HOKKSUND: Med prototyp nummer to av sin produksjonscelle for titankomponentproduksjon basert på sveising, mener Norsk Titanium å ha truffet blink.

– Dette er en fantastisk maskin. Helt unik i verden, sier administrerende direktør Petter Gjørvad til Teknisk Ukeblad.

Skal flyttes

Foreløpig står den hos Kongsberg Automation i Hokksund. Men i løpet av høsten skal denne og flere tilsvarende produksjonsceller være på plass i ny fabrikk.

Det såkalte teknologiutviklings- og produksjonssenteret skal etableres enten i Drammen eller Asker, og staben utvides jevnlig.

Olav Holta, den tidligere REC-sjefen på Hærøya, er hyret inn som sjef for den kommende titankomponentfabrikken.

Fleksible

Han forteller at de i utgangspunktet bygger fleksible produksjonsceller som kan håndtere flere ulike komponenter.

Norsk Titanium har allerede levert titandeler til norsk oljeindustri. Det er på dette markedet de setter inn støtet, selv om også fly- og romfartsindustrien frister:

– Flyindustrien er den største avtakeren av titan. Men det tar gjerne mer enn fem år fra du blir med i et prosjekt til du leverer volumer av den første komponenten. Så lenge kan vi ikke vente. I offshoreindustrien går det vesentlig raskere, sier Holta.

Problemer med første prototyp

Norsk Titaniums komponentproduksjon er basert på sveising, såkalt Plasma Transfer Arc (PTA).

I stedet for å maskinere bort fra et stort emne bygger de opp emnet ved å legge på metall gjennom en sveiseprosess, slik at det nærmer seg den endelige formen.

Det gir minimalt med godstap i maskineringen til slutt.

Norsk Titaniums første prototyp ble ferdigbygget på Eggemoen for et drøyt år siden.

Les reportasjen: Nytt industrieventyr i boks

Men i fjor vår oppsto tekniske problemer.

– Det var i grunn et godt tidspunkt å få problemer på. Basert på erfaringene fra denne har vi kunnet bygge opp prototyp 0B, forteller Gjørvad.

Nytt system

TITANMILJØ: - Målene står fast, understreker direktør Petter Gjørvad i Norsk Titanium. - Vi skal bli ledende i verden og skal i tillegg bygge opp et titanmiljø i Norge.

Denne prototypen er det prosjektleder Sigrid Guldberg som har hatt ansvaret for å bygge opp. De forteller at kjernen i teknologien nå anses som stabil.

Endringene som er gjort handler blant annet om en nytt system for mating av wire, altså selve titantråden som sveises, en ny kjøleløsning og et enda mer rigid overvåkingssystem.

Nå loggføres alle prosesser ti ganger i sekundet. Dessuten er sveisemaskinen atskillig mer kompakt enn den gamle og er nå plassert på toppen av en robot der armen stikker inn fra bunnen.

«Umulig» oppgave

Dessuten er maskinen kosteffektiv:

– Vi har reist rundt i verden og sett andre som prøver noe av det samme som oss. Men ingen er i nærheten av oss når det gjelder stabilitet og driftskostnader. Andre bare pøser på med argon for å holde oksygennivået nede. Selv om vi blir et godt bidrag til norsk industri, vil vi ikke bruke mer penger på Yara enn nødvendig, smiler Petter Gjørvad.

Kongsberg Automation, sammen med Sintef-miljøet på Raufoss, tildeles mye av æren for at den nye produksjonscellen nå ser ut til å være klar for å settes i ordinær drift.

– Vi er først og fremst takknemlige for å ha fått lov til å være med på prosjektet. Vi liker oss når vi får typiske Scatec-oppdrag, nemlig dem som virker helt umulige å gjennomføre og med nesten ingen tid på oss. Det har vært mange søvnløse netter på oss, men det har vært artig, sier Jarand Rønjom, som er avdelingsleder i Kongsberg Automation.

Komponenter ikke råmateriale

Når Gjørvad forteller den korte og intense historien til Norsk Titanium, er den i kortversjon følgende:

I 2004 var Alf Bjørseth fortsatt tungt inne i solenergi, men visste samtidig at det trengs nye materialer for å bringe teknologien videre. På mange måter er titan det optimale metallet, med sin kombinasjon av styrke og lave vekt.

Samtidig er Norge et av verdens største eksportører av titanråstoff, samtidig som at landet har en lang elektrolysehistorie.

Prisforskjell

Selskapet er fortsatt et datterselskap av Scatec, men har slått fra seg eller utsatt den opprinnelige tankegangen.

Det er ikke som råstoffleverandør det er mest å hente, men som produsent av komponenter basert på råmaterialer.

Mens primærmetallet omsettes for rundt 10 dollar kiloen, selges ferdige titankomponenter for alt fra 100 til 1000 dollar.

Det er Norsk Titaniums satsingsområde nå, selv om det også er et uttalt mål å bygge opp et titanmiljø i Norge.