Solceller kan bli utkonkurrert
Solceller er altfor dyrt. Konsentrert solvarmekraft er 40 prosent billigere. Det er konklusjonen i en amerikansk rapport.
Av Ole K. Helgesen Publisert: 06.12.2007 kl. 13:30
Solceller er i overskuelig framtid for dyre som energikilde.
En annen måte å utnytte solenergien er å fange den i solvarmere. Det er kostnadsmessig langt mer effektivt.
Dette komme fram i den nylig utgitte rapporten Arizona Renewable Energy Assessment.
Her slås det fast at kostnadene for solceller, selv med betydelige kostnadsreduksjoner, er altfor høye i konkurranse med andre fornybare energiteknologier.
Kostnadene for solcelleprosjekter anslås til å være over 240 dollar per MWh. Hvis man tar utgangspunkt i en dollarkurs på 6, blir kostnadene 1,44 kroner per kWh.
Billigere strøm
Den amerikanske rapporten – som vurderer mulighetene for fornybar energi i den amerikanske delstaten Arizona, er mer positiv til en konkurrerende solenergiteknologi som kalles konsentrert solvarmekraft.
– Denne teknologien kan bli tatt i kommersiell bruk i dag, og den har potensial til å dekke mer enn det framtidsnære behovet for fornybar energi i Arizona, slås det fast.
Konsulentene fra Black & Veatch, som står bak rapporten, konkluderer med at kostnaden for konsentrert solvarmekraft i et hypotetisk prosjekt i Arizona ligger på 160 dollar per MWh, eller 96 øre per kWh.
Dessuten er det store muligheter for kostnadsreduksjoner med teknologiutvikling, varmelagring og storskalaproduksjon.
REC-optimisme
På tross av at konsentrert solvarmekraft er langt rimeligere, har markedet likevel store forventninger til solenergi basert på fotoelektriske (PV) celler. Og verdien på aksjen til den norske solcelleprodusenten REC har eksplodert de siste årene.
Eivind Bergkåsa, analytiker i Arctic Securities, tror ikke solcelleprodusentene blir utkonkurrert av mer effektive solenergiteknologier. Han understreker at det er i sluttmarkedet selskapet skal konkurrere.
– Ulike solenergiteknologier konkurrerer ikke bare med hverandre, men også mot andre energiformer. Kriteriet for suksess er å få kostnadene ned på et nivå som gjør det mulig å konkurrere med andre energiformer uten subsidier. Det vil være rom for flere ulike teknologier ettersom de har ulike egenskaper som egner seg i forskjellige områder. Og jeg har stor tro på at PV kan stå på egne bein. Teknologien er allerede konkurransedyktig i høykostmarkeder med mye sol – som for eksempel California, Japan og Spania, sier Bergkåsa.
Subsidier
Men selv om bransjen hevder at PV er konkurransedyktig i noen markeder, er det ingen tvil om at solcelleindustrien er drevet av store subsidier i enkelte land. Tyskland, for eksempel, gir rundt 4 kroner per kWh i statlig støtte. Bergkåsa tror imidlertid dette bildet vil endre seg.
– Solcelleprodusentene er avhengig av å kunne konkurrere uten støtte. Det ville vært naivt å tro at man kan leve på subsidier til evig tid. Solenergi er fremdeles i en tidlig fase, og det er mye som kommer til å skje i tiden framover, sier Bergkåsa. Han forteller at prisen på råstoffet silisium har bidratt til å holde kostnadsnivået på solceller høyt. Det har vært stor knapphet på silisium, men det er flere fabrikker under utbygging og prisen vil derfor gå ned.
Halverte kostnader
Jon André Løkke, Investor Relation Officer i REC, sier til Teknisk Ukeblad at selskapet skal halvere kostnadene på solceller innen 2010 ved å forbedre alle ledd i produksjonskjeden.
– I dag er kostnadene rundt 2 kroner per kWh i et område med 1800 soltimer i året, sier Løkke. Han vil ikke si om han tror prisen på solceller vil falle like mye som produksjonskostnadene.
Solcelleprodusentene har hatt svært store marginer de siste årene. Dette betyr at prisen på solceller er mye høyere enn de reelle kostnadene ved å produsere dem.
Ifølge en rapport fra konsulentselskapet Photon Consulting ligger kostnadene for energi fra solceller på 1,50 kroner per kWh i de fleste OECD-landene og innen 2010 vil kostnadene trolig reduseres til 90 øre i de fleste land og 60 øre de mest solrike områdene.
Hvis prisene på solcellepaneler faller til dette nivået vil solcelleteknologien bli konkurransedyktig i mange områder, men da vil lønnsomheten til solcelleprodusenter som REC også bli redusert.
Les mer i denne ukes Teknisk Ukeblad (papir) fredag 7. desember.
Del på Facebook:
To konkurrerende solenergiteknologier:
Fotoelektriske solceller
Solenergi kan omdannes til elektrisitet ved hjelp av solceller. Disse kalles også fotoelektriske (PV) celler, etter effekten som omdanner sollys til elektrisitet (den fotovoltaiske effekt). En solcelle består av en tynn skive nesten 100 % ren silisium, kalt en wafer. Waferen blir viderebehandlet slik at når den belyses, utvikler elektrisitet. Vanligvis er en rekke solceller koblet sammen i et panel, et solcellepanel.
Solcellepanelet er bygd opp av halvledere. Når lysbølger treffer en halvleder, hamrer de løs elektroner fra molekylene i halvlederen. Da blir det skapt spenning. Elektronene kan bare bevege seg i én retning og går til minuspolen i den strømkretsen som er koblet til solcellen. Minuspolen består av et stoff som har underskudd på elektroner. Men stoffet blir ikke fylt opp av de elektronene det mottar. Fra mottakerstoffet hopper det elektroner over til halvlederen hele tiden fordi dette stoffet er koblet til halvlederen. Dermed har man en sluttet strømkrets.
Konsentrert solvarmekraft:
I et solkraftverk brukes konsentrert solvarme for å omgjøre solstrålene til energi. Solenergien fokuseres og gir konsentrert energi ved hjelp av speil som følger solens bevegelse. Refleksjonene dreies og sollyset blir fokusert mot et oljefyrt rør. Varmen i oljen driver en turbin som gir elektrisk strøm. Ved riktig forhold kan konsentrert solstråling gi varme høyere enn 3000°C. Andre typer solkraftverk har mange speil som kan dreies om to akser. De følger automatisk sola og fokuserer solstrålene mot en beholder som produserer damp. Problemet med disse solkraftverkene er at det bare er direkte sollys som kan fokuseres. Dermed vil kostnadsnivået bli høyt i områder som har mange dager i året med skyer på himmelen.
Kilde: Wikipedia, Cappelen
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
