• HOVEDSENDER:Over hele Norge finnes det 430 sendere som distribuerer alle de fem MUX-ene i det digitale bakkenettet. Dette er senderen på Jonsknuten. Foto: NTV

  • BARE NRK:Fog at fleste mulig skal kunne ta inn NRKs digitale sendinger finnes det rundt 600 såkalte skyggenettsendere. Foto: NTV

Bakkenettet

Det digitale bakkenettet har overtatt for det analoge som nå synger sin svanesang.

annonse:
annonse:
annonse:
Dividende
  • Det pågår en politisk kamp om den frigjorte delen av UHF-båndet, det vil si frekvensene fra 790 til 862 MHz.
  • Mens kringkasterne med NTV i spissen vil ha dem til å utvide bakkenettet vil telebransjen ha den for til mobilt bredbånd.
  • Slike frekvenser kalles ofte for indrefileten fordi de har så lang utbredelse.
  • For et land som Norge vil det bety at det er mulig å bygge ut et 4G datanett basert på LTE-teknologi med relativt få sendere.
  • Teleselskapene hevder at dette er den eneste muligheten til å få skikkelig mobilt bredbånd ut til områder med lav befolkningstetthet.
  • I de land hvor avgjørelsen er fattet har teleselskapene fått dividenden.


Sentralisert nett
  • Det norske bakkenettet er et såkalt sentralisert nett hvor alle de lokale programmene først overføres til Oslo og så sendes alt ut herfra til resten av landet.
  • Det gjør at nettet er høyt automatisert og driftssikkert.
  • Signalene går på fiberlinjer til regionale portaler hvor innholdet tilpasses med lokale sendinger og så overføres det via radiolinjer til alle hovedsendere og mindre sendere.
  • Senderne i satellittskyggenettet mates enten med RF-signaler fra basisnettet, eller via satellitt.

Les også:

Over det meste av verden har de gamle analoge TV-sendingene blitt slokket til fordel for digitale sendinger.

I de nordlige delene av Norge blir det sendt analog TV ut året, og her benyttes både deler av VHF-båndet i området mellom 200 og 300 MHz og deler av UHF-båndet fra 470 til 862 MHz til dette.

I gang overalt

Det nye digitale bakkenettet er nå skrudd på i hele landet og bruker frekvensområdet fra 470 til 790 MHz. Altså mindre enn det som ble benyttet til den analoge TV-distribusjonen.

På dette området er det etablert tre såkalte signalpakker, eller multiplekser – MUX-er. Hver av MUX-ene har kapasitet på 22,12 Mbit/s.

Til sammen er bruttobitraten på 66,36 Mbit/s, som gir en netto på rundt 60 Mbit/s som brukes på TV og radio. Resten forsvinner til signalering, EPG og krypteringskoder.

Når den analoge slokkingen er gjennomført ved årsskiftet, vil frekvensene som brukes til dette bli frigjort.

Til sommeren neste år startes de to siste MUX-ene i bakkenettet opp og øker nettokapasiteten til rundt 100 Mbit/s.

Til sammenlikning har moderne kabelnett en kapasitet på 5 Gbit/s og mer kommer med innføring av ny teknologi.

Begrensninger

Hver av MUX-ene bruker den samme båndbredden som en tradisjonell analog TV-kanal; rundt 8 MHz.

Så kan man lure på hvorfor det trengs et frekvensspekter på 320 MHz til å overføre noe som til sammen bruker bare 40 MHz.

Forklaringen ligger blant annet i at et område der flere sendere kan sende på samme frekvens er begrenset til en radius på ca. 36 km fra hovedsenderen.

Arealet er begrenset av beskyttelsesintervall, et såkalt guardintervall, som gjør at flere sendere ikke interfererer med hverandre når signalet når mottaksantennen til ulike tider.

Man kan tenke på dette lille tidsintervallet som et mellomrom mellom symbolene i datastrømmen, slik at to ulike symboler ikke overlapper hverandre når ett av dem når antennen med tidsforsinkelse.

Siden det er grenser for hvor stort fysisk areal guardintervallene kan beskytte, må man skifte frekvens i naboområdene og således benytte flere frekvenskanaler for å oppnå riksdekning av et multipleks.

Men det viktigste er at i tillegg må vi ta hensyn til nabolandenes bakkesendinger, faktisk helt ned til landene på kontinentet.



Kompresjon

Den politiske behandlingen av bakkenettet gjorde at vi kom sent i gang med utbyggingen her i landet, og det ga både positive og negative utslag.

Det positive var at mens vi ventet, modnet den nye mpeg-4- teknologien og ble tilgjengelig i mottakerbokser.

Mpeg-4 er en mye mer effektiv teknologi for å komprimere videosignaler og gjør at det blir plass til flere kanaler, eller kanaler med bedre kvalitet på den samme bitraten.

All HD-TV blir også distribuert på mpeg-4, og det gjør at alle norske mottakerbokser er forberedt for HD.

Problemet med den sene starten var at andre plattformer som satellitt og kabel som allerede var digitale, fikk bedre tid til å utbre seg, og det krympet markedet for bakkenettet.

Det er ventet at mpeg-4 vil fortsette å utvikle seg og bidra til en viss kapasitetsøkning i bakkenettet.

Utnytter kapasiteten

En annen måte som bidrar til å utnytte kapasiteten i bakkenettet best mulig er måten MUX-ene virker på.

MUX-ens rolle er å pakke sammen et antall kanaler og tjenester i en bitstrøm. Men siden innholdet i hver TV-kanal varierer kontinuerlig, analyseres bitratebehovet til hver kanal kontinuerlig.

En fotballkamp krever høy bitrate for å opprettholde kvaliteten, mens en nyhetsoppleser (talking head) krever lite.

Derfor brukes en teknikk som kalles statistisk multipleksing som kontinuerlig fordeler kapasitet dit den trengs mest.

I fremtiden kan det også bli mulig å fordele kapasitet mellom de ulike MUX-ene, og det vil ytterligere øke kapasiteten.

Kostbart

Med lav befolkningstetthet, stort areal og vanskelig topografi er Norge på langt nær noe ideelt land for utbygging av telekommunikasjon.

I Danmark har bakkenettet 20 hovedsendere, mens vi har 42 hovedsendere og 388 mindre sendere.

I NTVs konsesjon er det et krav om at 95 prosent av befolkningen skal kunne ta imot sendingene. Resten skulle dekkes av satellittsendinger.

De siste rundt 5 200 husstander, eller 0,25 prosent, som ikke kunne ta imot hovedsenderne til bakkenettet og som lå i satellittskygge skulle dekkes av det såkalte skyggenettet.

Disse dekkes av rundt 600 skyggenettsendere, og de fleste får bare NRKs signaler.



Ny teknologi

Samtidig er dividendefrekvensene også den eneste muligheten til å gi bakkenettet et skikkelig kapasitetsløft.

Og minst like viktig; en utvidelse gjør det mulig å innføre ny sendeteknologi. Bakkenettet er basert på DVB-T – Digital Video Broadcasting –Terrestrial.

Nå utvikles neste generasjon, kalt T2, som betyr betydelig økt kapasitet kanskje opp til over 30 Mbit/s i netto.

Hvis bakkenettet tilbys dividenden, vil det kunne etableres to nye MUX-er, og de vil bli utstyrt med T2.

Den økte kapasiteten som bare kan tas imot av dem som har nye mottakerbokser vil lokke kundene over og gjøre det enklere å foreta et teknologiskifte til T2 i fremtiden.

Med 7 MUX-er med T2-teknologi vil bakkenettet få mer enn dobbelt så stor kapasitet som i dag.

Kompromiss?

En norsk kompromissløsning er å gi NTV konsesjon på frekvensene opp til 806 MHz og de resterende 56 MHz til telebransjen.

Sammen med ubrukte frekvenser under 790 MHz vil dette kanskje være nok til å etablere MUX 6.

Samferdselsdepartementet arbeider nå med spørsmålet om hvordan dividenden skal fordeles.

Les også:

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook