Vanskelig beredskap mot oljesøl

Vår lange, værharde kyst er svært krevende å beskytte med sine tusenvis av viker, skjær, rike marine liv og hundretusenvis av sjøfugl.

Langs denne kysten er det til dels stor skipstrafikk, og mange steder er skipsleia inn til havnene svært trang. Det setter store krav til beredskap og kunnskap om å bekjempe oljeutslipp.

Forlis verst

De siste 30 årene har det forkommet ett større oljeutslipp fra norsk sokkel. Det var Bravo-ulykken i april 1977.

Olje herfra nådde aldri land. Den ble løst opp i havet av seg selv.

De tilfellene av akutt oljeforurensing som har forekommet, er enten på grunn av forlis, eller lekkasjer fra tankanlegg på land.

Kommunalt ansvar

For at ikke alle kommuner skal investere i fulle beredskapsorganisasjoner og utstyr, er det opprette 34 interkommunale utvalg landet over som skal håndtere beredskapen ved akutte forurensinger.

Disse utvalgene er førstelinjetjenesten ved akutte forurensinger. De kan kalle på den statlige beredskapen ved behov.

Ved ekstra store utslipp overtar de statlige myndighetene ansvaret.

Statlig ansvar

Den statlige beredskapen organisert under Kystverket, er en tilleggsbeskyttelse som er rettet inn mot fare for eller for å bekjempe større tilfeller av skipsforurensinger og ukjente kilder.

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensing, herunder statens aksjonsorganisasjon.

Dersom et akutt utslipp bekjempes av ansvarlig forurenser eller kommunal beredskap, vil Kystverket innta en tilsynsfunksjon.

Her finnes utstyr:

I alt 15 statlige depoter for oljevernutstyr finnes kysten rundt. Disse inneholder til sammen:

• Ca. 9000 meter oljelenser for bruk i skjermet farvann.
• Ca. 22 000 meter oljelenser for kystfarvann.
• Ca. 10 000 meter oljelenser for bruk i åpent hav.
• Om lag 100 innretninger (oljeopptakere og pumper) for opptak av olje fra sjøen.
• Personlig bekledning for om lag 1000 personer.
• Strandrensingsmateriell, lysutstyr, mindre båter mmm.

Kystverket disponerer fire egne spesialfartøyer for transport og bekjempelse av oljesøl, herunder opptaksutsyr.

Skipsberedskap

I tillegg har Kystverket inngått avtaler med Kystvakten og Sivilforsvaret om felles bruk av ressurser og utplassert oljevernutstyr på åtte kystvaktfartøy.

De fire nye kystvaktfartøyene av Nornen-klassen som danner den indre Kystvakten har alle oljevernutstyr tilgjengelig.

I tillegg kan det leies inn utstyr fra private som oljeindustriens oljevernorganisasjon Nofo.

Utstyr

Oljesølet begrenses ved bruk av oljelenser. Kystverket har testbassenger i Horten hvor disse testes ut.

Både forsøk og erfaring viser at dersom bølgehøyden går over tre meter, har oljelenser begrenset effekt. Årsaken er at oljen i større bølger piskes ned i vannet.

De vanligste oljeustslippet som synes er bunkersolje. Når denne kommer på sjøen, blir den som en tykk grøt og danner etter hvert klumper fordi de lette komponentene er flyktige og fordamper. Oljen samles opp ved en skimmer.

Sugetau

Det finnes flere løsninger, men den mest vanlige er at oljen løftes opp i fartøy ved hjelp av lange, frynsede tau, som oljen kleber seg til og som klemmes av i lagertank.

Det er også mulig å pumpe olje opp. For lettere olje kan det brukes bark, som suger oljen til seg og som letter arbeidet med å fjerne olje fra vannflaten.

Løses opp i havet

Olje er et naturprodukt. Havet selv renser det meste av utslippene ved at olje brytes ned i ørsmå dråper, som igjen spises av bakterier som er det lavetse trinnet i næringskjeden.

For å hjepe naturen er det utviklet kjemikalier, dispergeringsstoffer, som løser opp olje på overflaten. Disse kjemikaliene ligner såpe. Når de ønskes brukt, må det det foreligge tillatelse fra Statens Forurensingstilsyn.