Offentlige myndigheter sitter på store mengder informasjon om havet, havbunnen, kysten og værforholdene, men det er tidkrevende og omstendelig å finne relevant informasjon.

Spleiser

Derfor spleiser petroleumsnæringen på byggingen av nettportalen Arctic Web, der mest mulig informasjon gjøres tilgjengelig.

– Initiativet kom fra en del oljeselskaper og teknologiprogrammet Demo 2000, som så behovet for en mer samordnet innsats for forskning og datainnsamling fra arktiske områder, sier prosjektleder Kjell Are Vassmyr.

Tidkrevende

– Vi gjorde en undersøkelse som viste at folk i bransjen bruker mildt sagt mye tid på å finne den informasjonen de trenger. Vi snakker om en uoversiktlig jungel av rundt 30 offentlige og halvoffentlige virksomheter som sitter på data som er nyttig for mange, men ikke så lett tilgjengelig. I tillegg finnes det en haug av private selskaper som sitter med nyttig informasjon, sier Vassmyr.

Han er direktør for risikohåndtering i konsulentselskapet Acona, som leder arbeidet med Arctic Web.

Leter over alt

Formålet med en slik geoportal er å gjøre informasjonen tilgjengelig på ett sted. Hvis et selskap skal foreta en miljørisikoanalyse i dag, må man sanke informasjon hos en rekke instanser om havbunndetaljer, sjøfugl, gyteområder og temperaturforhold.

I praksis betyr det leting hos instanser som Fiskeridirektoratet, Meteorologisk institutt og Oljedirektoratet.

Ankerhåndtering

– Tilsvarende arbeid blir det ved brønnplanlegging. Du trenger informasjon om strømforhold, andre brønner i nærheten og de øverste bunnsegmentene av hensyn til ankerhåndtering og rørlegging. Med portalen skal man rett og slett kunne søke opp alle relevante data på ett brett, og gjerne få dem presentert på et kart, illustrerer Vassmyr.

Skjulte skatter

Portalen skal også gjøre det enkelt å hente ut rapporter og publikasjoner, som dataeierne sitter på, men som til nå har vært vanskelig å finne.

– Dette kan være nyttig for blant annet forskningsformål, sier Vassmyr.

– Hvorfor er portalen konsentrert om nordområdene?

– Det var et ønske fra operatørene siden det kan bli økt petroleumsvirksomhet i dette området i framtiden. Men tilgangen på informasjon stopper i praksis ikke ved polarsirkelen, men favner hele norsk sokkel.

Åpner i mai

Den første versjonen av Arctic Web er allerede i gang for intern testbruk. Planen er åpning i mai i år, og målet er mest mulig åpenhet.

– I første rekke er det bransjen som skal bruke portalen. I tillegg vil nok høyskoler, universiteter og forskningsvirksomheter ha nytte av en samlet tilgang på informasjon, sier Vassmyr.

Mye informasjon skal bli fritt tilgjengelig for allmennheten, mens annet blir en betalingstjeneste.

Oljekrigen

Oljeleting utenfor Lofoten er et hett debattema. Tidspunktet for lanseringen av Arctic Web er imidlertid tilfeldig.

– Det er ikke valgt strategisk i forhold til forvaltningsplanen, som skal være oppdatert neste år. Men vi håper jo at portalen blir brukt av dem som jobber med planen.

Peacemaker

– Kan den bidra til fred mellom seismikk og fiskeri?

– Det skal ikke jeg kommentere, men nå kan partene i det minste enes om et felles datagrunnlag, sier Kjell-Are Vassmyr.

Hastighet avgjørende

Utfordringene har i første rekke vært tekniske.

– Et sentralt spørsmål var om vi klarte å bygge en portal som er rask nok og som gir oppdatert informasjon. Ingen vil bruke løsningen hvis det er kjappere å lete på gamlemåten, mener prosjektleder Kjell-Are Vassmyr.

Han har ikke opplevd problemer med å få de offentlige instansene til å være med på å levere data.

Fra mange til én til mange

Den tekniske jobben gjøres av teknologiselskapet Kadme i Stavanger. Bedriften eies av de ansatte og bygger det meste på åpen kildekode. Kjerneteknologien er søkemotoren Whereoil, som er spesialisert mot petroleumsindustrien.

– En stor utfordring har vært å kunne levere data fra mange ulike leverandører i formater som er brukbare for et bredt spekter av brukere. En petroleumsingeniør har jo behov som skiller seg fra arbeidet til en spesialist innen miljøvern, sier teknisk direktør Vasily Borisov hos Kadme.