BRUSSEL: På oppdrag for EU-kommisjonen har analyseselskapene IDC og Empirica har laget et knippe scenarier for å kartlegge underskuddet på IT-kompetanse i Europa når landene henter seg inn igjen etter den økonomiske nedturen.

Kamp

Utgangspunktet er hvor sterkt samfunnet satser på informasjonsteknologi.

Før finanskrisen var arbeidsmarkedet et eldorado for folk med den rette IT-kompetansen.

Det var kamp om hodene, og lønningene økte. Den trenden har avtatt merkbart, og flere selskaper har kuttet i staben.

Forbigående

Ekspertene er imidlertid overbevist om at dette er forbigående. Frem til 2015 kommer mangelen på IT-hoder i beste fall til å ligge på samme nivå som før den økonomiske nedturen.

I verste fall blir underskuddet doblet, lyder budskapetfra selskapene. De la frem sin rapport på konferansen E-skills 2009 i Brussel fredag formiddag.

Paradokset er at mangelen på kvalifisert arbeidskraft blir mer kritisk jo raskere de europeiske landene klarer å komme seg ut av den økonomiske krisen.

– Farlig

Her prøver næringsliv og EU-kommisjonen å snekre en strategi i samarbeid for å sikre Europa kompetansen den trenger de neste årene for å øke konkurranseevnen.

– Vi trenger en langsiktig strategi for å skaffe oss en arbeidsstyrke med nok kompetanse og rett kompetanse. Å tenke på kort sikt her er farlig, sier Empiricas direktør Werner Korte.

IDC og Empirica ser for seg fem mulige utfall av oppturen:

Tilbake til det normale:

Her forsetter den økonomiske veksten i samme moderate takt som før krisen, der IT-basert innovasjon er ganske skjevt fordelt mellom de europeiske landene.

Det fører til et underskudd på IT-kompetanse tilsvarende 384.000 medarbeidere.

Investering i fremtiden:

Her velger både privat og offentlig sektor å satse kraftig på IT-basert innovasjon, mye basert på de mulighetene som ligger i internett.

Det gir til økende vekst, både i økonomien og spesielt i IT-sektoren, som fører til økt etterspørsel etter forskning og utvikling og teknisk kompetanse innen IT.

Med dagens utdanningsmønster klarer ikke de europeiske landene å dekke etterspørselen, og underskuddet teller 580.000 arbeidsplasser.

Turbo-kunnskapssamfunnet:

Her begynner problemene virkelig å melde seg. Kunnskapsøkonomien tar av for alvor i Europa fordi IT-basert innovasjon øker produktivitet og økonomisk vekst.

Konsekvensen er at IT-yrkene blir populære, samtidig som etterspørselen øker.

Utdanningstakten er imidlertid ikke høy nok, og underskuddet på IT-kompetanse teller 685.000 arbeidsplasser i 2015.

Tradisjonen får fotfeste:

Her ser vi en moderat økonomisk vekst, i hovedsak basert på tradisjonell eksportrettet industri.

Høyteknologi og IT-innovasjon havner i bakleksa, eller mer geografisk bestemt i Asia og andre lavkostområder.

Etterspørselen etter IT-kompetanse er svak, og disse yrkene blir mindre populære.

Det er likevel noe underskudd i tilbudet av arbeidskraft, men det skyldes først og fremst at Europa preges av IT-brukere og ikke -utviklere.

Stagnasjon:

Europa beskytter sin økonomi ved at de økonomisk viktigste landene kjører en proteksjonistisk linje. Det inspirerer ikke til innovasjon, veksten er lav og det tar tid å komme seg på beina etter finanskrisen.

Analytikerne kaller denne politikken ”Festning Europa” med lave IT-investeringer og mye off-shoring.

På arbeidsmarkedet er det nesten balanse mellom tilbud og etterspørsel målt i antall IT-hoder.

Derimot er det ikke balanse mellom den kompetansen folk besitter og det markedet jar bruk for, siden IT-yrkene ikke står høyt i kurs og folk ikke er innstilt på å skaffe seg den kompetansen som behøves.