– Dette er vendepunktet
For første gang har Trine Skei Grande (V) reell tro på at EUs datalagringsdirektiv kan bli stoppet i Norge.
Av Leif Hamnes Publisert: 04.11.2009 kl. 11:11
Arbeiderpartiet, og kanskje spesielt vippepartiet Høyre, merker nå presset fra alle kanter på Stortinget.
For første gang i historien kan utgangen på en sak bli å legge ned et norsk EØS-veto mot et EU-direktiv.
– Jeg tror vi ser en oppvåkning nå. Spesielt gledelig er det å se Per Sandberg og Frp gå så klart ut mot direktivet som de gjør. Det gjør det mye vanskeligere for Høyre, sier Trine Skei Grande (V) til Teknisk Ukeblad.
Vekkelse
Gårsdagens stiftelsesmøte i nyvinningen Stopp Datalagringsdirektivet sementerte inntrykket om en stadig bredere front mot det mange omtaler som et orwelliansk direktiv.
– Det er veldig gledelig, og gir meg kanskje for første gang genuin tro på at dette slaget kan vinnes. Det vil i så fall være den første store seieren for borgerrettigheter og rettsstatsprinsipper i den digitale tidsalder, sier Venstre-nestlederen.
 |
| TRENGER MER TID: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) |
Utsettes i ett år
Skei Grande mener nøkkelen framover ligger i hvordan saken løftes fram på Stortinget, at saken får den oppmerksomheten og helhetlige behandlingen den fortjener.
I et intervju med Stavanger Aftenblad i dag melder samtidig samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) at framleggingen av direktivet for Stortinget utsettes i ett år.
– Der er allerede laget flere utredninger. Nå skal det utarbeides et høringsnotat, der Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet samarbeider, sier Kleppa.
Potet til avkjøling
Trolig kan nyheten tolkes både positivt og negativt blant motstanderne av direktivet.
Positivt fordi grundigheten etter alt å dømme ivaretas og fordi det tross alt er nei-partiet Senterpartiet som holder den aktuelle statsrådsposten.
Negativt fordi motstanden mot direktivet per i dag opplever et visst momentum. Og det er en vanskelig disiplin å holde en varm potet på temperaturstyring over et helt år.
Målet er tross alt såpass dramatisk som at Høyre skal 1) fristille sine representanter eller 2) ta skrittet fullt ut og gå inn for et norsk EØS-veto, et hittil uprøvd skritt det er delte meninger om konsekvensene av.
Startet på nettet
Med den politikertunge oppstarten i går fikk imidlertid kampen mot lagringsdirektivet ny tyngde også i det «analoge» rom, hvor en stor av landets makthavere tross alt stadig befinner seg.
Fra før har vi sett Facebook-aksjoner, e-postkampanjer, bloggstafett og et generelt høyt aktivitetsnivå på Twitter og nettstedet Liberaleren.no.
Les også: Nettkamp mot EUs lagringsdirektiv
Og som i Sverige, springer initiativet til Stopp Datalagringsdirektivet i stor grad ut fra nettopp bloggsfæren.
Tidligere Unge Venstre-leder Lars-Henrik Parup Michelsen ble i går valgt til leder. I styret for øvrig, som spenner uvanlig vidt innen både politiske fløyer og interesseorganisasjoner, finner vi også bloggernavnene Vox Populi (Knut Johannessen), Vampus (Heidi Nordby Lunde), Virrvarr (Ida Jackson).
Per skrivende stund har om lag 3400 personer meldt seg inn i organisasjonen via kampanjenettstedet.
Bransjen på lag
IT/Telekombransjens motforestillinger mot direktivet er mange: Kostnader, potensial for misbruk , konkurransevridning og lav kriminalitetsbekjempende effekt.
Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har ved flere anledninger uttrykt sin sterke motstand mot direktivet. Blant annet gjennom å kreve en egen NoU for å drøye mest mulig tid.
IKT-Norge er også representert i styret gjennom prosjektleder Torgeir Waterhouse, som også var til stede under stiftelsesmøtet. De mange støttende politiske utspillene (se boks til høyre) har gitt også Waterhouse troen.
Fram med fakta
– Det viktigste er at saken får en grundig og faktabasert behandling i Stortinget, og da har jeg vanskelig for å se for meg at ikke Høyre snur i denne saken, sier Waterhouse til Teknisk Ukeblad.
 |
| TROR HØYRE SNUR: IKT-Norge og Torgeir Waterhouse. |
Ikke minst tror han Arbeiderpartiet vil få store vanskeligheter med å forsvare sitt standpunkt.
– En del av de følelsesbaserte utspillene om hvor vanskelig politiet vil få det uten tilgang til loggene, er fulle av feil og virker mest som bevisste avsporinger, sier Waterhouse.
Del på Facebook:
EUs datalagringsdirektiv
- EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.
- Direktivet ventes å bli implementert i Norge. I motsatt fall må et flertall i Stortinget for første gang i historien benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.
- Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.
- Nettleverandørene og teleselskapene har i andre land fått ansvaret for, og kostnadene med, å lagre informasjonen.
- Alle landets innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke.
- Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke offentlige organer som skal få tilgang til dataene.
- Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk.
Kraftig press
At engasjementet nå også har tatt seg opp på Stortinget, var åpenbart under stiftelsesmøtet. Noen smakebiter:
Bård Vegar Solhjell (SV):
– Vi må ta det fundamentale valget om hvilket samfunn vi ønsker å leve i.
Per Sandberg (Frp):
– Framover vil denne organisasjonen ha enorm størrelse og viktighet. Mitt parti var lenge på feil kurs, men har nå ettertrykkelig sagt at nok er nok.
Knut Arild Hareide (KrF):
– Jeg føler at noen her er i ferd med å misbruke slagordet «alle skal med». Jeg tror, og i KrF tror vi som kjent sterkt, at når saken blir belyst fra alle sider vil det bare være ett valg.
Trine Skei Grande (V):
– Vi brukte tusen år på å bygge opp rettsstatsprinsipper i den analoge verdenen. I den digitale verdenen er dette det første store slaget vi faktisk kan vinne.
Jenny Klinge (Sp):
– Dette er syretesten på om Høyre er et liberalt parti.
Michael Tetzschner (H):
– Det er fortsatt en dyp kløft mellom innbyggere og myndigheter i det gamle Øst-Tyskland. La oss ikke ødelegge det tillitsforholdet demokratiet er avhengig av for å fungere.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
