FREDRIKSTAD: Arbeidere la siste hånd på verket på Uniols biodrivstoffanlegg på Denofas gamle industritomt på Øra like utenfor Fredrikstad da Teknisk Ukeblad var på besøk to uker før anlegget åpnet.

Midt i byggebråket står Jon Duus, administrerende direktør i selskapet som fra juni skal produsere flere hundre tonn biodrivstoff hver måned.

– For kjemisk industri er dette et stort og komplekst anlegg, selv om kjemien er relativt enkel, sier Duus til Teknisk Ukeblad.

Størst i Norge

Rundt 300 millioner kroner er brukt på å bygge det som vil bli Norges største produksjonsanlegg for biodrivstoff.

Inn i den ene enden fôrer Uniol ulike biologiske fett og oljer fremstilt av blant annet europeisk raps, søramerikansk soya og fett fra slakteriavfall.

I den andre enden av det såkalte multi-feed-stock-anlegget kommer førstegenerasjons biodiesel ut.

Dekker hele importen

Rundt 100.000 tonn i året regner Uniol med at de kommer til å produsere i Fredrikstad.

Når anlegget produserer for fullt, skal det kunne forsyne hele det norske markedet med biodiesel.

– Dette anlegget dekker importen av biodiesel til Norge i fjor. Jeg tror ikke det er plass til mange andre store biodieselanlegg i Norge. Ikke før det kommer påbud om mer innblanding, tror Duus.

Påbud

Så langt er det bare påbudt med 2,5 prosent innblanding av biodiesel i diesel i Norge.

Fra neste år økes dette til fem prosent, mens EU er i ferd med å sette en grense på syv prosent.

For bensin finnes ikke et slikt påbud i Norge og bioetanol produseres bare i begrenset grad.

– Det er en overkapasitet på biodieselproduksjon i Europa. Samtidig er det høy import fra Argentina. Jeg kan ikke tenke meg at du ser mange flere slike anlegg i Norge de neste ti årene, sier Duus.

– Betydelig bioressurs i Norge

Likevel er det flere andre som er i ferd med å planlegge biodrivstoffproduksjon.

Mens Uniol åpner sitt biodrivstoffanlegg og Borregaard allerede har kommet i gang med produksjon av 20 millioner liter ren bioetanol fra tømmer.

En million liter av disse går til biodrivstoff.

Sammen med skogeierne i Viken Skog, Mjøsen Skog, Allskog og Statskog er industrigiganten Norske Skog godt i gang med planleggingen av et biooljeanlegg på Follum utenfor Hønefoss.

Ytterligere behov

Xynergo-direktør Klaus Schöffel jobber med å få på plass finansiering til bygging av et eget bioanlegg.

Anlegget kan koste opp mot 500 millioner kroner og skal stå ferdig i 2011. Men først må de få statlig kapital på rundt 100-150 millioner kroner.

– Vi er i avslutningsfasen av en mulighetsstudie og i dialog med virkemiddelapparatet når det gjelder støtte fra Innovasjon Norge og Enova, sier Klaus Schöffel, avtroppende administrerende direktør i Xynergo.

– Vi har et innblandingspåbud i Norge. Dette vil i det tidsperspektivet vi snakker om med hensyn til bygging av anlegget høyst sannsynlig trappes opp. Da er det ytterligere behov for biodrivstoff, sier Schöffel.

Vil satse milliardbeløp

Det er første skritt på veien mot et enda større industrianlegg for biodieselproduksjon.

Xynergo vil produsere biodiesel av bioenergi som i dag er uutnyttet, blant annet lavkvalitets trevirke.

– Vårt biodieselanlegg vil kunne erstatte 14 prosent av det totale behov for diesel til veitransport i Norge, og med det kutte de fossile CO₂-utslippene fra denne transporten med 700.000 tonn. Anlegget er dermed virkelig av signifikant størrelse, sier han.

Trenger investeringer

Om det går Norske Skogs vei vil Xynergo være ferdig med biooljeanlegget i 2011 og selskapet vil være klar til å produsere rundt 45 millioner liter bioolje årlig.

Men planene er større enn som så. Fase to av prosjektet er kommersiell produksjon av andregenerasjons biodiesel fra 2014.

For å få til det trengs investeringer på mellom seks og åtte milliarder kroner.

– Hvis vi får grønt lys hele veien, kan vi ha et ferdig biodieselanlegg fra 2014. Men jeg vil ikke legge skjul på at rammebetingelsene må falle på plass og at det er en utfordring. Det er også en utfordring med hensyn til finansiering, sier Schöffel.

Må importere

– Norge har ikke mulighet til å produsere førstegenerasjons biodrivstoff basert på egne råstoffer. Andre generasjon syntetisk diesel kan vi produsere basert på trevirke. Syntetisk biodiesel har bedre kvalitet enn fossil diesel og er et ettertraktet produkt med stort eksportpotensial, sier Schöffel.

Han viser til at EU krever en viss andel biodrivstoff i bruk som kommer fra andregenerasjons råstoffer. Det mener han skaper et interessant marked for Xynergo.

– Vi kan også lett modifisere selve produksjonsprosessen slik at vi kan produsere flybensin. Det er også et interessant perspektiv, sier han.

CO₂-effekt

CO₂-effekten av det første bioolje-anlegget vil gi en reduksjon av norske utslipp med 70.000 tonn årlig når olje benyttes til å erstatte fossil fyringsolje.

Biodieselfabrikken vil redusere utslippene fra kjøring med diesel kjøretøyer med 700 000 tonn.

– Det er en spennende mulighet at anlegget allerede separerer CO₂ som en ordinær del av produksjonsprosessen. Hvis denne ble lagret eller anvendt, ville anlegget kunne fjerne 2,8 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren årlig.

10 år til andre generasjon

Mens Xynergo satser på å gå rett på andregenerasjons biodiesel, satser Uniol på førstegenerasjon.

Duus tror det er lenge til andregenerasjons biodiesel blir kommersielt lønnsomt.

Han viser til at mens Uniol investerer rundt 300 millioner kroner for å produsere 100.000 tonn biodiesel årlig, skal Xynergo investere seks til åtte milliarder kroner for å produsere 250.000 tonn.

– Produksjon av andregenerasjons biodiesel vil være veldig myndighetsavhengig. Det krever store investeringer og vil ta lang tid. Vi håper å være med på det når det kommer, men vil har ikke tro på at det kommer før om 10 år. Det må være teknologi tilgjengelig som gjør det teknologisk utnyttbart. Ikke bare på laboratorienivå, sier Duus.

– På bioetanolsiden finnes det måter å gjøre det på med eksisterende anlegg, men med biodiesel er det mye mer komplekst, avslutter han.

Betydelig bioressurs

Seniorrådgiver Anders Bratland i Forskningsrådet tror på norsk biodrivstoffindustri.

Andreas Bratland, seniorrådgiver i Forskningsrådet og tidligere ansatt i Norsk Bioenergiforening har tro på at det kan bli industrielle dimensjoner på norsk produksjon av biodrivstoff.

– Vi har en betydelig bioressurs i Norge som det kan bli mye fint biodrivstoff av, sier han til Teknisk Ukeblad.

Industri avhengig av politisk vilje

Likevel mener Bratland omfanget av biodrivstoffindustrien i Norge avhenger av politikerne og hva som blir tilgjengelig av investeringsstøtte og andre insentiver for teknologisk utvikling og markedsintroduksjon.

– Når man skal bygge avanserte anlegg i kommersiell skala, er det vanskelig å få tilstrekkelig støtte. RENERGI-programmet i Forskningsrådet gir for eksempel støtte til teknologisk utvikling, men det er dårlige muligheter for slike som Xynergo, som skal bygge kostbare prototypanlegg, forteller Bratland.

– RENERGI-programmet har hittil kunnet yte mellom to og 15 millioner kroner fordelt på en prosjektperiode på 2-4 år. Det er mulig å få til noe med dette hvis man har god oversikt over forskningsfeltet, sier han.