Klimakur, som ble lagt fram i går, tallfester etter beste evne kostnadene ved effektiviseringstiltak for redusere forbruket av fossil energi i Norge.

Tiltak som reduserer det elektriske energiforbruket havner derimot utenfor regnestykkene, eller som rapporten selv uttaler:

«EU retter mange av sine virkemidler inn mot å redusere elektrisitetsforbruket, men slike virkemidler vil i liten grad påvirke norske klimagassutslipp».

– Må tallfestes

Det tas i Klimakur dermed for eksempel «ikke hensyn til at spart elforbruk i Norge kunne erstattet kullkraft i andre land,» som det heter i rapportens del 10.2.1.

Les også: IT vil inn i København-erklæringen

– Dermed blir også mange potensielt viktige perspektiver borte – erstatningseffekter forsvinner, og det gjør også noen av de mest potente it-baserte tiltakene, som smart styring av lys og varme i bygningsmassen eller smartere strømnett, sier Benedicte Fasmer Waaler i ikt-Norges Grønn IT-prosjekt.

FOR SNEVERT: Klimakur-rapportens fokus på fossile energikilder gjør potensielle IT-gevinster mindre synlig på den politiske menyen, mener IKT-Norge og Benedicte Waaler. Foto: Espen Zachariassen.

– Nå er det på tide at ikts potensial som klimaredskap også tallfestes i Norge, sier hun.

Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter

Toppsjefer inn i grønt datasenter

EU har IT-troen

Om en knapp uke arrangerer EU-kommisjonen workshop med tittelen ”ICT 4 EE”, eller ikt for energieffektivisering.

Det skal resultere i en plan for å sikre storskala ikt-relatert energieffektivisering innenfor sektorer som bygg, energi og trafikk.

Bakgrunnen er en serie rapporter som viser at smart bruk av ikt kan redusere de totale CO₂-utslippene med opptil 20 prosent – identisk med EUs energieffektiviseringsmål for 2020.

– Norge er på mange måter langt unna EU. Her i Norge har vi fortsatt ikke satt oss mål for energieffektivisering, sier Waaler.

Uten prislapp, ingen oppmerksomhet

Det er ikke slik at Klimakur-dokumentet overhodet ikke nevner it, påpeker Waaler:

Så vel ITS eller intelligente transportsystemer (trafikkinformasjon, flåtestyring) som køprising, samordnet varetransport, videokonferanser, hjemmekontor, energieffektivisering på skip (såkalt «optimal trim» og «just-in-time-arrival») har funnet veien inn i rapporten.

– Men kostnader og gevinster tallfestes altså ikke. Og dermed er det lett at disse tiltakene ikke får politisk oppmerksomhet, advarer hun.

Ber om egen SMART-rapport

IKT-Norge ber nå i brevs form Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet om å følge Tysklands, USAs og Sveriges eksempel:

Finansiere en egen, nasjonal SMART-rapport for å kartlegge det klimamessige potensialet som ligger i it-styrt energieffektivisering.

– Per i dag er ikt nokså usynlig politisk. Men i et klimaperspektiv er det uklokt å overse ikt. Vi tror en tallfesting av potensielle ikt-gevinster vil være til stor nytte i den norske debatten videre om så vel energieffektivisering som CO₂-reduksjon, sier Waaler.