Bilde fra Ingeniørforlaget
TESTMØLLE: Med en navhøyde på 85 meter og en turbindiameter på 90 meter ruver vindkraftturbinen fra ScanWind godt på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Se prinsippskisse for turbinhus under artikkelen. Foto: KNUT STRØM

Med vind i vingene

Stadig større vindturbiner popper opp i Norge. For noen år siden var de største vindturbinene på 600 kW. I dag er det mulig å bygge vindturbiner på 5 MW.

Den norske vindturbinprodusenten, ScanWind, leverer vindturbiner på 3 MW, noe som for få år siden fremdeles bare var på forsøksstadiet. Disse vindturbinene har 70-80 meter høye tårn og en rotordiameter på 90 meter. Gjennomsnittlig størrelse på installerte aggregater i verden i fjor, var 1,3 MW. Foreløpig finnes det under 10 forsøksaggregater på 4,5 - 5 MW. ScanWind har imidlertid planer om bygging av en vindturbin på 5 MW om kort tid. Da vil tårnet bli på 75 meter og rotoren 105 meter diameter.

Horisontalakslede vindturbiner er i dag det mest vanlige. De består av tårn, maskinhus (nacelle) og vinger. Maskinhuset kan vris etter vindens retning, enten ved hjelp av elektriske motorer eller ved hjelp av vinden. Vingene på en vindturbin er utformet aerodynamisk, slik at de utnytter løftkraften som oppstår når luften stryker over vingeprofilen. Det oppstår et undertrykk på den ene siden, og et overtrykk på den andre.

Effektredusering

Når vindhastigheten kommer over 12-15 m/s er effekten høyere enn det generatoren normalt er konstruert for å ta i mot. Vindturbinen har da et system for å redusere effekten som rotoren genererer. Ett eksempel er stall regulering. Dette systemet utnytter aerodynamikken til vingen slik at løftet avtar og effekten reduseres av seg selv ved høye angrepsvinkler. Ett annet system er pitch regulering, som har vridbare vinger.

Generatorene i vindturbiner er forskjellig fra andre generatorer som er tilkoblet strømnettet. En av grunnene er at denne generatortypen er tilpasset en effektkilde, vindturbinens rotor, som leverer varierende mekanisk effekt. Vindturbiner kan bygges med enten synkrone eller asynkrone generatorer og med forskjellige former for direkte og indirekte nettilslutning.

Med eller uten gir?
Det finnes vindturbiner med og uten gir, og de lærde strides om hva som er best. Giret monteres for å oppnå høyere turtall på generatoren enn det vindturbinen roterer med, men krever stort vedlikehold.

– Gir mellom turbin og generator representerer den komponenten som oftest fører til havari på vindturbiner. Dessuten blir belastningen på giret større dess større aggregatene er i effekt, forteller administrerende direktør Torolf Pettersen i ScanWind. Produsenten tilbyr ett aggregat uten gir, og ett med. Disse to aggregatene kommer ut med samme kostnad totalt sett. Det direktedrevne aggregatet krever minimalt med vedlikehold, mens giraggregatet krever årlig vedlikehold, skifte av olje og systematisk inspeksjon.

Hva skjer når vinden blir for sterk?

Vindturbinene stopper ved høy vind. Det typiske er at de stopper ved 25 m/s, mens andre produserer ned og stopper ved 30 m/s. Når vindhastigheten øker, øker produksjonen opp til 10/15 m/s. Over dette nivået er produksjonen konstant, men den mekaniske belastningen øker. Når vindturbinen stoppes, reduseres den mekaniske belastningen. Årsaken til dette er at når turbinen roterer, virker de tre bladene som en vegg, mens når den står stille virker turbinen mer som et stort tårn i forhold til vinden.

Kilder: Windpower.org, NVE

Vindmølle eller vindturbin?
Vindmøller ble opprinnelig brukt til å male korn. I dag brukes ikke lenger vindmøllefunksjonen, dermed er den korrekte betegnelsen vindturbin.


Del på Facebook:

Les også:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

Om vindkraft

Ved utgangen av 2004 var det installert rundt 160 MW vindkraft i Norge. Dette utgjør en produksjon på ca. 0,48 TWh.
Per i dag er det gitt konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på  1100 MW. Hvis alle disse prosjektene blir realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på  3 TWh/år.
Globalt har installert effekt økt fra 2500 MW i 1992 til over 40.000 i 2004, noe som tilsvarer en årlig vekst på  30 prosent. Over 75 prosent av denne kapasiteten er installert i Europa.
Gode vindkraftprosjekter i Norge har i dag en produksjonskostnad på rundt 30 øre/kWh.
(Kilde: NVE)

Bryter mot teknologifronten

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) var tidlig ute med å satse på vindkraft, og har også investert i produsenten ScanWind. – Vi har fokus på så store maskiner som mulig for å få mest mulig ut av arealet. Når man øker fra 2 til 3 MW per turbin, øker produksjonen med 25-30 prosent på tilsvarende landareal, forteller fagansvarlig Kurt Benonisen i NTE. Utfordringen er at selskapet hele tiden bryter mot teknologifronten. – Vi tar i bruk de største vindturbinene som er bygget. Skulle vi hatt utprøvd teknologi måtte vi gått ned på ytelsen per enhet, og fått mindre produksjon, sier han. Forsøk selskapet har gjort, gjør at han likevel er trygg på teknologien. Benonisen er ikke i tvil om at vindturbiner på 5 MW er fullt mulig å få til. – Vingene vil bli over 50 meter, og det fordrer at man har en lokalitet der utstyret kommer frem. Det kan bli en utfordring med transport og montasje. Dessuten er det en utfordring å holde kostnadene per kilowattime nede. Fysisk er det ikke vanskelig å produsere slike enheter, men man må ha kostnadssiden med seg, sier han.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Stein Jarle Olsen

En kraftpakke av de sjeldne

Holder Sonys nye håndholdte mål? Vi har testet Playstation Vita

Mattenøtt: Klarer du denne?

Illustrasjonsfoto: Colourbox Trim de små grå med ukens noe innfløkte problem. Les mer

– Strømprisen like viktig som bensinprisen i USA

Foto: Håkon Jacobsen Nordmenn har samme forhold til strømprisen som amerikanerne har til bensinprisen, mener energiminister Ola Borten Moe. Les mer


– Norge har et forsprang på flytende vind

Foto: Øyvind Hagen/Statoil Flytende vindkraftverk vil slå igjennom i løpet av et par år, tror DNV-topp. Statoil søker nå konsesjon for Hywind-park i USA. Les mer

Skal lage bedre skipsmotorer

Foto: Wärtsilä Verdens to mest dominerende skipsmotorprodusenter får 17 millioner euro til å utvikle enda bedre motorer. Les mer

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Solid fra Kongsberg

Foto: KDA Kongsberg-gruppen fikk et driftsoverskudd på 2,1 milliarder fra en omsetning på 15,1 milliarder i 2011. Les mer




Vis flere stillinger

Teknisk Ukeblads nyhetsbrev

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Ny hytte for 62000 kroner

Foto: markus-zimmermann.com Prefabrikert mikrohus tilgjengelig for alle.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.