GÅR PÅ LNG: Eidesviks supplyskip Viking Lady går på LNG og skal ha en brenselcelleprototyp på 320 kW for testing om bord. Foto: Eidesvik

Tester brenselcelle på skip

Finanskrisen setter ingen stopper for verdens første skip med brenselcelle. Testingen av teknologien, som kan halvere klimautslippene fra skipsfarten, starter om et par måneder.

Ved verftet Westcon i Rogaland bygges et noe uvanlig offshore supplyskip.

Verdens første

Det gassdrevne forsyningsskipet til rederiet Eidesvik blir testsenter for verdens første brenselcelle om bord i et handelsskip.

"Viking Lady" blir det tredje supplyskipet til foregangsrederiet som skal drives på LNG.

Gassen blir også drivstoff for brenselcellen på 320 kilowatt (kW). Det er i prinsippet nok til å fungere som hjelpemotor for å sikre strømforsyningen om bord, men ikke til framdrift.

Første skritt

Brenselceller i skip kan bety en miljørevolusjon innen skipsfart. Det norske-tyske prosjektet Fellowship er imidlertid bare et aller første famlende skritt fra et lite barn.

Brenselcellen i Viking Lady bygges i tillegg til en vanlig hjelpemotor, men kobles til systemene om bord slik at det kan gi et lite bidrag til driften.

Det viktigste blir imidlertid å forske og høste erfaring slik at brenselceller har en framtid innen skipsfart.

– Det gjenstår ufattelig mye arbeid. Men jeg er overbevist om at brenselceller er framtida. Om 100 år tror jeg neppe det finnes mange stempelmotorer om bord i skip, sier prosjektleder Tomas Hebe Tronstad fra Det Norske Veritas.

Utfordring til sjøs

Brenselcellen som testes på Viking Lady er utviklet av tyske MTU Onsite Energy.

Et 50-talls brenselceller av samme type brukes som reservestrømsaggregater på land, blant annet ved sykehus. Men en ting er å stå støtt og stille på land, noe helt annet er å plassere den følsomme teknologien på et skip som ruller og slår i bølgene og i et tøft og salt klima.

– Å "marinifiserer" teknologien og systemene som skal til rundt, er blant destørste utfordringene, sier Tronstad.

I det tysk-norske prosjektet blir brenselcellen og alt utstyr og skip tilpasset og bygget om. Mange selskaper og partnere bidrar med teknologi og utstyr.

Skipsdesignfirmaet Vik-Sandvik designer og tilpasser skip og plassering av utstyr, mens Wärtsilä Norway har satt sammen en pakke med elektro- og kontrollsystemer som bygges i en egen container. DNV har sett på sikkerhets- og risikoaspekter og laget klassifiseringsregler.

Test på land

Neste milepæl er testing av deler av utstyret på land ved Wärtsiläs anlegg på Stord. Selve brenselcellen skal stå i en annen og større container, som nærmer seg fullførelse.

Selve hjertet i motoren, kjernen, er ikke ankommet Norge ennå, men det skjer om noen måneder.

– Tidsplanen følges. Utstyrstesting begynner på land i april, opplyser Tronstad.

Eidesvik overtar skipet i mars og begynner å løfte om bord komponenter.

– Målet er å komme i gang med testing i sjøen i september. Alt er i rute, sier prosjektutvikler Kjell Sandaker i Eidesvik.

Pengeproblem

Det har det ikke vært hele tiden. Prosjektleder Tronstad måtte gå mange runder med departementer og statlige instanser for å sikre den offentlige delen av utviklingsprosjektet i 2006.

Etter en forsiktig start i 2003, var det behov for opp mot 100 millioner kroner for å komme videre i neste fase. Da trengtes 50 offentlige millioner. Det satt langt inne.

Nå dekkes prosjektet på 120 millioner kroner over seks år med midler fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge samt noe tysk statlig støtte.

I tillegg kommer det de private partnerne bidra med.


Del på Facebook:

Les også:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

Miljøgevinst

I forhold til et skip tilsvarende Viking Lady drevet på diesel, er besparelsene med bruk av brenselceller:

  • 30 % lavere drivstofforbruk
  • Opp til 50 prosent mindre CO2-utslipp
  • Null utslipp av NOx, Sox og partikler

For et vanlig offshore supplyskip som går på diesel, betyr utslippene ved bruk av LNG-drevet brenselcelle reduksjoner tilsvarende

  • 5000 tonn CO2
  • 180 tonn NOx (samme som fra 20 000 biler)
  • 30 tonn Sox
  • 4 tonn partikler

Kilde: Prosjektets hjemmesider (www.fuelcellship.com)

Fellowship partnere

  • DNV: Prosjektledelse, risiko og sikkerhetsanalyse, skipsklassifisering
  • Eidesvik: Shippingselskap
  • MTU Onsite Energy: Brenselcelleleverandør, MCFC (smeltekarbonat-teknologi)
  • Vik-Sandvik: Skipskonstruksjon
  • Wärtsilä Norway: Elektro-, kraftelektronikk og kontrollsystemer

Brenselcelle

  • En brenselcelle konverterer energi lagret i en kilde til elektrisitet via en kjemisk reaksjon med oksygen i lufta.
  • Energikilder kan være hydrogen, naturgass, propan, metan, avfallsgasser m.m.
  • Utslipp av skadelige stoffer er nær null. avhengig av energikilde.
  • Brukes hydrogen, vil kun vanndamp slippes ut, mens utslipp fra LNG og andre karbonholdige kilder vil inneholde CO2, men vesentlig redusert i forhold til vanlig teknologi.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Stein Jarle Olsen

En kraftpakke av de sjeldne

Holder Sonys nye håndholdte mål? Vi har testet Playstation Vita

– Strømprisen like viktig som bensinprisen i USA

Foto: Håkon Jacobsen Nordmenn har samme forhold til strømprisen som amerikanerne har til bensinprisen, mener energiminister Ola Borten Moe. Les mer

– Norge har et forsprang på flytende vind

Foto: Øyvind Hagen/Statoil Flytende vindkraftverk vil slå igjennom i løpet av et par år, tror DNV-topp. Statoil søker nå konsesjon for Hywind-park i USA. Les mer


Skal lage bedre skipsmotorer

Foto: Wärtsilä Verdens to mest dominerende skipsmotorprodusenter får 17 millioner euro til å utvikle enda bedre motorer. Les mer

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Solid fra Kongsberg

Foto: KDA Kongsberg-gruppen fikk et driftsoverskudd på 2,1 milliarder fra en omsetning på 15,1 milliarder i 2011. Les mer

Klimadebattanter, skjerp dere!

Foto: Håkon Jacobsen Er det feil å intervjue lederen av FNs klimapanel? Selvfølgelig ikke, men kommentarene på tu.no viser at leserne ikke klarer å debattere klima på en saklig måte. Les mer




Vis flere stillinger

Teknisk Ukeblads nyhetsbrev

Abonner på industri-nyheter

RSS RSS-feed for industri finner du her: www.tu.no/rss/industri

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Ny hytte for 62000 kroner

Foto: markus-zimmermann.com Prefabrikert mikrohus tilgjengelig for alle.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.