Med vind i vingene
Stadig større vindturbiner popper opp i Norge. For noen år siden var de største vindturbinene på 600 kW. I dag er det mulig å bygge vindturbiner på 5 MW.
Av Camilla Aadland Publisert: 04.03.2005 kl. 08:00
Den norske vindturbinprodusenten, ScanWind, leverer vindturbiner på 3 MW, noe som for få år siden fremdeles bare var på forsøksstadiet. Disse vindturbinene har 70-80 meter høye tårn og en rotordiameter på 90 meter. Gjennomsnittlig størrelse på installerte aggregater i verden i fjor, var 1,3 MW. Foreløpig finnes det under 10 forsøksaggregater på 4,5 - 5 MW. ScanWind har imidlertid planer om bygging av en vindturbin på 5 MW om kort tid. Da vil tårnet bli på 75 meter og rotoren 105 meter diameter.
Horisontalakslede vindturbiner er i dag det mest vanlige. De består av tårn, maskinhus (nacelle) og vinger. Maskinhuset kan vris etter vindens retning, enten ved hjelp av elektriske motorer eller ved hjelp av vinden. Vingene på en vindturbin er utformet aerodynamisk, slik at de utnytter løftkraften som oppstår når luften stryker over vingeprofilen. Det oppstår et undertrykk på den ene siden, og et overtrykk på den andre.
Effektredusering
Når vindhastigheten kommer over 12-15 m/s er effekten høyere enn det generatoren normalt er konstruert for å ta i mot. Vindturbinen har da et system for å redusere effekten som rotoren genererer. Ett eksempel er stall regulering. Dette systemet utnytter aerodynamikken til vingen slik at løftet avtar og effekten reduseres av seg selv ved høye angrepsvinkler. Ett annet system er pitch regulering, som har vridbare vinger.
Generatorene i vindturbiner er forskjellig fra andre generatorer som er tilkoblet strømnettet. En av grunnene er at denne generatortypen er tilpasset en effektkilde, vindturbinens rotor, som leverer varierende mekanisk effekt. Vindturbiner kan bygges med enten synkrone eller asynkrone generatorer og med forskjellige former for direkte og indirekte nettilslutning.
Med eller uten gir?
Det finnes vindturbiner med og uten gir, og de lærde strides om hva som er
best. Giret monteres for å oppnå høyere turtall på generatoren enn det
vindturbinen roterer med, men krever stort vedlikehold.
– Gir mellom turbin og generator representerer den komponenten som oftest fører til havari på vindturbiner. Dessuten blir belastningen på giret større dess større aggregatene er i effekt, forteller administrerende direktør Torolf Pettersen i ScanWind. Produsenten tilbyr ett aggregat uten gir, og ett med. Disse to aggregatene kommer ut med samme kostnad totalt sett. Det direktedrevne aggregatet krever minimalt med vedlikehold, mens giraggregatet krever årlig vedlikehold, skifte av olje og systematisk inspeksjon.
Hva skjer når vinden blir for sterk?
Vindturbinene stopper ved høy vind. Det typiske er at de stopper ved 25 m/s, mens andre produserer ned og stopper ved 30 m/s. Når vindhastigheten øker, øker produksjonen opp til 10/15 m/s. Over dette nivået er produksjonen konstant, men den mekaniske belastningen øker. Når vindturbinen stoppes, reduseres den mekaniske belastningen. Årsaken til dette er at når turbinen roterer, virker de tre bladene som en vegg, mens når den står stille virker turbinen mer som et stort tårn i forhold til vinden.
Kilder: Windpower.org, NVE
|
Vindmølle eller vindturbin? |
Del på Facebook:
Om vindkraft
Ved utgangen av 2004 var det installert rundt 160 MW vindkraft i Norge.
Dette utgjør en produksjon på ca. 0,48 TWh.
Per i dag er det
gitt konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på 1100 MW.
Hvis alle disse prosjektene blir realisert, vil de til sammen utgjøre en
produksjon på 3 TWh/år.
Globalt har installert effekt
økt fra 2500 MW i 1992 til over 40.000 i 2004, noe som tilsvarer en årlig
vekst på 30 prosent. Over 75 prosent av denne kapasiteten er installert i
Europa.
Gode vindkraftprosjekter i Norge har i dag en
produksjonskostnad på rundt 30 øre/kWh.
(Kilde: NVE)
Bryter mot teknologifronten
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) var tidlig ute med å satse på vindkraft, og har også investert i produsenten ScanWind. – Vi har fokus på så store maskiner som mulig for å få mest mulig ut av arealet. Når man øker fra 2 til 3 MW per turbin, øker produksjonen med 25-30 prosent på tilsvarende landareal, forteller fagansvarlig Kurt Benonisen i NTE. Utfordringen er at selskapet hele tiden bryter mot teknologifronten. – Vi tar i bruk de største vindturbinene som er bygget. Skulle vi hatt utprøvd teknologi måtte vi gått ned på ytelsen per enhet, og fått mindre produksjon, sier han. Forsøk selskapet har gjort, gjør at han likevel er trygg på teknologien. Benonisen er ikke i tvil om at vindturbiner på 5 MW er fullt mulig å få til. – Vingene vil bli over 50 meter, og det fordrer at man har en lokalitet der utstyret kommer frem. Det kan bli en utfordring med transport og montasje. Dessuten er det en utfordring å holde kostnadene per kilowattime nede. Fysisk er det ikke vanskelig å produsere slike enheter, men man må ha kostnadssiden med seg, sier han.



Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
















