Havforskningsinstituttet (HI) advarte i fjor høst mot å gi Nordic Mining tillatelse til gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal i Sogn og Fjordane, som ifølge deres vurdering ville utgjøre et omfattende inngrep i fjordøkosystemet.

Instituttet påviste det de hevder er vesentlige mangler i konsekvensutredningens dokumentasjon av hva som skjer med gruveavfallet etter at det slippes ut i fjorden og fikk blant annet støtte fra Bellona i at området i fjorden som vil bli påvirket av utslipp fra rutilgruven vil bli betydelig større enn det Nordic Mining antydet i sin utredning.

– Faktafeil fra HI

HI mener blant annet finfraksjonen av utslippet vil ha for liten synkehastighet og dermed danne en partikkelsky i Førdefjorden. Dette avviser Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), som sto bak gruveselskapet Nordic Minings konsekvensutredning.

NIVA mener instituttet opererer med grovere finfraksjon enn NIVA gjør i sine beregninger. Samtidig mener NIVA synkehastighetene er 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat.

– Det er en faktafeil fra HI. Det de kaller finfraksjon er noe annet enn det vi kaller finfraksjon. Vi bruker den benevnelsen som er vanlig internasjonalt, sier Jens Skei, seniorrådgiver i NIVA til Teknisk Ukeblad.

NIVA definerer finfraksjon som partikler som er mindre enn 15 mikrometer. HI legger seg på 40 mikrometer.

NIVA med nye forsøk

Heller ikke tilsetting av flokkuleringsmiddelet Magnafloc, som skal brukes til å binde partiklene sammen for å få dem til å synke fortere, vil ha effekt, hevder HI, som gjorde laboratorieforsøk med middelet.

NIVA på sin side påpeker at nyere forsøk med Magnafloc bekrefter antagelsen om at middelet er effektivt ved den doseringen som er forutsatt i utslippssøknaden.

– I utgangspunktet gjorde vi forsøk med en for høy konsentrasjon. HI etterlyste med rette nye forsøk og vi gjorde nye laboratorieforsøk med riktig konsentrasjon, sier Skei.

– Bør han ny runde

Ettersom deponiet vokser må utslippsrøret heves. Dette frykter Havforskningsinstituttet vil føre til at partikkelskyen vil dannes på stadig grunnere vanndyp, som kan føre til at den sprer seg utover terskelen i fjorden. Også dette er NIVA uenig i, og instituttet skriver at det som eventuelt måtte spres lengre vil være vannmasser med en partikkelkonsentrasjon som er så lav at det ikke har en negativ miljøeffekt.

Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet stiller seg undrende til at NIVA nå har fått anledning til å komme med nye dokumenter i denne høringsrunden.

– Det viser at dette er et prosjekt som ikke er ferdig og at vi har rett når vi påpeker at det ikke er godt nok utredet, sier han.