Jordskjelvet vest for Sumatra i Indonesia satte enorme vannmasser i bevegelse. På vei mot India passerte bølgen havdyp på 4000 meter. Hastigheten på vannmassen/bølgen kom op i 700 kilometer i timen. ILL: ICG/Heidi Bredesen

Tsunamien som rammet Sørøstasia ble forårsaket av et voldsomt undersjøisk jordskjelv som resulterte i en 1200 km lang forkastning.

Forkastningen var en heving av sjøbunnen på bare noen få meter. Resultatet ble en bølge som tilsvarer deformasjonen til havbunnen.

Slike bølger brer seg ut i stor hastighet. Jo større havdypet er jo raskere beveger bølgen seg; farten v=kvadratoten av gh, der g er tyngdens akselerasjon 9,81m/s² og h er vanndypet.

Vest mot India passerte bølgen havdyp på rundt 4000 meter og fikk en hastighet på opptil 700 km/t. Den opprinnelige bølgen ble splittet opp og ble til flere bølger.

Når bølgen så møter grunnere vann, kortes bølgelengden ned, mens bølgehøyden øker kraftig. Vi får en slags oppstukingseffekt.

Sank og steg

På grunn av at deler av havbunnen sank som en del av forkastningen, trakk havet seg tilbake.

Dette fenomenet har mange øyenvitner etter katastrofen i Asia fortalt om i ettertid. På den andre siden hvor havbunnen heves, vil det mortsatte skje.

Selv om bølgehøyden i åpent hav bare er noen få meter, blir det som kalles oppskyllingshøyden mye høyere og bølgen kan nå svært langt inn på land når terrenget er slakt.

Selv om det ofte er like høye bølger i området til vanlig, var det den flere kilometer lange bølgelengden som skapte de store ødeleggelsene langs strendene i Sørøstasia. Den beste sammenlikningen er et kortvarig tidevann hvor vannet stiger flere meter på få minutter.

Det sikreste forvarsel om en tsunami, er rystelser fra jordskjelv eller uvanlige bevegelser i havet.

Kilde: Carl Harbitz, ICG