BEKYMRINGSRAPPORT: Direktør i Post- og teletilsynet Willy Jensen (til venstre) og direktør i Datatilsynet, Georg Apenes (th) overrakte sine redegjørelser om FRA-loven til samferdselsminister Liv Signe Navarsete og fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys i dag. Foto: Scanpix

Vil ha norsk e-post ut av Sverige

Den svenske FRA-loven bekymrer regjeringen. Nå kan norske firmaer med e-postservere i Sverige få tilbaketrekkingsordre.

Det svenske militære etterretningsorganet Försvarets Radioanstalt (FRA) vil snart ha nærmest fri teknologisk tilgang til å avlytte all teletrafikk som krysser Sveriges landegrenser.

Les også: Sverige kan sniklese nordmenns SMS-er

Den nye svenske bestemmelsen, populært kalt FRA-loven, skaper fortsatt bekymring hos norske myndigheter.

– Vår gjennomgang viser at internasjonal datatrafikk fra Norge i all hovedsak rutes gjennom Sverige, sa Post- og teletilsynet (PTs) direktør Willy Jensen da PT og Datatilsynet overleverte hver sin konsekvensrapport om FRA-loven til regjeringen i dag.

– Kryptér internasjonal e-post

Av mangel på gjennomførbare alternativer for omruting via andre land enn Sverige, oppfordrer han norske virksomheter til å kryptere sensitiv informasjon som skal sendes elektronisk over landegrensene.

Videre ber han norske privatpersoner om «å tenke seg om hva de sier over nett – før de sier det».

– Dette er ingen ønskelig situasjon, oppsummerte Willy Jensen tørt.

Temmet av svenskene

FRA-loven er, etter usedvanlig kraftig folkelig press i Sverige, modifisert fra det langt mer aggressive originalutkastet (se fakta).

Les også: Spår nytt folkeopprør om overvåking

Sverige endrer utskjelt overvåkingslov

Like fullt ba Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Samferdselsdepartementet i høst PT og Datatilsynet om hjelp.

Ville loven føre til registrering av innholdet i norske borgeres elektroniske kommunikasjon, når den passerer grensen til Sverige? ville regjeringen vite.

Svaret er altså «ja».

Elektronisk mur

Ifølge avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet etableres det i realiteten en elektronisk mur rundt den svenske grensen.

Datatrafikken kanaliseres gjennom utvalgte såkalte «samvirkepunkter», hvor så FRA installerer sitt utstyr.

– Omfanget av dette, og konsekvensen for norske borgere, er vanskelig å forutse. Det som er klart, er at vi vil være prisgitt vurderingene fra den til enhver tid sittende regjeringen og/eller domstolene i Sverige, sa Aanensen, som frykter en europeisk smitteeffekt:

– Vi er bekymret for at den svenske beslutningen på sikt vil kunne føre til lignende elektroniske murer rundt flere europeiske land. I tillegg vet vi fra før at overvåkingsopplysningene er gjenstand for byttehandel mellom de enkelte landenes etterretningstjenester, sa Aanensen.

Les også: Sveriges etterretning driver byttehandel

Navarsete følger Finland

De svenske overvåkingsplanene har opprørt våre finske naboer i kanskje enda større grad enn her i Norge.

Myndighetene i Finland har instruert finske virksomheter om å flytte eventuelle e-postservere med tilhold i Sverige, tilbake til Finland.

Det er en linje også Norge vurderer sterkt, opplyste samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) på pressekonferansen.

– Finland er i samme situasjon som oss. Også vi vil vurdere å gi norske firmaer pålegg om å flytte eventuelle e-postservere ut av Sverige. Det er trolig ikke snakk om veldig mange dette vil gjelde for, men her er vi foreløpig i en kartleggingsfase, sa Navarsete, som opplyste at også UD er løpende involvert i diskusjonene.

I det minste ærlige

Ifølge samferdselsministeren blir situasjonen uoversiktlig av at flere land i realiteten gjør som Sverige, noe som gjør det vanskelig å finne alternative omrutingsveier for norsk teletrafikk.

– Forskjellen ligger i at Sverige gjør dette i åpenhet. Derfor er det mest hensiktsmessig at vi her fører dialogen direkte med våre svenske venner, sa Navarsete og fikk støtte fra Datatilsynet-direktør Georg Apenes:

– Vi har en unik situasjon i den forstand at svenskene i all åpenhet forteller hva de har tenkt å gjøre, hvordan og til og med hvorfor de har tenkt å gjøre det, sa Apenes.

Les også: Raser mot masseovervåking i Sverige

Slipper ikke helt unna uansett

Ifølge PT-direktør Willy Jensen er det hevet over tvil at Storbritannia allerede praktiserer tilsvarende signalspaning, og at det er grunn til å anta at land som Frankrike og Tyskland gjør det samme.

– I diskusjonen rundt mulige omrutingsveier, har jeg et synspunkt som sikkert høres flåsete ut i sammenhengen: Men i en situasjon der jeg må velge, ville jeg kanskje foretrekke å bli overvåket av Sverige, når alternativet er å bli overvåket av briter eller tyskere, sa Jensen.

Les mer om vår nye overvåkingshverdag:

Norge kan slippe EUs datalagringsdirektiv

Statlig gigantlager for elektroniske spor

- Jeg kan jo ikke gå til krig mot den politiske ledelsen

Datalogger: En honningkrukke for kriminelle

Store bror er lettlurt

Politikerne vurderer veto mot lagringsdirektivet

Nettkamp mot EUs lagringsdirektiv

Nå skal du overvåkes


Del på Facebook:

FRA-loven

  • Ifølge Reinfeldt-regjeringens opprinnelige lovforslag skulle Försvarets Radioanstalt, FRA, få lov til å avlytte all kommunikasjon over kabelnett inn og ut av Sverige.
  • Det omfattet telefon, tekstmeldinger, e-post, og all trafikk på internett.
  • Både trafikkdata og innhold kan kontrolleres ved signalspaning, noe som gjorde loven enda mer dyptgripende enn EUs datalagringsdirektiv (se egen faktaboks) ventes å bli.
  • Regjeringen mente tiltakene måtte til for å trygge landet mot ytre trusler fra fremmede makter og terrorister. Kritikerne fryktet at Sverige ville bli en spionstat.

  • Etter vedtaket ble fattet, ble den svenske sommeren preget av store protestdemonstrasjoner, voldsomme hatmail-kampanjer mot riksdagsrepresentanter og tilmed dødstrusler – i tillegg til at svenske massemedier nå holdt saken kontinuerlig levende helt til Riksdagen ble samlet igjen i september.

  • Det folkelige presset mot Reinfeldt-regjeringen var nå så massivt at en amputert og sterkt modifisert av overvåkingsloven ble vedtatt 20 september.

  • Endringene pålegger blant annet FRA å skaffe rettslig kjennelse i hvert tilfelle når de vil overvåke tele- og datatrafikk som går i kabel, og tillatelsene som gis til slik signalspaning vil være avgrensede.

  • Overvåkingen kan også bare gjennomføres dersom det er mistanke om at den utgjør en trussel mot Sverige.

  • Loven vakte etter hvert også oppsikt i Norge. Stort sett all internettrafikk mellom Norge og resten av verden rutes i dag via Sverige, og en rekke norske virksomheter oppbevarer sine datalagre på svensk jord.

EUs datalagringsdirektiv

  • EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.
  • Direktivet ventes å bli implementert i Norge. I motsatt fall må et flertall i Stortinget for første gang i historien benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.
  • Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.
  • Nettleverandørene og teleselskapene har i andre land fått ansvaret for, og kostnadene med, å lagre informasjonen.
  • Alle landets innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke.
  • Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke offentlige organer som skal få tilgang til dataene.
  • Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk.
  • Irland har brakt spørsmålet inn for EU-domstolen. Irene bestrider at direktivet er et indre-marked-direktiv. Den norske behandlingen av saken avventer inntil videre utfallet av denne saken.

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Klimadebattanter, skjerp dere!

Foto: Håkon Jacobsen Er det feil å intervjue lederen av FNs klimapanel? Selvfølgelig ikke, men kommentarene på tu.no viser at leserne ikke klarer å debattere klima på en saklig måte. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer


71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer

Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer




Abonner på IT-nyheter

RSS RSS-feed for IT finner du her: www.tu.no/rss/it

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.