– Hvis man ikke har preregistrert seg, kan stoffene ikke være på markedet. EU kaller dette ingen data, intet marked, sier sjefingeniør Marit Kopangen i Statens forurensningstilsyn (SFT).

Forrige uke holdt hun foredrag på Oslo Handelskammer for en fullsatt sal.

Kan få utsettelse

Kjemikalielovgivningen trådte i kraft i EU i 2007 og i Norge i mai i år. Alle stoffer som produseres eller importeres i mengder over ett tonn per år skal registreres til det nye kjemikaliebyrået ECHA (European Chemical Agancy) i Helsingfors. Her skal det blant annet opplyses om stoffets identitet, bruksområder og testdata for å fastslå helse- og miljøeffekter.

Registreringen er omfattende og tidkrevend. Derfor er det innført en overgangsordning der aller siste frist for registrering er i 2018 (gjelder stoffer små brukes i mindre mengder). Men for å få en slik utsettelse, må man altså preregistrere seg innen 1. desember.

Preregistrering er en prosess som kort sagt går ut på å oppgi hvilke kjemikalier man bruker og i hvilket volum. Hvis man ikke gjør dette, gjelder ikke overgangsordningene, og da må stoffene gjennom hele registreringsrunden før man kan ta dem i bruk.

Får mer kunnskap

– Hensikten med Reach er å få mer kunnskap om kjemikalier og en bedre beskyttelse for helse og miljø. Derfor gir denne forordningen næringslivet ansvaret for å skaffe kunnskapen, vurdere risiko ved kjemikaliene samt kommunisere denne gjennom hele leveringskjeden, sier Kopangen.

De farligste stoffene må man etter hvert ha godkjenning for å få bruke. Det innebærer at man må ha en plan for å finne ut om det går an å bruke andre stoffer i stedet.

– Dermed vil Reach føre til utfasing av de farligste stoffene, sier Kopangen.

30 000 stoffer

Det er antatt at 30 000 stoffer vil bli registrert i Reach, noe som vil gi økte kunnskaper for 16 000–20 000 stoffer.

– I dagens system er det fullført risikovurdering for 100 stoffer på 13 år. Det sier litt om hvorfor vi trenger Reach, sier sjefingeniøren.

Preregistreringen skal hjelpe importører og produsenter til å finne hverandre, slik at de kan samarbeide om å levere data til registrering og gjennomføring av tester.

– På den måten kan for eksempel antall dyreforsøk reduseres, sier Kopangen.