– Slipp stikken, sier testpilot Ola Rignell.

Jeg er midt i en loop. Det vil si at flyet nå ligger på hodet.

Motvillig slipper jeg taket, selv om jeg helst ikke vil gå i bakken allerede. Men den svenske superjageren detter ikke ned.

Styrecomputeren tar straks over kontrollen over flyet.

Enkelt!

– Gripen har et av de mest avanserte styringssystemene i verden. Det gjør at det blir enkelt å fly, slik at piloten kan konsentrere seg mer om andre ting, sier Rignell.

Vi er i en kampflysimulator i Forsvarsmuseet. Svenskene på frierferd i Norge med en svært avansert simulator for å overbevise norske politikere, forsvarsfolk og norsk presse om at deres fly det beste valget.

Gripen er en av tre kandidater som kniver om innpass i det norske flyvåpen. De to andre er amerikanske Joint Strike Fighter (F-35) fra Lockheed Martin og europeiske Eurofighter Typhoon.

Alt på skjerm

Gripen har en avansert fullt ut digitalisert cockpit med tre store mulitifunksjonsskjermer. Det er ingen tradisjonelle instrumenter. All informasjon kommer på skjermene.

– Sørg for at den sirkelen ligger omtrent på enden av rullebanen, og at den streken ligger akkurat på sirkelen. Da har du riktig retning og fart, sier Rignell.

Han prøver å forklare Teknisk Ukeblads utsendte skal prøve å lande det avanserte jagerflyet.

Nesten bom

– Dette går jo ”jättebra”, sier han i det flyet treffer rullebanen, før han fortsetter: Husk å bremse med beina. Du må styre med beina, med beina. Før du sklir ut på siden.

Flyet stopper på under 500 meter. Og det står fremdeles på rullebanen, selv om det kanskje kom litt langt ut på venstre side.

– Vi har det beste alternativet for Norge. Gripen er det eneste alternativet som er utviklet for å være et multirolle kampfly. Dessuten har vi en svært spennende industripakke, sier markedssjef i Saab, Hans Rosén.

Rekkevidde nok

Manglende rekkevidde har blitt brukt som et argument mot det svenske flyet. Dette blir blankt avvist av Fredrik Gustafson, markedsansvarlig for Saabs salgskampanje i Norge.

– Vi vil utvikle en egen versjon for Norge, kalt Jas 39N for Norge. Flyet skal ha 40 – 60 prosent større yteevne og rekkevidde. Det vil også være i stand til å fylle drivstoff i luften. Derfor blir det uproblematisk å overvåke den store norske sokkelen.

Gripen er utviklet for å kunne virke innenfor et nettverksbasert forsvar med verdens mest avanserte datalinker.

Dette gir piloten et komplett situasjonsbilde i alle roller. Flyet har også installert Link-16, bredbåndslinker og satellittkommunikasjon, og informasjon kan innhentes og deles med øvrige interessenter på en overlegen måte.

Gjenkjøp

Egentlig hadde regjeringen det satt av 20 milliarder kroner til kjøp av nye kampfly. Men etter hvert har kostnadsestimatene skutt i været, og flere frykter at Norge må bruke opptil 70 milliarder kroner til kjøp og drift av jagerflyene. Gustafson vil ikke si hvor mye Norge må ut med hvis Gripen blir valgt.

– Men jeg kan love at vi vil være billigere enn de to andre alternativene, sier han.

Gjenkjøp – samarbeid

En av forutsetningen for flykjøpet er at det skal gi minst 100 prosent gjenkjøp for kjøpesummen.

– Vi har mange spennende prosjekter på gang i Norge. Etter hvert som vi har jobbet for å finne eventuelle samarbeidspartnere, har vi funnet så mange kompetente miljøer at vi spør oss selv hvorfor vi ikke har funnet disse mulighetene før. Dette er starten på et svært spennende teknologisamarbeid mellom Norge og Sverige, lover Gustavson.