodig at Norge ikke satser på å utvikle universiteter i verdensklasse.

Universitetet i Oslo kom i fjor på 64. plass på Shanghai-rankingen, som er den mest kjente av universitetsrankingene. På rankingen til britiske The Times endte vårt beste universitet på 177. plass i fjor.

– Jeg synes Norge i europeisk sammenheng gjør det ganske godt innen utdanning, sier Petersen.

Han har tallene på sin side. UiO var det 17. beste universitetet i Europa på den forrige Shanghai-rankingen. På Times-rankingen tar UiO en 70. plass i Europa.

På engelsk

– Du må skille mellom forskning og utdanning. Man kan drive svært god utdanning på universitetsnivå uten at forskningen er i første klasse. Norge kan heve kvaliteten også på forskningen. Men for et så lite land er det ikke realistisk å komme opp i verdenstoppen innen forskning, sier han.

– Hvorfor ikke det?

– Ledende britiske og amerikanske universiteter rekrutterer de beste forskere fra hele verden. De har en fordel fordi engelsk er universalspråket for forskning, og nesten alle ledende forskere kan skrive og undervise på engelsk. På mitt eget institutt har vi professorer fra Canada (2), Frankrike (2), Norge (1), Tyrkia (1), India (1), Korea (1), Japan (1) samt USA, sier Petersen.