Verken produsentene av biodrivstoff eller miljøbevegelsen trodde knapt hva de hørte, da regjeringen i går varslet at avgiftsfritaket på biodrivstoff nå skal fases ut.

Les også: Slutt på moroa for alternativt drivstoff

«Høl i hue»

– Her bevilger regjeringen med den ene hånda 100 millioner kroner til ny miljøteknologi, og med den andre hånda tar de inn et par hundre millioner kroner i nye avgifter. Det er så «høl i hue» at jeg nesten tror det må være en glipp, sier kommunikasjonsdirektør Tom Bratlie i Norske Skog som også sitter i styret i Xynergo som planlegger produksjon av biodrivstoff i Follum.

Slik reagerer de også i Fredrikstad, der miljøvernminister Erik Solheim for bare tre måneder siden åpnet Uniols biodieselfabrikk.

Les saken: Ny fabrikk dekker hele markedet

Administrerende direktør Thore Eilertsen i Uniol er svært overrasket over at regjeringen med et pennestrøk endrer viktige rammebetingelser for miljøsatsingen.

– Dette er en svært uheldig situasjon. Det blir en uforutsigbarhet i rammebetingelser for dem som har investert i Uniol, og det lover ikke godt for framtidige investeringer i miljøteknologi, sier Eilertsen til Teknisk Ukeblad.

– Utrolig defensivt

Bratlie beskriver budsjettforslaget som «ekstremt skuffende» og fullstendig på tvers av alle signaler de har fått fra regjeringen tidligere.

– Det er et realt skudd for baugen for produksjon av biodiesel i Norge. Dersom regjeringen ikke vil bruke avgiftssystemet for å favorisere miljøvennlig drivstoff, tviler jeg på at vi får til fullskalaproduksjon her til lands, sier Bratlie til Teknisk Ukeblad.

Han reagerer også på Finansdepartementets argumentasjon om at biodiesel uansett vil ha et marked i Norge, ettersom innføringspåbudet har sørget for fem prosent bioinnblanding i all autodiesel.

– Det er en utrolig defensiv holdning! Vi skal ikke lage noe innblandingsprodukt. Vi skal lage et hovedprodukt, 100 prosent biodiesel, som skal konkurrere med fossil, forurensende diesel, påpeker Bratlie.

Et arbeidsuhell?

Uniols fabrikk skal produsere 100 000 tonn med biodiesel hovedsak basert på raps, men også soya og brukt frityrolje.

– Vi har fått forsikringer om at avgiftssystemet skulle ligge fast. Jeg tror og regner med at dette er et arbeidsuhell. Men uansett må det rettes opp, sier Eilertsen.

Den direkte konsekvensen av avgiftsendringen er at markedet for ren biodiesel faller bort, ifølge Eilertsen.

– Biodiesel blir dyrere enn mineralbasert diesel, påpeker han.

Fabrikken har kostet 350 millioner kroner å bygge. Investeringsbeslutningen ble tatt i 2006.

Hadde investorene den gang visst at avgiftsfritaket kunne bli fjernet, er det ikke sikkert fabrikken ville ha blitt bygget.

– Da hadde nok konklusjonen blitt en annen, bekrefter Uniol-direktøren.

Lav lønnsomhet

– Truer dette arbeidsplassene hos dere?

– Vi startet for bare tre måneder siden og forutsetningen for slike investeringer er full kapasitetsutnyttelse. Men med denne avgiftsendringen vil man falle tilbake til mindre innblanding og totalmarkedet for biodiesel skrumper. Dermed blir det vanskeligere med full kapasitetsutnyttelse og det kan i verste fall føre til at det ikke er regningssvarende å drive videre, sier Eilertsen.

Han påpeker at lønnsomheten i biodiesel allerede er lav og at det er en overkapasitet i Europa.

– Her i Fredrikstad er vi i ferd med å bygge opp en klima- og miljøklynge. Å endre rammebetingelsene for en av aktørene nå er ikke heldig for den videre utviklingen, sier Uniol-direktøren.

Tror på omgjøring

Direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri reagerer også med vantro på avgiftsforslaget som han betegner som et kroneksempel på mangel på forutsigbarhet. I tillegg er det dårlig miljøpolitikk, mener han.

– Hvordan kan man tenke seg at industrielle investeringer og ny satsing i Norge skal bli en realitet, når tilfeldige avgiftsvedtak fra ett år til et annet fullstendig endrer rammebetingelsene, spør Lier-Hansen.

Han varsler at Norsk Industri vil ta denne saken opp til det høyeste politiske nivå for å få omgjort vedtaket.

– Jeg tror også vi vil få dette reversert ganske fort når vi får tydeliggjort for regjeringen hva dette betyr for investeringsviljen, kommenterer Bratlie.