Ute skinner solen, men i det lille laboratoriet til Abalonyx når ikke dagslyset frem. I kjelleren på kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo jobber en industrirobot og fire forskere med å få frem nye funksjonelle belegg som både skal være elektrisk ledende og transparente. Beleggene er basert på egne nanopartikler og målet er at de skal kunne brukes i solcelleindustrien og på flatskjermer.

– På kjemilaber i dag blir fortsatt de fleste forsøk påvirket av den menneskelige faktoren, ved at man for eksempel blander væsker og pulvere for hånd. Vi jobber mot å automatisere alle trinn, dels for å effektivisere arbeidet, men først og fremst for å oppnå bedre kontroll og reproduserbarhet, sier daglig leder Rune Wendelbo.

FOTO: Camilla Aadland

En liten nisje

Etter 16 år i Sintef, startet han det lille forskningsselskapet i 2005. I dag har selskapet fire ansatte, men foreløpig ingen produkter.

– Selv om vi når målene våre innen 2011, vil det ikke være et ferdig produkt før i 2015, tror Wendelbo.

Selskapet har fått støtte fra Forskningsrådet to ganger.

– I det første prosjektet var målet å utvikle et nanobasert, supersterkt materiale. Vi presenterte resultater på en konferanse i USA, som førte til besøk fra et japansk selskap som foreslo en annen anvendelse enn vi hadde sett for oss, innen solceller og flatskjermer, forteller Wendelbo.

Selv hadde han sett for seg å lage et skuddsikkert materiale. Han fikk ny støtte innen Forskningsrådets Nanomat-program og er nå i gang med å lage et ledende transparent belegg som skal være bøyelig.

– Hvis vi kan få en liten nisje innen dette store markedet, er vi fornøyd, sier kjemikeren.

NANO: Rune Wendelbo (til v.), Nils Berner og Ole Vaaland Saure holder til i et laboratorium i kjelleren på kjemisk institutt. Her forsker de på nanopartikler.

Egen produksjonslinje for nano

Selskapet samarbeider med Sintef på forskningssiden, men er også på jakt etter en industriell partner. Wendelbo ser for seg at selskapet på sikt kan lisensiere ut både teknologi og produkter.

– Selv er jeg ikke interessert i å lede en produksjonsbedrift, sier Wendelbo.

Likevel, selskapet hans har laget en lab-skala produksjonslinje for nanopartikler der de syntetiseres, modifiseres, vaskes og stabiliseres. En brukt industrirobot fra ABB er kjøpt inn og er i drift døgnet rundt.

– Det er morsomt å se at dette kan brukes til forskning. Det fungerer veldig bra, men det har vært et nokså langt løp å lære å bruke den, sier Wendelbo.

Han ser store fordeler med å ha en industrirobot som kan utføre laboratorieforsøkene.

– Vi kan bruke dagen til å analysere data og planlegge neste forsøk, så kan roboten gå om natten og vi kan sette i gang nytt forsøk neste gang. Dette gir meg en god følelse av å gjøre nytte døgnet rundt, sier gründeren.

En ekstra arm

Abalonyx har søkt patent på flere av de tekniske løsningene de har kommet frem til.

– Vi tror at tilsvarende måte å jobbe på kan være interessant innen forskningslaboratorier på for eksempel maling, matvarer og rustbehandling.

GRÜNDER: Rune Wendelbo startet sitt eget firma i 2005, etter å ha jobbet 16 år i Sintef. Han angrer ikke på det.

Etter snart fem år i drift, har Wendelbo ikke tatt ut mer i lønn enn han har skutt inn i kontanter.

– En liten ulempe med Forskningsrådet er at støtten betales på etterskudd. Små bedrifter som oss må ha en reserve som ikke kan brukes på forskning og utvikling, men som må brukes i periodene før utbetalingene kommer, i vårt tilfelle er det snakk om 600 000, sier han.

For ham ville det vært helt utenkelig å starte et slikt selskap mens han var i etaberingsfasen. Nå har han tre ansatte og en industrirobot.

– Den erstatter ikke en labkjemiker, men den blir en ekstra arm, sier han.