Vil utsette EU-snoking
Det er ikke ofte IT-bransjen ber Stortinget om å ta seg ekstra god tid med en offentlig utredning. EUs datalagringsdirektiv er en slik sak.
Av Leif Hamnes Publisert: 20.02.2009 kl. 09:15
Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har nå i brevs form bedt om det mange politikere, byråkrater og bransjefolk trolig også ønsker:
En fullblods Norsk Offentlig Utredning (NOU) om EUs datalagringsdirektiv.
– Det vil være naturlig å se mot måten Sverige har behandlet dette. Der har man gjennomført Sveriges motsvar, en SOU, om saken, sier IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff til Teknisk Ukeblad.
Les også: Spår nytt folkeopprør om overvåking
Vil vinne tid
IKT-Norges motstand mot direktivet og det det medfører, er velkjent fra før.
Hoff legger heller ikke skjul på at en bieffekt av en NOU vil være at prosessen fram mot en eventuell implementering dermed tar tid – lang tid.
– Det kan fort ta to år, men så ville også saken bli belyst fra alle tenkelige sider. Det er ikke ofte vi har saker der behandlingen er delt mellom to departementer. Nettopp derfor føler jeg vi bør få utredet dette så bredt som overhodet mulig, sier Hoff.
Departementene det er snakk om, er Justisdepartementet (for implementering) og Samferdselsdepartementet (tvilende).
Vanskelig sak vender tilbake
Kontroversen om svenskenes overvåking av nordmenn gjennom den såkalte FRA-loven lever fra før i beste velgående.
Les også: Klager Sverige inn til Europadomstolen
I forrige uke tikket også den, for personvernforkjempere, minst like nedslående nyheten inn fra Brussel: En EU-domstol hadde avvist innsigelsene fra Slovakia og Irland mot EUs datalagringsdirektiv.
Dermed var direktivdiskusjonen tilbake, etter noen måneder i limboland – mens man ventet, og i de fleste tilfeller håpet, på at EU-domstolen skulle knekke direktivets framtid i Norge.
Les også: – Norge kan slippe datalagring
EØS-relevans
For Norge betyr nemlig avgjørelsen at direktivet, som påbyr lagring av internett- og telefonlogger i minst seks måneder, blir en del av EUs økonomiske regelverk.
Og dét betyr at norske politikere i nær framtid kan bli nødt til å veie to ulike størrelser opp mot hverandre:
- Påtvunget, politistyrt datatrafikkovervåkning av alle norske borgere.
- Et EØS-veto, noe som potensielt setter hele EØS-avtalen på spill.
Les også: Statlig gigantlager for elektroniske spor
Ubehagelig debatt
Direktivet (se faktaboks) bringer også med seg en rekke andre ubesvarte spørsmål:
Hvem skal garantere for sikkerheten, slik at trafikkloggene ikke misbrukes av kriminelle? Hvem får regningen for IT-investeringene som kreves? Vil opplysningene virkelig kun brukes til å bekjempe terror og alvorlig, organisert kriminalitet?
Datalogger: En honningkrukke for kriminelle
Og kanskje aller viktigst: Hva med nordmenns personvern og elektroniske rettsvern?
Paradigmeskifte
Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet er særlig opptatt av det siste, og hilser en eventuell NOU hjertelig velkommen.
– Det er ikke tvil om at hvis man virkelig har til hensikt å innføre et slikt paradigmeskifte, fortjener det bredest mulig politisk behandling. En NOU sikrer oss det. Med «paradigmeskifte» mener jeg at direktivet er et brudd med alt tidligere lovverk ved at det mistenkeliggjør en hel nasjon, sier Aanensen.
Les også om vår nye overvåkningshverdag gjennom FRA-loven:
Klager Sverige inn til Europadomstolen
Navarsete vil ha norsk e-post ut av Sverige
Spår nytt folkeopprør om overvåking
Sverige kan sniklese nordmenns SMS-er
Raser mot masseovervåking i Sverige
Del på Facebook:
EUs datalagringsdirektiv
- EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.
- Direktivet ventes å bli implementert i Norge. I motsatt fall må et flertall i Stortinget for første gang i historien benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.
- Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.
- Nettleverandørene og teleselskapene har i andre land fått ansvaret for, og kostnadene med, å lagre informasjonen.
- Alle landets innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke.
- Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke offentlige organer som skal få tilgang til dataene.
- Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
