Ett år etter at Union fikk nådestøtet: Optimismen råder i Grenland
Da røyken veltet ut av pipa på Union for siste gang, var 380 arbeidsplasser kremert. Usikkerhet og forbannelse rådet. Nå er negativiteten snudd. Ellen Bergland og nesten alle de andre Union-ansatte har fått nye jobber.
Av Truls Tunmo Publisert: 15.09.2006 kl. 07:14
27. juli 2005 er kjemiingeniør Ellen Bergland er på ferie med familien i Danmark. På dagen 10 år etter at hun begynte i Union, frykter hun en vond beskjed.
Så ringer telefonen. Da får hun den verst tenkelige beskjed - Unions dager er etter all sannsynlighet talte.
– Det var en veldig trist beskjed å få, selv om den ikke kom som noe sjokk på meg. Jeg hadde fått høre tidligere i fjor sommer at kanskje Union skulle legges ned. Likevel var det en spesiell følelse jeg fikk da fabrikkdirektør Svein Aurstad ringte og fortalte at administrasjonen i Norske Skog skulle styrebehandle forslaget om nedleggelse. Plutselig var det en realitet, sier den 37 år gamle tobarnsmoren. Tankene raste gjennom hodet hennes – hva skulle hun gjøre?
– Jeg ønsket ikke flytte på meg, men jeg måtte ha i bakhodet at arbeidsveien kunne bli lenger, for eksempel søkte jeg på jobb i DSB i Tønsberg. Jeg fikk ikke den, men hadde allerede et tilbud om et vikariat ved Wienerberger Bratsberg som produserer teglstein. Der startet jeg på nyåret som kvalitetsleder, sier Ellen Bergland. Lykken har stått henne bi det siste året, for i desember starter hun i ny fast stilling som miljøsjef for Norsk Metallretur i Skien.
Ville ikke byttet
Ellen Bergland startet sin karriere hos Union som laboratoriesjef i juli 1995. Hun hadde personalansvar for 17 laboranter og ansvar for den daglige driften av laboratoriet.
– Fra 1998 jobbet jeg som miljøsjef, hovedsakelig med det ytre miljøet, og oppfølging av det som blant annet går på støy, utslipp og lukt. I tillegg hadde jeg oppfølging og videreutvikling av internkontroll og kvalitetssikringsdokumentasjon, sier Bergland. Nå som hun blir miljøsjef i en annen Skien-bedrift for annen gang i yrkeskarrieren, legger hun ikke skjul på at hun har vært heldig etter at den nesten 135 år gamle papirfabrikken stengte dørene.
– Ja, jeg har vært heldig, men jeg ville ikke ha byttet jobb dersom ikke Union hadde stengt. Vi hadde et veldig godt grep om det ytre miljøet. Etter beskjeden som kom i fjor sommer, stagnerte mye. Prosjekter stoppet opp, ingen ting skulle gjøres mer. Det var veldig demotiverende, sier Bergland.
Hun opplevde Union som et trygt sted å jobbe. Et sted det var veldig godt å være, og hvor friheten var stor til å få gjennomført ting hos en fleksibel arbeidsgiver.
– Nå innser jeg at ingen ting er så trygt som man tror det er. Norske Skogs tre kjerneverdier var åpenhet, ærlighet og samarbeid. Det føltes som om betydningen av disse ordene ble annerledes, jeg opplevde ikke kjerneverdiene sånn. Og det verste med nedleggelsen var å miste gode arbeidskolleger, sier Bergland.
Ikke tema mer
Teknisk Ukeblad er med henne på en liten omvisning i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya i Skien sentrum. Det er støvete, det er mørkt og det er tomt. Men på styringskontrollpanelet til papirmaskin nummer fem kommer det fremdeles rødblinkende lys, like bortenfor er tonnevis med massive papirvalser stablet opp som tømmerstokker. Fabrikkpipa har vært kald i et halvt år nå.
– Alle jeg vet om har heldigvis fått ny jobb. Nå snakkes det ikke så mye om Union lenger. Før hadde naboer og venner kommentarer til det som skjedde, men livet går videre, sier Ellen Bergland, og speider utover Klosterøya som mange i Grenland har begynt å kalle mulighetenes øy.
En av de beste bedriftene
I 2005 var driftsresultatet til Union 120 millioner kroner. Det var ikke bra nok for Norske Skog.
– Union var en av de beste bedriftene til Norske Skog i 2005 på variable kostnader. Fabrikken hadde også den mest effektive organisasjonsmodellen da vi stengte, sier hovedtillitsvalgt Jan Grini. Papirfabrikkens tungvekter med en ansettelsestid på 45 år forteller om hvordan de ansatte og ledelsen mistet glød og entusiasme.
– Alle beslutninger skulle tas vekk fra samtlige fabrikker og legges til Norske Skogs hovedkontor i Oslo. Union og de andre fabrikkene skulle bare være produksjonslinjer. Et paradoks er at den organisasjonsmodellen vi hadde jobbet frem i løpet av flere år med støtte fra alle ansatte, nå blir lagt til grunn for ny organisasjonsmodell verden rundt hos alle Norske Skogs enheter, sier Jan Grini.
Oppbacking
Grini skryter av hjelpen de ansatte har fått: – Konsulentfirmaet Naviga gjorde sammen med ledelsen ved Union og Aetat en meget god jobb for å lære samtlige å skrive CV-er og presentere seg selv for nye arbeidsgivere. Det ble også forhandlet frem en sluttpakke for alle ansatte som ga bra uttelling, sier Grini.
– Det ble også gjort en avtale med ICG (Industricluster Grenland) som skulle hjelpe folk med jobb innenfor clusterbedrifter. Hydro produksjonstjenester var en del av denne pakken. På bakgrunn av den unike situasjonen i Grenland med mye industri, og med den høye kompetansen arbeiderne ved Union hadde, så fikk de aller fleste ny jobb raskt, sier Grini.
Del på Facebook:
Historikk
- Avispapirfabrikk etablert i 1873. På det meste jobbet over 700 ansatte i hjørnestensbedriften.
- En av verdens største avispapirfabrikker i 1920-årene.
- Måtte selge kraftverk for å redde selskapet fra konkurs på slutten av 70-tallet.
- Siden den gang utviklet bedriften seg positivt.
- AS Union satset på midten av 90-tallet sterkt på spesialisering av papirproduksjon. Det ble investert mer enn en milliard kroner i nyanlegg og oppgraderinger.
- I 1999 var Norske Skog den største eieren, og kjøpte samme år opp resten av aksjene og fikk full kontroll på utviklingen av Union.
- Spesialiseringen stoppet opp under Norske Skogs eierskap.
- Det endelige vedtaket om nedleggelse i bedriftsforsamlingen ble tatt 4. oktober 2005 med dobbeltstemme til lederen av bedriftsforsamlingen.
- Siste papirmaskin – PM6 – stoppet klokken 08.00 1. mars 2006.
Uforståelig for NITO
Bedriftsgruppeleder for de NITO-ansatte ved Union, Jørn Standal,
forteller om lite forståelse for beslutningsgrunnlaget for nedleggelsen av
fabrikken.
– Det skapte mye frustrasjon. Først langt ut i prosessen forsto vi at det dreide seg om økonomi og markedstaktikkeri. Men etter at vedtaket ble stadfestet, synes jeg prosessen har vært god i den forstand at folk blant annet har fått forlenget oppsigelsestid. Og alle våre medlemmer har fått ny jobb eller akseptable pensjonsordninger, sier Jørn Standal.
Ufint spill
Norske Skog brøt arbeidsmiljølovens/hovedavtalens krav til informasjon og drøftingen med tillitsvalgte, ifølge jusprofessor Henning Jakhelln. Slike drøftinger skal avholdes før administrasjonen bestemmer seg for å legge ned og innstiller på nedleggelse overfor styret i selskapet. Dette ble ikke gjort.
Videre ble AT Skog (tidligere Agder-Telemark Skogeierforening), som var sterkt i mot nedleggelsen av Union, truet av Norske Skog med sanksjoner. De ville ikke få solgt tømmer til Norske Skog dersom de ikke støttet administrasjonens beslutning om å legge ned Union. Dette bekrefter en sentral kilde i Unions ledelse som vil være anonym.
Det lyktes ikke Teknisk Ukeblad å få en kommentar fra ledelsen i AT Skog.
Bevisst næringspolitikk
Regiondirektør i NHO Telemark, Ivar Moen, trekker frem stor regional omstillingskompetanse i Grenlandsområdet som en vesentlig årsak til at det har gått bra for de ansatte ved Union.
– Etter mange store og tunge omstillinger i regionen, er det gjort bevisste satsinger organisatorisk og kompetansemessig. Det dreier seg om etableringen av Vekst i Grenland (ViG), det dreier seg om bevisst og langsiktig satsing på entreprenørskap i og utenfor skoleverket, etableringskunnskap og samspill mellom privat og offentlig sektor. Høykonjunkturen med stor aktivitet innen de fleste bransjer og med store utbyggingsprosjekter både innen offentlig og privat sektor, har gjort det enklere for mange. Dette har jo ført til stor etterspørsel etter arbeidskraft, sier Moen. Han nevner Industricluster Grenland (ICG), Samarbeidende Verksteder i Grenland (SVG) samt nettverkene IKT Grenland og Green Partner – begge med 40 bedrifter i nettverket.
– Disse ble et godt grunnlag for en mindre smertefull omstilling for de fleste, sier Moen.
Han får følge av ordfører i Skien, Rolf Erling Andersen: – På grunn av den gode konjunkturen er vi heldige også med tanke på nye etableringer på Klosterøya. Vi har lagt sorgen bak oss og er optimister, sier Andersen.















Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!















