Prishopp skal hindre oljekatastrofe
Økte gebyrer skal redde kystens trafikksentraler, men det kolliderer med regjeringens miljømål om billigere sjøtransport.
Av Espen Zachariassen Publisert: 20.10.2008 kl. 07:10
Kystverkets trafikksentraler sliter med gamle og nedslitte radarstasjoner, samtidig som det er lagt mye penger i nye datasystemer som skal bedre overvåkingen.
Systemene er avhengige av radarbilder, men radarstasjonene har mye driftsstans.
Advarer
Etterslepet i investeringene er på 120 millioner kroner. På Fedje trafikksentral i Hordaland advarer ledelsen om at de leder oljetrafikken i blinde når de store skipene går ut og inn leia ved Mongstad og Sture.
Da Teknisk Ukeblad avdekket forholdene i sommer, kom det sterke reaksjoner fra opposisjonen på Stortinget. På regjeringsnivå ga statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) i Fiskeri- og kystdepartementet uttrykk for at det hastet med å ordne opp i form av statlige midler.
Ingen penger
Men i regjeringens budsjettforslag for neste år er det ikke satt av penger. I stedet vurderer Fiskeri- og kystdepartementet om økte gebyrer kan gi inntekter til nytt utstyr, i tillegg til å dekke driftsutgiftene. I departementets budsjettdokument står det:
![]() |
| Statssekretær Vidar Ulriksen svarer ikke på spørsmål om regjeringens kolliderende miljømål. |
”I gjennomgangen av Kystverkets gebyrer vil det også bli sett på mulige løsninger for å finansiere utskifting av teknisk utstyr på trafikksentralene.”
– Et forslag vil bli sendt på høring i løpet av våren, og vi skal konkludere i løpet av neste år, sier statssekretær Ulriksen til Teknisk Ukeblad.
Hvor stor økningen i gebyr blir, vet han ikke. En kombinasjonsløsning med økte gebyrer og statlige bevilgninger kan også være en aktuell løsning.
Miljøkollisjon
Økte gebyrer går på tvers av regjeringens miljømål om å få mer av godstransporten på vei over til sjø. I Soria Moria-erklæringen varsles det om en ”samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransporten, slik at denne får like konkurransevilkår med landtransport. Målet er at mer gods skal fraktes sjøveien.”
Teknisk Ukeblad har gjort flere henvendelser til Ulriksen og informasjonsavdelingen i departementet på telefon og e-post med spørsmål om å utdype denne problemstillingen. I løpet av seks dager frem til trykking er det ikke kommet noe svar.
Reagerer på kollisjon
Naturvernforbundet mener statlige penger kan løse gebyrfloken med å bevilge penger til trafikksentralene.
![]() |
| Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken tar radarsvikten til Stortinget. |
– I kjølvannet av Server-ulykken burde myndighetene ha tatt et større grep i forhold til trafikksentralene, selv om det ikke var en svikt her som var årsak til dette forliset, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
Han ser to problemer med å øke gebyrene for å skaffe penger til nye radarer.
– Her settes målet om økte inntekter for tryggere skipsfart opp mot målet om å flytte godstransport fra vei til sjø. Og når hele saken flyttes over i Nasjonal transportplan, blir spørsmålet om investeringene forsinket, sier Haltbrekken.
Del på Facebook:
Nedslitte trafikksentraler
- Kystverkets nye IT-systemer er avhengig av radaranlegg som er nedslitte og ofte ute av drift.
- Løsningen C-Skope fra Kongsberg Norcontrol IT samler informasjon fra radar og automatisk identifikasjonssystem (AIS) på ett kart. Et operatørstøttesystem fra Ergo Group samler informasjon om alle skip i området i en meldingssentral.
- Mangel på reservedeler gjør reparasjoner vanskelige, tidkrevende og kostbare.
- Fedje trafikksentral i Hordaland advarer om at de leder oljetrafikken i blinde gjennom leia ved Mongstad og Sture.
- Etterslepet i investeringer ved Kystverkets trafikksentraler er på 120 millioner kroner.
- Sentralene trenger 25 millioner kroner årlig de neste fem årene for å komme opp på det Kystverket oppfatter som akseptabelt nivå.
- Investeringer finansieres over statsbudsjettet, men så langt er det ikke satt av noen penger.
- Driften finansieres med gebyrer fra skipstrafikken.
– Vi får skru sammen det vi har
Kystverket må bare godta at radarene ikke blir byttet ut neste år.
– Vi hadde et driftsavbrudd for kort tid siden, da en radar sluttet å fungere. Men vi klarte da å skru utstyret i hop og få det til å fungere, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen hos Kystverket.
Gebyrer kan være en løsning, kommenterer Dimmen.
– Hvordan reagerer du på at det ikke bevilges penger til å skifte ut nedslitt radarutstyr i 2009?
– Det må vi bare ta til etterretning. Vi kan ikke gjøre noe med det.


Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!















