– En kjempefordel for industrivernet, sier Richard Mork i Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO).

Risiko

Nå skal organisasjonen kartlegge industriens behov for å bli med i nødnettet. NSO har om lag 1000 industrivernpliktige bedrifter.

Av disse tilhører 37 den høyeste risikoklassen, mens 450 befinner seg i risikoklassen under.

– Særlig for alle disse bedriftene vil det være aktuelt, sier Mork.

Uten samband

I dag er det bedrifter som ikke har samband i det hele tatt, mens andre har enkeltavtaler med kommuner eller kontakt via mobiltelefon. NSO mener samarbeid på et eventuelt skadested ville fungere langt bedre med nødnett.

– Dette handler om samarbeid på skadestedet. Vi har alltid beredskapsorganisasjon som vil være på stedet før nødetatene kommer frem. Samband er et vesentlig suksesskriterium for å få til godt samarbeid, sier Mork.

Koster

Bedriftene vil selv måtte betale utstyr og deltakelse i nødnettet.

– Det er selvfølgelig et kostnadsspørsmål, men samtidig betaler de jo sambandsavgift i dag også, så det er ikke gitt at det blir veldig mye dyrere, sier Richard Mork.

Markedssjef Cecilie Løken i Direktoratet for nødkommunikasjon er positiv til å få industrivernet inn i nødnettet.

– I første omgang skal vi prioritere nødetatene, det vil si brann, politi og helsetjeneste. Når de er inne, skal vi ha en evaluering før saken går tilbake til Stortinget for endelig beslutning om å bygge det ut landsdekkende. Først da kan andre brukergrupper komme inn, sier Løken. Hun mener imidlertid det er viktig å starte prosessen nå slik at industrien er godt forberedt når vedtaket om utbygging blir gjort.

– Det er en klar intensjon om at nødnettet skal være for hele Norge, sier hun.

TETRA-utstyr

– Hva vil det kreve av industrien å knytte seg til nødnettet?

– De må selvfølgelig ha TETRA-utstyr til å kommunisere med. I tillegg må mange andre spørsmål avklares; blant annet hvilke grupper skal med og kostnader. Vi begynner å få spørsmålene på bordet nå, sier Løken.