Prosjektleder Torgeir Waterhouse i IKT-Norge mener hemmeligholdet tåkelegger innsamlingen av bevis – og hvorfor den omstridte kjennelsen (se fakta) fortsatt ikke er offentlig.

– Problemet er at vi ikke kjenner begrunnelsen. Hvis poenget er å sikre IP-relaterte bevis, må vi tro at disse burde vært sikret allerede. Dette er ikke spesielt tidkrevende, sier Waterhouse.

Spekulasjoner

Hemmeligholdte kjennelser begrunnes ofte med at den eller de som står bak, ikke skal vite om etterforskningen mot dem.

I dette tilfellet ville det være absurd på grunn av oppmerksomheten saken har fått, mener han.

– Det ville overrasket meg veldig hvis ikke de involverte ikke for lengst har ”mistet” sentrale bevis. Da har vi to hovedspor: At formelle ankefrister ikke er utløpt ennå – eller at man er på utkikk etter noe mer enn bare IP-loggene, sier Waterhouse.

Hemmeligholdet er det som skaper mistanken, mener han.

– Dette styrker bare oppfatningen om at dommen burde vært offentliggjort, eventuelt med visse opplysninger utelatt – noe som er en fullt ut normal framgangsmåte i slike tilfeller, sier Waterhouse.

– Bare IP-informasjon

Dersom Post- og teletilsynets vedtak brukes til å legitimere privat innhenting av også andre bevis, er det i beste fall misforstått, ifølge direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet (PT).

– Det eneste vedtaket åpner for, er identifisering av innehaveren av en gitt IP-adresse i gitte tidsrom. Øvrige beviser havner utenfor det vi er satt til å forvalte, som er ekomloven og taushetsplikten knyttet til den, sier Jensen til Teknisk Ukeblad.

– Ikke gud og hvermann

Han ønsker å presisere at PT ikke har åpnet dørene for privat etterforskning av ulovlig fildeling.

– Vi åpner ikke for å la gud og hvermann få adgang til IP-logger. Det dreier seg om et advokatfirma som representerer en klient i en sak om bevissikring. Og det er et dramatisk viktig premiss for vårt vedtak at en rettsinstans, i dette konkrete tilfellet Stavanger tingrett, avgjør spørsmålet, sier PT-direktøren.

Lyse Tele nektet å utlevere kundens navn til advokatfirmaet, og saken endte da også i retten.

Ting tar tid

Stavanger Tingrett kom med sin kjennelse tirsdag 5. mai, men den var midlertidig hemmeligholdt i det som kalles en sikringsfase. Det betyr at kjennelsen ikke blir offentlig før det aktuelle beviset er sikret.

Mandag 18. mai er kjennelsen fortsatt hemmelig, til tross for at tingrettsdommer Tom Vold i en e-post til Teknisk Ukeblad skriver:

«Stavanger tingrett finner i denne situasjonen grunn til å opplyse om at kjennelsen kun midlertidig er unntatt offentlighet. Hele kjennelsen vil bli gjort kjent for offentligheten.»

Ettersom det ifølge både PT-vedtaket og PT-sjefen kun er snakk om å hente ut identiteten til en gitt kunde med en gitt IP-adresse på gitte tidspunkter, er dette en overraskende lang ventetid.

– En times jobb

Lyse Tele er ikke den eneste bredbåndsleverandøren som får forespørsel fra politiet eller andre om utlevering av personinformasjon knyttet til IP-adresser.

Telenor får eksempelvis mellom 6.000 og 7.000 henvendelser fra politiet hvert år, hvor utlevering av IP-adresser utgjør en svært liten andel med cirka 1 prosent, opplyser informasjonssjef Elisabeth Evjen.

– Tiden det tar å innhente denne typen informasjon avhenger noe av kompleksiteten, men anslås til omtrent en time, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Ikke i tvil

Willy Jensen understreker at han ville foretrukket at politiet tok hånd om dette.

– Samtidig vet vi at disse sakene i stor utstrekning ender opp med å bli henlagt, sier han.

Jensen opplyser også at vedtaket var ukontroversielt innad i tilsynet.

– Vi var ikke et sekund i tvil denne gangen. Uten å vite det, la vi oss for øvrig temmelig nøyaktig på linje med svenskene, etter Sveriges vedtak om den såkalte IPRED-loven. I eksempelvis Frankrike har man også gått enda et godt stykke lenger, sier Jensen.

Les også:

Kommentar: Hvor er politikerne?

Kommentar: Gi meg din IP-adresse

Kommentar: Hemmelig skandale

Kommentar: Hemmelig vedtak om trojansk hest