Det ligger enorme potensielle verdier i berggrunnen vår.

- Vi har flere ressurser i verdensklasse, og det betyr penger i banken hvis vi utvikler dem riktig. Spesielt hvis vi ser på hvordan vi kan benytte både naturgass og CO₂ i nye prosesser, sier geolog ved Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), Are Korneliussen.

Ny stigende interesse

Gruveindustrien var selve grunnsteinen i norsk industri. I hundrevis av år har vi utvunnet kobber, jern og andre metaller, men de siste par tiårene har de gamle metallgruvene bukket under for lave priser og små forekomster.

I de siste årene har råvareprisene nådd rekordhøyder, og interessen for den norske berggrunnen stiger raskt. Det er derimot ikke snakk om de tradisjonelle metallene. Det er andre metaller og spesielt industrimineraler som lokker.

Selv om mange selskaper leter etter gull og andre metaller, blir disse ressursene bare småtterier i forhold til det som finnes av industrimineraler. For flere av forekomstene kan man snakke om verdier tilsvarende 500-100 milliarder kroner.

– Et eksempel er gigantiske forekomster av anortositt. I dag utvinner vi litt og bruker det til pukk og til mineralull, men utvikler vi teknologien, kan dette bli et råstoff til aluminium, silisium og kjemisk utfelt karbonat. Sistnevnte ligger på mellom to og tre tusen kroner per tonn på verdensmarkedet, forteller geolog Are Korneliussen.

Milliarder å tjene

En av landets største forekomster av mineralressurser ligger i Bjerkeheim i det sydvestlige Rogaland. Her finnes avapatitt, jern, vanadium og ilmenitt. I Gudvangen på Voss finnes en stor forekomst av aluminiumrik anortositt, som kan bli en viktig kilde til aluminium metall. Et annet attraktivt fjell er Engebøfjellet nord for Førdefjorden, som har en 2,5 km lang rutilførende bergart. Anslagsvis er det snakk om ca 300 millioner tonn. Det tilsvarer en «råverdi» på 50 milliarder kroner.

I tillegg mener Korneliussen at vi må se på flere av de gamle gruvefeltene med nye øyne. Prisene er høyere og letemetodene bedre.

– Det som ikke var lønnsomt for 20 år siden kan være svært lønnsomt i dag, sier Korneliussen.

Lite til leting

Selv om geologene har god oversikt over den norske geologien, trengs det mye mer detaljerte undersøkelser for å finne de interessante forekomstene hvor malmer og industrimineraler er konsentrert fra naturens side.

– Vi bruker bare ti prosent av de pengene svenskene bruker på letevirksomhet, men det er lys i tunnelen. Investeringene øker og metodene innen geofysikk blir stadig bedre, sier professor ved Institutt for geologi og bergteknikk på NTNU, Terje Malvik, og viser til funn i våre naboland.

– Mange av de geologiske strukturene som finnes i Sverige og Finland går over til Norge. Det er ingen grunn til at naturen ikke skulle ha vært like sjenerøs på vår side av grensen, mener professoren. En annen fordel som Norge har er vår nærhet til sjøen, som gjør det lett å transportere produkter ut og utstyr inn.

Utvinning

– Institutt for energiteknikk (IFE) har foreslått å bruke fem millioner tonn anortositt årlig til CO₂-fangst. Dermed blir vi også kvitt en god del av den CO₂ som vil komme ut av et gasskraftverk, og det er jo ingen ulempe i dagens miljødebatt, mener Korneliussen. Han tror at de virkelig store mulighetene for verdiskaping først og fremst er å finne innen industrimineraler.

– Vi har en rekke forekomster av høy internasjonal klasse som kan gi grunnlag for stor verdiskaping i årene framover. Men for virkelig å få til stor verdiskaping er det ikke nok å sprenge ut stein og laste den i en båt. Vi må utvikle konkurransedyktige prosesser hvor vi videreutvikler råstoffet til produkter som samlet sett gir en mangedobling av verdiproduksjonen. Her er det mange muligheter.

For liten kompetanse

En annen stor utfordring er tilgangen til innovative og flinke folk. Da oljealderen for alvor vokste frem på 70-tallet, vendte mange bergstudenter blikket ut i Nordsjøen. Slik er det ennå. Studentene følger den høye oljeprisen, og oljeselskapene står øverst på ønskelisten for jobber. Det er mangel på folk i norsk bergindustri, og mangelen vil bli enda større om vi skal utvikle de nye ressursene. Flere personer Teknisk Ukeblad har snakket med peker på det Sturla Steinsvik har gjort med Hustad Marmor og det Robert Hermansen har gjort med Store Norske Spitsbergen Kullkompani. Med visjon og ny teknologi har de forvandlet tradisjonsrike selskaper og skapt stor lønnsomhet.

– Uten disse to vli jeg tippe at den samlede verdiskapingen i norsk bergindustri hadde vært rundt 30 prosent lavere, sier Korneliussen. Han mener at behovet for kompetanseutvikling gjennom utdanning og forskning ikke må undervurderes. Videreutvikling og realisering av mineralressurser er en høyteknologisk utfordring hvor man må være verdensledende for å lykkes.

Utenlandske selskaper leter i Norge

Mens norske myndigheter har blikket rettet mot Nordsjøen, jakter kanadiske selskaper på norsk nikkel.

– Mikrogeologien her i landet er den samme som i Canada, hvor det er gjort et enormt nikkelfunn. Det gjør at kanadierne er optimistiske på at de kan finne nikkel her i landet også, sier Finn Hansen. Han fungerer som logistikksjef for de kanadiske mannskapene som driver undersøkelsene i Norge for leteselskapet Blackstone Nickel NUS.

Selskapet har jobbet sammen med Sulfidmalm for å finne nikkel i Norge. Nylig annonserte de overtakelsen av rettighetene til syv forekomster av nikkelsulfidmalm fra Værdal og sydover.

– Vi har gjort geofysiske målinger fra helikopter, og har interessante indikasjoner, men det er et langvarig arbeid å undersøke nærmere med geofysikk og boringer på bakken. I fjor fløy vi over 14 000 kilometer og foretok målinger. I år vil leteaktiviteten øke ytterligere, sier Hansen

Store på industrimineraler

Det er ikke bare kanadierne som er interessert i den norske berggrunnen. Det belgiskeide leteselskapet Blackstone Nickel NUS har blitt en av de store aktørene i norsk bergindustri.

– Vi er svært store innen industrimineraler og har forekomster til over hundre års drift både av nefelinsyenitt og olivin, sier adm. direktør Birger Solberg.

Blackstone Nickel NUS eier både Norsk Nefelin utenfor Alta og tre (av fire) olivingruver på Vestlandet og et kvartsbrudd i Lillesand. Nå er de interesserte i å kjøpe Rana Gruver for ytterligere å konsolidere bergindustrien.

Jakter på gull

– Ja, nå har jeg gullfeber i hele kroppen, og det trodde jeg ikke var mulig i min alder, sier Trond Refseth, adm. direktør i Gruveselskapene Momin.

Momin leter nå etter gull, sølv, sink, kobber og bly i Mofjellet Gruver i Mo i Rana. Dette er en ypperlig plassering fordi byen har en industriell struktur med god plass til et stort prosessanlegg for å oppkonsentrere malm.

Fant gull i Mo

Refseth er utdannet gruveingeniør fra NTH, men den store interessen for gull våknet i 1999 da han var med å finne både gull og sølv i sideberget i den nedlagte gruven i Mo. Denne gruven er derimot ikke tømt for verdier. Nye undersøkelser viser at sidemalmen inneholder minst 9 millioner tonn malm med både sink, bly, kobber gull og sølv. I tillegg undersøkes nå en dypere forekomst som ligger 300 meter under den gamle gruven.

Savner statlig engasjement

– Svenskene og finnene har vært svært flinke til å markedsføre sin berggrunn, og de har meget god hjelp av det offentlige. Resultatet er at selskaper fra hele verden har engasjert seg med stor letevirksomhet, som har resultert i rike funn. Vi skulle ønske at norske myndigheter viste et liknende engasjement for vår. Typisk for denne holdningen er at NGU tok ut malmleting i sin formålsparagraf, men nå er den heldigvis inne igjen, sier Refseth.

Tapte troen på industrien

Sjefen for Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK), Robert Hermansen tror ikke nødvendigvis at det bare var interessen for Nordsjøen som tok livet av den tradisjonsrike metallbaserte gruveindustrien her i landet.

– Vi hadde en periode med svært lave priser på produktene. Selv om Stortinget gav støtte til å dekke driften av gruvene, fikk de ikke støtte til å utvikle seg. Svenskene og finnene opplevde det samme, men her var holdningen fra politikerne en helt annen. I dag går LKAB, Boliden og Outokumpu så det griner, mens Sydvaranger, Sulitjelma, Løkken Verk og andre tilhører historien, sier Hermansen, som mener at vi i Norge tapte vi troen på industrien.

– Mens i Sverige og Finland har de skaffet seg en større malmbase enn noen gang før, sier Hermansen.

I politikernes interesse

Hermansen mener norske politikere burde interessere seg mer for de naturressursene som finnes i norske fjell.

– Først og fremst trengs det en oversikt, og da er større bevilgninger til geologiske undersøkelser veien å gå. Når funnene er gjort, må vi sørge for riktig finansiering. Det koster å bygge ut ressurser i verdens dyreste land, og det kreves tålmodig kapital, sier han og peker på at Norge har gjort svært lite undersøkelser i forhold til våre naboland.

– Jeg tror det er stor muligheter både for å gjøre nye store malmfunn og finne industrimineraler. Få i Norge vet hvor mye SNSK egentlig utvinner. Gruva i Svea, som går svært godt, utvinner energi tilsvarende 30 TWh årlig, og de nåværende reservene holder i over 20 år.

Leter i Finnmark

Vedtektene til SNSK sier at de skal holde seg på Svalbard, men ifølge Hermansen skal den begrensingene oppheves. I påvente av det har selskapet gjort geofysiske undersøkelser i Finnmark.

– Vi tror Finnmark er svært interessant, spesielt med tanke på nikkel og gull, sier han og peker på at det er gjort svært lite undersøkelser i et område hvor nabolandene har store forekomster. Hermansen tror heller ikke dette vil by på konflikter med reindriftsnæringen.

– Tvert imot er selskapets leteaktivitet blitt svært godt mottatt.