Hierarki, klare kommandolinjer og lite frihet i jobben er ikke lenger vanlig i næringslivet.

Stemplet ut

På begynnelsen av 80-tallet begynte vestlig næringsliv å ta etter moderne japanske bedrifter, som allerede hadde vraket stemplingsur-organiseringen.

Etter japansk modell løste næringslivet opp hierarkiene, gikk for flatere organisering og en friere stilling for ansatte.

Slik oppnådde de flere ting på én gang: På en mindre penge- og ressurskrevende måte fikk de en mer fleksibel og endringssterk organisasjon. Bonusen var at mange ansatte opplevde at de ikke lenger var utsatt for kontroll fra arbeidsgiveren.

Slik var det nødvendigvis ikke. Kontrollmetodene ble bare mer raffinerte.

Dette er kontrollmetodene

Ledelsens kontroll av de ansatte ble endret fra hard til myk, fra direkte til indirekte, fra åpen til skjult.

Skjult

– Ansatte har fått mer fleksibilitet, frihet og tillit, men samtidig har arbeidsgiverne etablert en rekke nye og detaljerte kontrollsystemer. I tillegg til salgstall og regnskap kommer målinger av kundetilfredshet og ulike elektroniske målstyringssystemer. En slik usynlig styring i det daglige er i praksis en snikinnføring av nye kontrollsystemer, sier Robert Salomon, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Han legger til:

– Mange tror at de nå har frigjort seg fra arbeidsgiverens kontroll, men det stemmer ikke. De kontrolleres på andre, intrikate måter, sier forskeren.

Han understreker at fleksibiliseringen også har pluss-sider.

Mer kontroll i arbeidslivet

Også plusser

– Jeg har sans for at folk – for eksempel småbarnsforeldre – får en mer fleksibel arbeidssituasjon. Dette er positivt. Men de nye kontrollmetodene gjør gjerne at jobben i større grad invaderer privatsfæren. Vi tar kontrollmekanismene med oss hjem. Det fører til at vi titter oss selv i kortene hele tida, sier han.

Få av dagens ledere sjekker resultater og andre målinger av arbeidet daglig.

– Men som ansatt blir vi konfrontert med kontrollmekanismene daglig. Derfor er den viktigste kontrolløren oss selv, sier Salomon.

Fafo-forsker Dag Olberg har forsket på norsk arbeidsliv i en årrekke. Han peker på tosidigheten ved moderne kontrollmetoder.

– Egenkontroll kan både være et påtvunget, effektivt styringsinstrument, men kan også være et uttrykk for selvbestemmelse og fleksibilitet på ansattes premisser, sier Olberg.

Slik er marerittsjefen