Tror ikke på eID i 2009
Løsninger for elektronisk ID vil være på plass i 2009, sa Heidi Grande Røys i går.
– Hun kunne gjerne sagt 2010, i hvert fall, sier DIFI-direktør Hans-Christian Holte.
Av Leif Hamnes Publisert: 25.09.2008 kl. 10:59
Fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) fastslår at arbeidet med elektronisk ID er blitt departementets kanskje aller viktigste oppgave i tiden som kommer.
Les også: Riksrevisjonen: – FAD mangler makt
– Dette er ingen budsjettlekkasje, men mye tyder på at dette arbeidet får høy prioritet, sa Grande Røys i sitt foredrag på første dag av IT-tinget i Tønsberg.
Optimistisk
I april fikk det nyopprettede "IT-direktoratet" DIFI ansvaret for utviklingen av en egen offentlig eSignatur-løsning, i tillegg til etablerte private aktører som BankID og Buypass.
Les også: Knekket BankID – igjen
Innbruddstyven skal sikre bankene
Denne skal kunne brukes som sikker innlogging til alle offentlige tjenester, eksempelvis på portalene MinSide, Skatteetaten og Norge.no. Teknologien skal deretter innlemmes det såkalte Borgerkortet.
Les også: Én kode med nytt borgerkort
– Her vil det komme løsninger i løpet av 2009, sa Grande Røys i foredraget, og gjentok dermed framdriftsmålene fra da det såkalte samtrafikknavet ble lansert april (se faktaboks).
DIFI: – Vi pleier å være samkjørte
2009-tallet på statsrådens foredragsfoil satte derimot en liten støkk i mannen som har ansvaret for å få gjennomført det hele, DIFI-direktør Hans-Christian Holte.
– Vi pleier å være samkjørte i slike sammenhenger, så jeg stusset litt. Det kunne godt stått 2010, i hvert fall, sa Holte i sitt foredrag like etterpå.
Tåler ikke ny fiasko
Hastverk er lastverk, og spesielt i denne saken hvor tilbakeslagene har vært mange, mener Holte.
Les også: Grande Røys lover større tempo i eID-arbeidet
– Det som synes helt klart, er at vi ikke tåler at prosjektet stanser opp en gang til, sier Holte.
Forskjellige tidsfrister
Mens fornyingsministeren føler resultatpresset sterkere jo nærmere vi kommer valget i 2009, håper Holte på aksept for at offentlige IT-prosjekter krever tid.
Han gjorde det samtidig klart at også DIFI som institusjon lever på lånt tid om det ikke oppnås konkrete resultater.
– Om jeg står her om fem år og ikke kan vise til konkrete resultater, kan vi fastslå at DIFI var en flopp, sier Holte.
Del på Facebook:
Veien mot offentlig eID i Norge
Mai 2002:
«Standardbaserte elektroniske signaturer skal kunne være i allmenn bruk innen utgangen av 2005», uttaler Bondevik II-regjeringen i eNorge 2005-planen.
Juni 2002:
Nasjonalt PKI Forum legger fram en strategi for e-signatur og eID i Norge. Den leder fram mot det såkalte SEID-prosjektet.
Oktober 2003:
SEID-prosjektet starter. Private PKI-leverandører skal lage standarder for eSignatur og eID i Norge.
Juli 2004:
En «nasjonal standard for digitale sertifikater for personer og virksomheter etablert i Norge» er snart i havn, konkluderer IT-minister Morten A. Meyer (H).
Februar 2005:
En strategi for offentlig PKI-bruk settes i gang, utarbeidet av kommuner og store statlige etater. En offentlig sikkerhetsportal skal bl.a. komme i løpet av 2006.
Juni 2005:
SEID-prosjektet avsluttes, etter flere forsinkelser. Resultatet er til slutt tre standarder til ulik bruk, med tre sikkerhetsnivåer: «person høyt», «person standard» og «virksomhet».
Juli 2005:
BBS (Bankenes Betalingssentral) og Brønnøysundregistrene inngår rammeavtale om eID til sikkerhetsportalen for det vi i dag kjenner som MinSide. BBS skal være totalleverandør, mens de ulike PKI-tilbydere vil være underleverandører til BBS.
31. desember 2005:
MinSide skulle etter planen vært realisert, med offentlig eID-løsning.
Mars 2006:
MinSide utsettes på ubestemt tid av fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV).
Juni 2006: Avtalen mellom Brønnøysundregistrene og BBS sies opp. I stedet satser Grande Røys på en midlertidig sikkerhetsløsning for å få MinSide til å fungere uten å måtte vente på eID.
Desember 2006:
MinSide lanseres. Innloggingen skjer med PIN-koder du enten henter fra skattekortet eller bestiller direkte fra portalen.
Mai 2007:
Heidi Grande Røys varsler opprettelsen av et eget IT-direktorat.
Oktober 2007:
Regjeringen setter av 20 millioner kroner til å utvikle en felles offentlig eID fra bunnen. Bransjen reagerer, og mener f.eks. den eksisterende BankID er godt nok
November 2007:
Professor Kjell Jørgen Hole ved Universitetet i Bergen og hans studenter går for første av flere ganger ut med at de har brutt gjennom sikkerheten til BankID.
Januar 2008:
Det varslete IT-direktoratet, eller DIFI, starter sin virksomhet.
April 2008:
Heidi Grande Røys lanserer «samtrafikknavet», der offentlige og private eID-leverandører likestilles så lenge de tilfredsstiller tekniske krav.
Hun varsler samtidig at det såkalte Borgerkortet vil være klart i løpet av 2009. DIFI får ansvar for så vel navet som utviklingen av en felles eID-løsning.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
