Norge er godt forspent med titanressurser.

Gjennom den gigantiske forekomsten av ilmenitt i Hauge i Dalane og videreforedlingen til titanoksid ved Kronos Titan i Fredrikstad er vi en betydelig internasjonal aktør.

Norge har en av de største titanmalmreservene i verden og er helt dominerende i Europa.

Interessen for titan er veldig stor over hele verden, og metallet regnes som strategisk viktig.

Europa er nettoimportør av titan og titanoksider, og EU begynner å bli bekymret for leveransene. Svært mye industri er avhengig av slike råstoffer.

Titanhvitt

Det er hundre år siden man oppdaget de optiske egenskapene til titanoksid som har gjort mineralet så utbredt. I 1909 fikk professor P. Farup patent på bruk av titanoksid til pigment, og sammen med dr. G. Jebsen utviklet de metoder for fremstilling av såkalt titanhvitt fra titanoksid.

Frem til da, og for den saks skyld lenge etter, brukte man bly for å fremstille hvitt pigment, noe som Ikke er spesielt helsefremmende.

I dag er titanoksid helt dominerende som pigment og brukes i alt fra maling og farge til tannpasta og papir. Titanoksid er ikke giftig eller helseskadelig.

Selv om titanoksid er mørkt i vanlig kornstørrelse, skifter mineralet farge og blir kritthvitt når kornstørrelsen blir liten nok. Da har det større reflektivitet enn diamant.

Den årlige produksjonen av titanoksid er på rundt 6 millioner tonn. Norge står for rundt åtte prosent av denne produksjonen.

Det er fremdeles behovet for titanoksid som dominerer titanindustrien, og over 90 prosent brukes til dette formålet. Men den videre bearbeiding til titan i metallform får stadig større betydning.

Behovet for titan øker kraftig, spesielt i fly- og oljeindustrien, men andre industrier har også fått øynene opp for dette metallet.

Titan er mye mer syrefast enn såkalt syrefast stål og kan garantere minst 50 års holdbarhet, i stedet for 25 år som er vanlig med syrefast stål i dag.

Mineraler

I Norge har vi utvunnet titanoksid fra ilmenitt. Forekomsten som Titania driver har reserver på over 400 millioner tonn og er verdens største ilmenittforekomst. Det tas ut ca. 7 millioner tonn malm årlig ved Titania.

Ilmenitt har en kjemisk formel TiFeO₃. Det betyr at titanmetallet er bundet til både jern og oksygen, og derfor trengs det en kjemisk prosess for å fremstille rent titanoksid, TiO₂.

Selv om den langt største delen av verdens titanoksid kommer fra produksjon av ilmenitt, kommer også en del fra rutil. Rutil er et mineral som består av rent titanoksid og som derfor ikke har behov for den kostbare kjemiske behandlingen for å fjerne jernet i mineralet.

Dette har betydning for prisen, og mens ilmenitt har en verdi på rundt 500 kroner per tonn, oppnås det samme beløpet i dollar for rutil.

Norge har også veldig store forekomster av rutil. Den største forekomsten vi kjenner til ligger i Engebøfjellet inne i Førdefjorden.

Titanfjellet

Rutilforekomsten i Engebø er ideell på mange områder. For det første er den svært stor. Så langt er det konstatert rundt 380 millioner tonn malm. Av dette regnes rundt 200 millioner tonn å være utvinnbart, men slike anslag varierer med prisene.

Den malmførende strukturen fortsetter ned i dypet og er sannsynligvis vesentlig større. Titanet opptrer i bergarten eklogitt, som er valgt til en av Norges til «nasjonalbergarter». En fordel med forekomsten i Engebøfjellet er at den ikke inneholder radioaktive elementer som ellers ville skapt vanskeligheter i produksjonen.

Fordi forekomsten ligger ved sjøen, blir transportkostnadene små. I tillegg ligger den nært markedet i forhold til konkurrerende forekomster.

Eklogitten i Engebø inneholder også betydelige mengder granat. Det er et spesielt hardt mineral som benyttes til sandblåsing og som slipemiddel, og som kan bli et verdifullt biprodukt.

Titangruve

Det norske gruveselskapet Nordic Mining har planer om gruvedrift i Engebøfjellet. Hvis de får de nødvendige tillatelsene, kan det bli drift i løpet av 2013. Selskapet vil åpne et dagbrudd og ta ut mellom tre og fire millioner tonn malm årlig uten å endre formen på fjellet.

Det er nok malm til å drive dagbruddet i 15 år. Etter det vil de gå over til underjordsdrift og øke uttaket til mellom fire og seks millioner tonn.

Granatproduksjonen vil komme opp i rundt 100 000 tonn årlig. I tillegg kan det være aktuelt å eksportere en del gråberg som pukk på grunn av den korte veien til kaianlegget.

Det vil bli bygget oppredningsanlegg nede ved sjøen som kan produsere konsentrerte produkter. Avgangen er planlagt med et sjødeponi i den over 300 meter dype fjorden.

Siden avgangen er inert og er fri for tungmetaller, og bunnen i fjorden er helt flat og dekket av sedimenter fra istiden, ligger forholdene godt til rette for en slik løsning.

For å etablere gruven vil det bli investert mellom 1,5 og 2 milliarder kroner, og aktiviteten vil skape rundt 170 arbeidsplasser i minst 50 år fremover. Verdien av den årlige eksporten er beregnet til rundt 450 millioner kroner.