Bare de seneste to årene vet Flagstad om minst 15 virksomheter som helt eller delvis flytter virksomheten til Sverige.

– Den enorme riften om norske IT-folk med spesialkompetanse har bidratt til at lønnsnivået i Sverige nå ligger omtrent 20 prosent under det norske – med unntak av lederlønninger, hvor svenskene generelt ligger høyere, sier Kjell Flagstad, leder i IT-forbundet.

Kjøpes opp, flyttes ut

Flagstad har registrert at utflaggingen ofte skjer på én av to måter:

• Et i utgangspunktet svensk firma har lager, service- og salgsavdeling i Norge. Lavere lønnskostnader, sentraliseringsgevinster, samt relativt overkommelige merkostnader for frakt, gjør det totalt sett lønnsomt å hente tjenestene tilbake til Sverige.
• En i utgangspunktet norsk gründerbedrift med 25-30 ansatte kjøpes opp av en svensk aktør. Virksomheten flyttes til Sverige, der nøkkelpersonell er vesentlig billigere og mer tilgjengelig.

Storoppkjøpere

Et kjent eksempel på det første er svenske Scribona, som i disse dager fører forhandlinger om i hvor stor grad virksomheten i Norge skal strippes ned. At det blir kutt, er hevet over tvil.

Norsik, som produserer bank- og ID-kort med egenutviklet teknologi, illustrerer det andre scenarioet: En norsk gründerbedrift som kjøpes opp av et svensk selskap – og flytter virksomheten over grensen.

– Det er en pussig utvikling. På IT-fronten er Sverige storoppkjøpere. Sett fra firmaenes ståsted har jeg forståelse for problematikken, prioriteringen og framgangsmåten. Men dette er et problem for Norge, sier Flagstad til Teknisk Ukeblad.

Teknologien forsvinner

Det er ikke bare når norske flaggskip som Trolltech og Fast får utenlandske eiere, at bransjen bør være bekymret over teknologien som forlater landet, påpeker han.

– Den samme utviklingen skjer i de noe mindre bedriftene. Vi mister arbeidsplasser, og vi mister ikke minst norskutviklet teknologi, etterspurt kompetanse – og muligheten for å videreutvikle ideene til produkter og verdiskaping i Norge, sier Flagstad.

Rammer de eldste

Et biprodukt av utviklingen er at norske arbeidstakere i alderen 50-55 år ofte blir overflødige i omorganiseringen, noe IT-forbundet er svært opptatt av.

– Ofte er det nettopp i denne aldersgruppen kuttene rammer, og da er det ikke like enkelt å hoppe over til noe nytt, slik man kanskje ellers skulle anta. Bransjen er i dag forbløffende lite villig til å gi disse opplæring og en ny sjanse – til tross for at de er lojale, erfarne, høykompetente og har minst ti gode år foran seg i arbeidslivet, sier han.

Gründer-bønn

Flagstad gjentar at han ikke bebreider valgene verken de svenske oppkjøperne eller de norske gründerbedriftene tar.

– Men jeg håper at flere gründere ser verdien av at teknologien de har vært med på å utvikle, ikke forlater landet. Enten ved å legge inn klausuler om at bedriften forblir i Norge i salgskontrakten, eller ved å takke nei til oppkjøp, sier han.