I februar sparker NTNU i gang sitt deltidsstudium i helseinformatikk.

Interessen for det nye studiet har siden det ble lansert i oktober vært høy, men noe ubalansert.

Så langt har nemlig søkerne i all hovedsak bakgrunn fra helsefag – ikke IT.

Forlenget fristen

Skjevfordelingen bekymrer studiekoordinator Kirsti Elisabeth Berntsen, som nå har forlenget søknadsfristen til 11. januar i håp om bedring.

– Vi har fått svært god respons på studietilbudet fra både helse- og IT-miljøene. Men bunken med søknader fra IT-miljøene er liten, sammenlignet med bunken fra helsesiden. Det er kanskje symptomatisk at de som kjenner skoen trykke er først på banen, sier Berntsen.

Trenger variasjonen

I enden av NTNU-regnbuen ligger altså en mastergrad i et emne man skulle anta vil være blant IT-bransjens minst konjunktursensitive i tida framover.

Bedre elektronisk samhandling i helsesektoren er kostbart og komplisert – men like fullt et tungt prioritert og forankret satsingsområde fra øverste politiske hold.

Et vekstfelt, altså. Likevel glimrer IT-søkerne med sitt fravær.

– Faglig brubygging er nødvendig, og intensjonen vår er å ha en god blanding av deltakere med bakgrunn fra enten helse eller IT. Da kan de kan både utfordre og støtte hverandre. Vi oppfordrer IT-bransjen, både arbeidsgivere og søkere, til å komme på banen slik at vi kan komme i gang nå, oppfordrer Berntsen.

"Det andre"

NTNU har over tid hatt forskningsfokus på helseinformatikk, blant annet ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP).

Den nyopprettede videreutdanningen er et resultat av felles innsats fra blant annet Det medisinske fakultet (DMF), Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) og NTNU VIDERE.

Masterstudiet er fra grunnen av rettet mot folk med både IT-og helsebakgrunn. Og nettopp denne blandingen er viktig for NTNU å ta vare på, ifølge studiekoordinatoren.

– Både IT-folk og helsefolk trenger å bli kjent med det «andre» fagområdet, sier Berntsen.

Les også: Satser på helse-IT i Norge