TENKE NYTT: Skikkelig klimaeffekt av IT krever at vi tenker i helt nye baner, som ikke å kjøpe fysiske ting i nettbutikken. Foto: Illustrasjonsfoto

Gamle regler må dumpes

Tungrodde regler må fjernes for at IT skal redusere klimautslippene, viser fersk rapport.

Econ Pöyry har laget rapporten "IKT og klimagassutslipp" på oppdrag for Fornyingsdepartementet. Formålet er å så hvordan informasjonsteknologi i praksis kan redusere utslipp av skadelige klimagasser.

– Det offentlige kan gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til at IKT kan redusere klimagassutslippene og andre miljøproblemer både i egen virksomhet og i privat sektor, konkluderer Econ.

Her er et utdrag.

Fra produkter til tjenester

IKT genererer nye løsninger som gjør det mulig å tilfredsstille ulike behov på en helt ny måte. Nye, miljøvennlige løsninger som skifter fokus fra fysiske løsninger til virtuelle,

web-baserte løsninger bør oppmuntres.

Tunge regler

Lovreguleringer og avgifter bør gjennomgås med sikte på å fjerne eventuelle hindre for slike løsninger.

Spesielt bør reguleringene i telesektoren og tilgrensende områder vurderes kritisk med hensyn til mulige unødvendige hindre for økt bruk av IKT i ulike sammenhenger.

For eksempel er det mangel på økonomiske incentiver for allmennleger å bruke telemedisin ettersom statens støtteordninger kun dekker fremmøte pasienter.

E-signatur

Det er viktig å sikre konkurranse i de ulike delene av telemarkedet. Etablering av tekniske standarder for e-journaler, e-signatur og liknende er viktig for sikre bruk av IKT på nye områder.

Dette kan være forhold som bransjen selv kan definere og avklare, men myndighetene bør vurdere om det er nødvendig å bidra til å samordne disse prosessene for å sikre raskere og bedre løsninger.

Videokonferanser kan være med på å endre dette fokus, ved at en organisasjon ”kjøper” møter fremfor reiser.

– Finansdepartementet på banen

IT er et reelt virkemiddel for å redusere utslipp, sier Benedicte Fasmer Waaler i IKT Norge.

Hos IKT Norge har prosjektleder for Grønn IT Benedicte Fasmer Waaler ventet spent på rapporten.

– Den viser at IT er et reelt virkemiddel for å redusere utslipp. Den viser også at Justisdepartementet må endre regelverk, og at Finansdepartementet må bidra med sine virkemidler for at IT skal kunne benyttes fullt ut som et redskap for å kutte klimagassutslippene, sier prosjektlederen til Teknisk Ukeblad.

Grønnere anbud

Rapporten sier videre at det offentlige handler for omkring 250 milliarder årlig og kan sette krav til miljø og klima ved egne innkjøp. Systemet for offentlige innkjøp bør gjennomgås for å sikre at

regler og praksis bidrar til å fremme miljøvennlige IKT-tjenester både ved kjøp av varer og tjenester.

For eksempel kan det offentlige gjennom sine innkjøp gå foran ved benytte energismarte løsninger.

Tynn klient

Et eksempel er NAV der man erstattet PC-er med såkalte ”tynne klienter”.

Ifølge NAV medfører dette bedret arbeidsmiljø grunnet mindre støy og varme, 130 tonn lavere CO2-utslipp pga. lavere strømforbruk og mindre avfall ved innkjøp og avhending.

Nye miljøkriterier for innkjøp av IKT-produkter i staten offentliggjort i november 2008 er et annet eksempel på dette, der det er miljøkriterier knyttet til energiforbruk, levetid, gjenbruk av utstyr og trygg avhending.

Leasing

Kanskje kan det utvikles tilsvarende for energieffektivisering i offentlige bygg eller at leasing-biler erstattes med integrerte løsninger for fleksibelt arbeid som omfatter el-biler, bildeling,

hjemmearbeid, videokonferanser etc.

Også gjennom sin reisepolicy kan staten styre mye av dette, ved å redusere reisebudsjettene og i stedet legge opp til økt bruk av videokonferanser.

Vise fordelene

Mange nye elektroniske løsninger for tjenesteytelser har forenklet hverdagen for mange de senere år; Skatteetaten, Lånekassen, AltInn, MinSide er noen eksempler. I dag er ulike døgnåpne, offentlige nett-tjenester etablert uten at de er koblet til noen miljømessige vurderinger.

Heller ikke når telefon- og videokonferanser m.m. benyttes gjøres det oppmerksom på de betydelige miljømessige fordelene dette innebærer.

Kutt-premie

De ansatte bør informeres om dette, og oppfordres til å rapportere miljøgevinster (eller tap) som følge av ulike valg av løsninger. Synliggjøring er ikke bare viktig på investeringstidspunktet, men også under implementeringen.

Staten kan inspirere til bruk av ulike incentivordninger eller belønningssystemer for de som velger miljømessig gunstige løsninger, som videokonferanser i stedet for reiser.

”Månedens klimakutter” kunne for eksempel velges og premieres i de enkelte etatene.

Redusere effekter

Helt nye metoder for å tilfredsstille behov har både positive og negative sideeffekter (”feedback”) på miljøet.

For eksempel vil en overgang til e-handel i betydelig grad redusere ressursbruken i handelen, men dette vil kreve endringer i blant annet transportsystemer som helt eller delvis kan spise opp de positive effektene.

Mer cyber-produkter

For å unngå dette må en for eksempel gå over fra fysiske til virtuelle produkter og nye former for service.

Et annet eksempel på en positiv ”feedback” fra bruk av videokonferanser er at jo flere som har tilgang til videokonferanseutstyr, jo mer attraktivt er det for andre å ha tilgang. Kanskje medfører dette også lavere priser.

Forskning

Forskning på hvordan slike løsninger kan utformes, inkludert hvordan de kan gjennomføres, kan være en viktig del av en langsiktig strategi mot å minimere negative, indirekte effekter av ulike e-løsninger.


Del på Facebook:

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Maiken Ree

Yme-plattformen kan være ubrukelig

En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer

Verdens lengste kabel mangler strøm

Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto Total bygger verdens lengste vekselstrømkabel til Hild-feltet uten garantier for at det kommer kraft til kabelen. Les mer


Nye felt sikrer full drift på Åsgard

Foto: Statoil/Øyvind Hagen Morvin og Smørbukk Nordøst sikrer Åsgard-feltet full drift fram til 2020. Les mer

Slik overvåkes vi

Den mest avanserte programvaren kan varsle når akkurat du dukker opp på et bestemt sted. Les mer

Mot nytt rekordår for varmepumper

Foto: Leif Haaland Luft-til-luft-pumper er aller hottest. Les mer

TEST: Objektiv til iPhone 4 og 4S

Foto: Håkon Jacobsen Denne lille dingsen gjør din iPhone til et mye bedre kamera. Les mer




Abonner på IT-nyheter

RSS RSS-feed for IT finner du her: www.tu.no/rss/it

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.