– Dette er en gledens dag for norsk industri, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Vi er i 17. etasje i Høyblokka, hvor Stoltenberg har samlet både LO, industrien, energibedriftene og regjeringskollega Terje Riis-Johansen. Foran et kobbel pressefolk legger regjeringen fram sitt nye industrikraftregime.

FORKLARER: - Det er som et boliglån. Har du sikkerhet får du bedre betingelser, forklarer Jens Stoltenberg, som gir inntil 20 milliarder kroner i garantier for at industrien skal kunne inngå langsiktige kraftavtaler med energileverandørene.

Regjeringen garanterer

Industrien har hatt problemer med å inngå langsiktige kraftavtaler. Nå skal de få garantier, omtrent som når foreldre stiller garanti for podens boliglån. Inntil 80 prosent av kontrakten skal nå garanteres av Stoltenberg. Regjeringen har satt av inntil 20 milliarder kroner til tiltaket. Dette vil ifølge dem gi industrien langsiktighet.

– Hvis du har sikkerhet på boliglånet ditt, får du bedre betingelser, forklarer samfunnsøkonomen Stoltenberg, som likevel ikke kan garantere at industrien nå vil klare seg.

– Vi trenger langsiktige kraftkontrakter, men vi er også avhengige av en høy aluminiumspris. Den kan vi ikke bestemme, sier Stoltenberg til Teknisk Ukeblad.

– God ordning

– Dette er en god ordning i forhold til andre europeiske land, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til TU.no.

Også han sier seg fornøyd med at industrikraftregimet kom på plass før valget.

– Vi har et helt annet industrikraftregime nå enn det vi kunne hatt uten det store fokuset på industrien, sier Riis-Johansen.

Opp til industrien selv

Regjeringen mener den har gjort det den kan. Nå er det blant annet opp til industrien selv om de vil fortsette å investere i Norge. Det igjen avhenger av at etterspørselen internasjonalt tar seg opp igjen, og om det kommer på plass en klimaavtale i København som forplikter alle land til å redusere sine utslipp, ikke bare Norge og Europa slik at bedriftene flytter ut.

SMILER HJERTELIG: – For oss er det en gledelig dag, sier Leif Sande i Industri Energi. – Vi har jobbet lenge med å få til et nytt industrikraftregime. Mange investeringer venter i industrien, de har bare ventet på langsiktighet.

– For oss er det en gledelig dag, sier Leif Sande i Industri Energi. – Vi har jobbet lenge med å få til et nytt industrikraftregime. Mange investeringer venter i industrien, de har bare ventet på langsiktighet.

Nye tider for industrien

Det gamle regimet hvor regjeringen går inn og styrer kraftprisen er over for godt. Også energibedriftene har ventet på avklaring på hvordan det nye regimet skulle bli.

– Vi skal inn med betydelige midler til fornybar energi. Å klargjøre rammevilkårene er viktig, sier Erik Skjelbred i Energibedriftenes Landsforening (EBL).

Krevende etter EØS-avtalen

– Dette er et krevende regelverk i forhold til EØS-avtalen. 20 milliarder kroner er et betydelig beløp. Men det må fremdeles forhandles fram kontrakter. Vi gir nå et betydelig bidrag til å løse dette, sier Jens Stoltenberg.

Det er seks byggestener i regjeringens industrikraftregime. Blant disse er en ny hjemfallsordning hvor industrien kan beholde kraften sin selv om et fossefall hjemfaller til staten.

– Nå faser vi ut det gamle industrikraftregimet, og legger rammer for et nytt. Vi må legge til rette for satsing og investeringer i norsk industri og forutsetter at industrien nå følger opp, sier Roar Flåten i LO.

– Kan utløse miljøinvesteringer

Industri Energi mener at avtalen kan utløse en rekke investeringer i industrien.

– Dette utløser mye annet også. Nå kan man realisere mange effektiviseringstiltak, sier Leif Sande i Industri Energi.

– Dette er veldig bra for miljøet, skyter Roar Flåthen inn.

– Rask jobb

– Vi er godt fornøyde og vil gi honnør til regjeringen for rask jobb. Denne brikken er viktig, men løser ikke nødvendigvis alle spørsmål rundt kraftbehovet til industrien. Men vi håper på videre dialog med regjeringen om dette, sier Svein Sundsbø i Norsk Industri. Les pressemelding fra forbundet her.

Overfor Teknisk Ukeblad advarer han mot å tro at alle problemer er løst.

– Man må ikke overdimensjonere betydningen av dette. Det vil gjøre det lettere for industrien å inngå langsiktige kontrakter. Men det er en fare for at kraftprisene øker mer i Europa enn utenfor, og da trenger vi kompensasjon for dem som bruker ren kraft, for eksempel med overtildeling av CO₂-kvoter, sier Sundsbø.

Flere problemer for industrien

Han viser til klimaavtalen som skal inngås i København i vinter. Blir den dårlig, kan det skape store problemer for norsk og europeisk industri, fordi CO₂-prisene vil gjøre det billigere for bedriftene å flytte til andre land verdensdeler hvor man ikke bryr seg om klimaet.

– Hvis man i København ikke får et reelt klimaregime, kan vi få karbonlekkasje med dobbel effekt på kraftprisene. Dette ser de på i Europa nå. Dette blir den viktigste barrieren for om vi fullt ut får glede av denne garantien fra regjeringen, sier Sundsbø.

– Vi leverer miljøvennlig kraft til ren industri. Det bør ha et fortrinn, sier Roar Flåthen i LO til TU.no. – Det er en ulykke hvis industrien flytter ut. Ting skjer i Europa når det gjelder langsiktige kraftkontrakter, vi må ha et våkent øye og tilpasse vårt eget regime slik at det er konkurransedyktig.