Abonnere –  Annonsere –  Løssalg –  Kontakt oss
Teknisk Ukeblad logo
  • TU.no
  • Bygg-anlegg
  • Energi
  • Industri
  • IT
  • Olje-gass
  • Miljø-klima
  • Motor
  • Forbruker
  • Jobb
TU.no Bygg-anlegg Energi Industri IT Olje-gass Miljø-klima Motor Forbruker Jobb

Slik styres gravemaskinen til siste centimeter

Gravemaskinene flytter tonnevis med stein – og plasserer dem med en nøyaktighet ned til en centimeter. Det hadde ikke gått uten amerikanske og russiske satellitter.

Av  Joachim Seehusen

Publisert: 6. mars 2007 kl. 08:00

  • Tips en venn
  • Twitter
Ditt navn
Mottakers epost

Moderne gravemaskiner ser ut som de alltid har gjort, de er store, tunge, grove og tilsynelatende unøyaktige. Men det er bare for de uinnvidde.

Stadig flere gravemaskiner, bulldozere og andre anleggsmaskiner kjører nå rundt med maskinstyring der hjernen er en datamaskin

Korrigering

Datamaskinen er koblet til en satellittmottaker som kan lese Glonass- og GPS-signaler og en radiomottaker som tar korreksjonssignaler fra en eller flere basestasjoner satt opp på det aktuelle anlegget.

I tillegg er det montert opp til fire sensorer på gravemaskinen. En er montert på selve plattformen, en på bommen, en på stikka og til sist en på skuffen til å måle helling og vridningsvinkler.

PC og skjerm

Alle disse enhetene sender informasjon til datamaskinen. All nødvendig informasjon om prosjektet kan også lastes inn. På datamaskinen er det en skjerm der maskinføreren kan se nøyaktig hva han holder på med.

På det norske markedet er det europeiske Leica, japanske Topcon og amerikanske Trimble som leverer satellittmottakere.

Presisjon

Maskinføreren får så god kontroll med hvor han er at alle stikkerne som det tradisjonelt har krydd av på anlegg, blir færre og færre.

Maskinføreren jobber ikke bare raskere, men også med mindre feil og med langt mindre behov for assistanse fra andre.

Flere og flere

– Det er ikke noe absolutt krav om datastyring ennå, men vi ser det kommer, sier Geir Langvik i Langvik Maskin.

Han representerer en mindre maskinentreprenør med åtte ansatte.

– Vi fra Gudbrandsdalen håper på utvidelse av E6, da må vi ha GPS for være med.

1 av 5

Jan Floberg fra Gundersen og Løken Instrumenter monterer utstyret på Langviks gravemaskin.

Floberg merker økende interesse fra kunder. Han anslår at det er rundt 5000 gravemaskiner i Norge, opp mot 1000 av disse har nå datastyring og satellittmottaker.

– Jeg tror det vil tre- eller firedobles i løpet av få år, sier Floberg.

På verdens største anleggsmesse, Bauma i München i april vil Floberg lansere egenutviklet programvare for anleggsmaskiner.

Glonass

Glonass (Globalnaya Navigatsionnaya Sputnikovaya Sistema, eller GLObal NAvigation Satellite System på engelsk) er russernes motstykke til det amerikanske GPS. Den første satellitten ble skutt opp 12. oktober 1982. Planen var da å få 24 satellitter i drift i løpet av kort tid. Det viste seg imidlertid at satellittene hadde veldig varierende kvalitet og de holdt sjelden mer enn ett år.

President Putin har nå satt som mål å få Glonass opp å gå med alle 24 satellittene i drift innen 2009. I januar i år var 19 satellitter skutt opp. 10 av disse er i full drift, tre sliter med feil og de tre nyeste som ble skutt opp ved nyttårstider, er fortsatt i en utprøvingsfase.

En fordel med Glonass fremfor GPS er at satellittene går i bane lenger mot nord. Det gjør dem mindre utsatt for blokkering enn GPS-satellittene som går i bane nær ekvator og følgelig ligger lavere mot horisonten.

Les mer på den offisielle nettsiden: http://www.glonass-ianc.rsa.ru

GPS

Amerikanske GPS (Global Positioning System) ble opprinnelig utviklet for militær bruk. Den første prøvesatellitten ble skutt opp i 1978. 17. januar 1994 var utbyggingen komplett, med 24 aktive satellitter. I 1996 ble systemet åpnet for sivil bruk, men kun i USA. I mai 2000 åpnet amerikanerne for sivil bruk også utenfor USA.

Den siste satellitten ble skutt opp 17. november i fjor, den eldste som fortsatt er i bruk ble skutt opp i august 1991.

Les mer om GPS her: http://en.wikipedia.org/wiki/Gps eller her: gps.gov

Satellittnavigasjon

All satellittnavigasjon, enten det er GPS, Glonass eller europeiske Galileo som skal komme i drift, baserer seg på samme prinsipp. En mottaker beregner posisjon ved å måle avstanden mellom seg selv og minst tre forskjellige satellitter med kjent posisjon. Ved å bruke tidsintervallet fra radiosignalet er sendt fra satellitten til det er mottatt, kan avstanden til hver av satellittene beregnes.

Satellittene sender signaler med svært korte tidsintervaller. Mens forbruker-GPS-er gjerne mottar signaler hvert sekund, er fem, 10 eller 20 ganger per sekund vanlig for det profesjonelle markedet.

Radiosignalet inneholder informasjon om satellittens posisjon, og når det er sendt. Når mottakeren kjenner både posisjonen og avstanden til minst tre satellitter, kan den beregne egen posisjon. Dette forutsetter at mottakeren er utstyrt med et like nøyaktig ur som satellittene. For vanlige forbukermottakere er det sjelden tilfellet, slike ur er for kostbare. Derfør bør mottakere for forbrukermarkedet få signaler fra minst fire satellitter for å kunne beregne posisjonen tilstrekkelig nøyaktig.

 
Relaterte saker
  • Galileo testes i Trondheimsfjorden
  • Lærer datamaskiner å tenke
Siste nyheter

16:01 Her er Asus’ super-ultrabook

15:15 Denne appen skal lære deg matte

14:32 Disse kom gjennom eID-nåløyet

13:11 Ingen finner mer olje og gass enn Norge

10:42 Slik kan elbilen bli trådløs

Ledige stillinger
  • Scientist/Senior Scientist - Forsker/Seniorforsker MARINTEK
  • Vi søker dyktige medarbeidere til utfordrende IKT miljø Forsvarets Logistikkorganisasjon
  • Vi har behov for flere ingeniører innen computer hardware og elektronikk! Hatteland Display AS
  • Utbyggingssjef Drammen kommune
  • Fagansvarlig Fylkesveg og Trafikksikkerhetskoordin ator Buskerud fylkeskommune
  • Senior ingeniører - Mekanisk EnerQuip AS
  • Seksjonsleder Areal og Miljø/Miljøsjef og Seksjonsleder Grunn- og rettighetserverv Statnett
  • Prosjektleiar, Arealplanleggar eller jurist/rådgjevar, Ingeniør/saksbehandlar og Prosjektleiar anlegg Tysvær kommune
  • Researcher pipeline technology (P256) Statoil ASA
  • Vi etterlyser lærere Innen fagområdene: Elkraft, Maskin, Bygg Bergen Tekniske Fagskole
  • Sivilingeniør/Ingeniør - Årsnes Norsafe AS
  • Marine Automation R&D Engineers Billingstad, Asker ABB
  • Ingeniører / Sivilingeniører Oslo og Trondheim Statnett
  • Avdelingsingeniør kommunalteknikk Midtre Gauldal kommune
  • Byingeniøren i Kristiansund Prosjektleder Kristiansund kommune
  • Prosjekt- og byggleder for VVS tekniske systemer og anlegg Advansia
  • Driftsingeniør VA Stjørdal kommune
Teknisk Ukeblads nyhetsbrev

Vennligst skriv inn søkeord

Dilbert
Siste kommentarer
  • Slik kan elbilen bli trådløs
    • gjest: man blir ikke lenger co2 forgiftet, men is...
    • Ikke bare elkraft: Det vill nok være kontrol syte...
  • Ingen finner mer olje og gass enn Norge
    • IvarF: Maiken Ree, Du presenterer Rystads budskap...
    • Gustav: Det blir ikke akkurat mer seriøst av "ING...
    • IvarF: Maiken Ree, Dette er lite seriøst. "Oljebo...
    • Stian Johnsen: "– Vi forventer at man vil f...
  • Direktør slutter i Tekna
    • Knut: Ingeniører kan vel i grunn ikke fordra dire...
  • Velger subseakompresjon på Gullfaks
    • Arnfinn: Gratis tips til dere i olje bransjen fra...
  • Amerikansk militærteknologi full av falske deler
    • Even: Militær standard. "Mil spec" er engelsk for...
    • Gjest: mi.l std. ?
  • Krever forbud mot Leaf-reklame
    • Atom_Mirny: og hva så?
  • Tesla lager M5-konkurrent
    • Nils: Jeg lever i den troen at det faktisk er sna...
Fikk du med deg?
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
Her kan du fly innendørs
 
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
http://www.tu.no/incoming/2012/05/14/1200005036.jpg/ALTERNATES/w300/1200005036.jpg
http://www.tu.no/forbruker/2012/05/14/hvilken-ultrabook-skal-jeg-velge
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/1200004867.jpg/ALTERNATES/w300/1200004867.jpg
http://www.tu.no/miljo/2012/05/09/unike-bilder-av-norge-fra-verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/sintef_c02_diagram_02__med_logo___alpha__3514_copy_3557.jpg/ALTERNATES/w300/SINTEF_C02_Diagram_02__Med_Logo___Alpha__3514_copy_3557.jpg
http://www.tu.no/olje-gass/2012/05/13/slik-fungerer-manelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
http://www.tu.no/incoming/2012/04/11/1200003549_1965.jpg/ALTERNATES/w300/1200003549_1965.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/17/dette-kan-bli-verdens-nye-energikilde
Her kan du fly innendørs
http://www.tu.no/incoming/2012/04/13/sequence-01.jpg/ALTERNATES/w300/Sequence+01.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/13/her-kan-du-fly-innendors
beta.tu.no
beta.tu.no
Vi videreutvikler tu.no
  – hjelp oss å bli bedre!
Mest lest
  • Slik kan elbilen bli trådløs
  • Amerikansk militærteknologi full av falske deler
  • – Matte skal løse virkelige problemer
  • Småkraft er verst for miljøet
  • Energibruk ned fra 530 til 66 kWh per kvadrat
  • Ingen finner mer olje og gass enn Norge
  • Her kan du følge livet på romstasjonen live
  • Se verdens største vikingskip ta form
  • Skal sikre kysten med sensorer
  • Direktør slutter i Tekna
Papirutgaven av Teknisk Ukeblad
Abonnere Adresseendring eAvis/PDF
Kjøp siste utgave av Teknisk Ukeblad
Siste videoer
  • Her kan du følge livet på romstasjonen live
  • Tre mann på vei til romstasjonen
  • Omdiskutert rekordbygg brant ned
  • Lag din egen animasjonsfilm
  • Skal bekjempe malaria med dataspill
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. publisher: Jan M. Moberg
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Nettsjef: Svein-Erik Hole
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media AS
c/o: Nitschke & Borgting Økonomibyrå AS
PB 6793 St. Olavs plass, 0130 Oslo