Vil ha norsk e-post ut av Sverige
Den svenske FRA-loven bekymrer regjeringen. Nå kan norske firmaer med e-postservere i Sverige få tilbaketrekkingsordre.
Av Leif Hamnes Publisert: 08.12.2008 kl. 13:23
Det svenske militære etterretningsorganet Försvarets Radioanstalt (FRA) vil snart ha nærmest fri teknologisk tilgang til å avlytte all teletrafikk som krysser Sveriges landegrenser.
Les også: Sverige kan sniklese nordmenns SMS-er
Den nye svenske bestemmelsen, populært kalt FRA-loven, skaper fortsatt bekymring hos norske myndigheter.
– Vår gjennomgang viser at internasjonal datatrafikk fra Norge i all hovedsak rutes gjennom Sverige, sa Post- og teletilsynet (PTs) direktør Willy Jensen da PT og Datatilsynet overleverte hver sin konsekvensrapport om FRA-loven til regjeringen i dag.
– Kryptér internasjonal e-post
Av mangel på gjennomførbare alternativer for omruting via andre land enn Sverige, oppfordrer han norske virksomheter til å kryptere sensitiv informasjon som skal sendes elektronisk over landegrensene.
Videre ber han norske privatpersoner om «å tenke seg om hva de sier over nett – før de sier det».
– Dette er ingen ønskelig situasjon, oppsummerte Willy Jensen tørt.
Temmet av svenskene
FRA-loven er, etter usedvanlig kraftig folkelig press i Sverige, modifisert fra det langt mer aggressive originalutkastet (se fakta).
Les også: Spår nytt folkeopprør om overvåking
Sverige endrer utskjelt overvåkingslov
Like fullt ba Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Samferdselsdepartementet i høst PT og Datatilsynet om hjelp.
Ville loven føre til registrering av innholdet i norske borgeres elektroniske kommunikasjon, når den passerer grensen til Sverige? ville regjeringen vite.
Svaret er altså «ja».
Elektronisk mur
Ifølge avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet etableres det i realiteten en elektronisk mur rundt den svenske grensen.
Datatrafikken kanaliseres gjennom utvalgte såkalte «samvirkepunkter», hvor så FRA installerer sitt utstyr.
– Omfanget av dette, og konsekvensen for norske borgere, er vanskelig å forutse. Det som er klart, er at vi vil være prisgitt vurderingene fra den til enhver tid sittende regjeringen og/eller domstolene i Sverige, sa Aanensen, som frykter en europeisk smitteeffekt:
– Vi er bekymret for at den svenske beslutningen på sikt vil kunne føre til lignende elektroniske murer rundt flere europeiske land. I tillegg vet vi fra før at overvåkingsopplysningene er gjenstand for byttehandel mellom de enkelte landenes etterretningstjenester, sa Aanensen.
Les også: Sveriges etterretning driver byttehandel
Navarsete følger Finland
De svenske overvåkingsplanene har opprørt våre finske naboer i kanskje enda større grad enn her i Norge.
Myndighetene i Finland har instruert finske virksomheter om å flytte eventuelle e-postservere med tilhold i Sverige, tilbake til Finland.
Det er en linje også Norge vurderer sterkt, opplyste samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) på pressekonferansen.
– Finland er i samme situasjon som oss. Også vi vil vurdere å gi norske firmaer pålegg om å flytte eventuelle e-postservere ut av Sverige. Det er trolig ikke snakk om veldig mange dette vil gjelde for, men her er vi foreløpig i en kartleggingsfase, sa Navarsete, som opplyste at også UD er løpende involvert i diskusjonene.
I det minste ærlige
Ifølge samferdselsministeren blir situasjonen uoversiktlig av at flere land i realiteten gjør som Sverige, noe som gjør det vanskelig å finne alternative omrutingsveier for norsk teletrafikk.
– Forskjellen ligger i at Sverige gjør dette i åpenhet. Derfor er det mest hensiktsmessig at vi her fører dialogen direkte med våre svenske venner, sa Navarsete og fikk støtte fra Datatilsynet-direktør Georg Apenes:
– Vi har en unik situasjon i den forstand at svenskene i all åpenhet forteller hva de har tenkt å gjøre, hvordan og til og med hvorfor de har tenkt å gjøre det, sa Apenes.
Les også: Raser mot masseovervåking i Sverige
Slipper ikke helt unna uansett
Ifølge PT-direktør Willy Jensen er det hevet over tvil at Storbritannia allerede praktiserer tilsvarende signalspaning, og at det er grunn til å anta at land som Frankrike og Tyskland gjør det samme.
– I diskusjonen rundt mulige omrutingsveier, har jeg et synspunkt som sikkert høres flåsete ut i sammenhengen: Men i en situasjon der jeg må velge, ville jeg kanskje foretrekke å bli overvåket av Sverige, når alternativet er å bli overvåket av briter eller tyskere, sa Jensen.
Les mer om vår nye overvåkingshverdag:
Norge kan slippe EUs datalagringsdirektiv
Statlig gigantlager for elektroniske spor
- Jeg kan jo ikke gå til krig mot den politiske ledelsen
Datalogger: En honningkrukke for kriminelle
Politikerne vurderer veto mot lagringsdirektivet
Nettkamp mot EUs lagringsdirektiv
Del på Facebook:
FRA-loven
- Ifølge Reinfeldt-regjeringens opprinnelige lovforslag skulle Försvarets Radioanstalt, FRA, få lov til å avlytte all kommunikasjon over kabelnett inn og ut av Sverige.
- Det omfattet telefon, tekstmeldinger, e-post, og all trafikk på internett.
- Både trafikkdata og innhold kan kontrolleres ved signalspaning, noe som gjorde loven enda mer dyptgripende enn EUs datalagringsdirektiv (se egen faktaboks) ventes å bli.
- Regjeringen mente tiltakene måtte til for å trygge landet mot ytre trusler fra
fremmede makter og terrorister. Kritikerne fryktet at Sverige ville bli
en spionstat.
- Etter vedtaket ble fattet, ble den svenske sommeren preget av store
protestdemonstrasjoner, voldsomme hatmail-kampanjer mot
riksdagsrepresentanter og tilmed dødstrusler – i tillegg til at svenske
massemedier nå holdt saken kontinuerlig levende helt til Riksdagen ble
samlet igjen i september.
- Det folkelige presset mot Reinfeldt-regjeringen var nå så massivt at en
amputert og sterkt modifisert av overvåkingsloven ble vedtatt 20
september.
- Endringene pålegger blant annet FRA å skaffe rettslig kjennelse i hvert
tilfelle når de vil overvåke tele- og datatrafikk som går i kabel, og
tillatelsene som gis til slik signalspaning vil være avgrensede.
- Overvåkingen kan også bare gjennomføres dersom det er mistanke om at den
utgjør en trussel mot Sverige.
- Loven vakte etter hvert også oppsikt i Norge. Stort sett all internettrafikk mellom Norge og resten av verden rutes i dag via Sverige, og en rekke norske virksomheter oppbevarer sine datalagre på svensk jord.
EUs datalagringsdirektiv
- EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.
- Direktivet ventes å bli implementert i Norge. I motsatt fall må et flertall i Stortinget for første gang i historien benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.
- Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.
- Nettleverandørene og teleselskapene har i andre land fått ansvaret for, og kostnadene med, å lagre informasjonen.
- Alle landets innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke.
- Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke offentlige organer som skal få tilgang til dataene.
- Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk.
- Irland har brakt spørsmålet inn for EU-domstolen. Irene bestrider at direktivet er et indre-marked-direktiv. Den norske behandlingen av saken avventer inntil videre utfallet av denne saken.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!















