Alle opplysninger om hvem som står bak en IP-adresse må heretter slettes etter tre uker.

Vedtaket er begrunnet i personopplysningslovens paragraf 28 om forbud mot lagring av unødvendige opplysninger, melder Aftenposten.

– I praksis er dette en styrking av personvernet til alle som bruker internett. For den vanlige nordmann betyr det at han får større muligheter til et privatliv enn vi ser i dag, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

– Svekker politiet

– Dette vil få meget dramatiske følger for evnen til å oppklare straffesaker, sier assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas til Aftenposten.

Politiet viser til at det i en rekke av de største krimsakene de siste årene var avgjørende at politiet fikk tilgang til dataopplysninger som var lagret i mer enn seks måneder.

Både Nokas-saken, lommemann-saken, Orderud-saken og Baneheia-saken blir trukket fram.

– Dersom data om IP-adresser bare blir lagret tre uker i Norge, men seks måneder i Danmark og Sverige, er det lett å tenke seg hvor de kriminelle vil gå. Det er særdeles uheldig for Norges bidrag i det internasjonale samfunnet, sier Haukaas.

Frykter Store Bror

Datatilsynet er ikke overbevist.

– Vi kan ikke akseptere en allmenn overvåking av hele befolkningen. Politiet har en rekke fullmakter til å følge opp mistanke om kriminalitet uten at man behøver å overvåke alle databrukere, sier Aanensen.

I dag varierer lagringstiden fra et par dager til fire–fem måneder.

Det nye pålegget er på tvers av EUs nye regler om datalagring, hvor selskapene pålegges å lagre opplysninger i minst seks måneder og opp til to år, avhengig av nasjonale vedtak.

Les mer om EUs datalagringsdirektiv:

Vil utsette EU-snoking

Spår nytt folkeopprør om overvåking

Statlig gigantlager for elektroniske spor

Datalogger: En honningkrukke for kriminelle

Store bror er lettlurt