Kraftig reduksjon av klimagass-versting
En avtale mellom elektrobransjen og Miljøverndepartementet har gitt en kraftig reduksjon i de norske utslippene av verdens mest ødeleggende klimagass – svovelheksafluorid (SF6). Avtalen er unik internasjonalt.
Av Jannicke Nilsen Publisert: 14.06.2007 kl. 09:45
Den lukter som råtne egg og forårsaker global oppvarming.
Verdens kraftigste klimagass, svovelheksafluorid (SF6), har nesten 24 000 ganger så stor oppvarmingseffekt som CO2.
Samtidig er rundt 275 tonn SF6 i bruk i høyspenningsbrytere- og anlegg i Norge i dag.
Unike egenskaper
Klimagassen har nemlig unike egenskaper. Den slokker og isolerer, og gjør det mulig å lage blant annet kompakte og trygge høyspenningsanlegg.
Tidligere var SF6-gass viktig i aluminium- og spesielt magnesiumproduksjon. I dag er det kraftprodusenter, nettleverandører og enkelte storforbrukere av strøm i industrien som fortsatt har god nytte av den skadelige gassen.
Likevel er de norske utslippene av SF6-gassen kraftig redusert de siste årene.
Vurderte avgift
På slutten av 90-tallet vurderte politikerne å innføre en skyhøy avgift på bruk av SF6-gass for å innfri forpliktelsene i Kyoto-avtalen. Avgiften ble aldri innført.
I 2002 ble en frivillig, forpliktende avtale i stedet inngått mellom elektrobransjen og Miljøverndepartementet – med gradvise utslippsreduksjonsmål fram til 2010.
Foran skjema
Avtalen er nå langt på vei blitt en suksess. Fra 2001 til 2005 gikk SF6-utslippene fra elektriske anlegg ned fra 3,8 tonn til snaut 2,3 tonn i 2005.
– Bransjen forpliktet seg til å redusere SF6-utslippene med 30 prosent i 2010. Rapporteringen for 2006 viser en utslippsreduksjon på 38 prosent i forhold til utgangspunktet, så vi ligger godt foran skjema i forhold til avtalen, sier informasjonssjef Brage Rønningen i Renas.
Norge eneste
Renas (Returselskapet for næringselektro) har som oppgave å administrere avtalen og sørge for at den etterleves. Rønningen sier den norske modellen er unik i europeisk sammenheng.
- Ingen europeiske land har en tilsvarende avtale mellom bransje og myndighet. Så langt vi kjenner til finnes det heller ingen andre anlegg for tapping og gjenvinning av SF6-gass (se egen sak, red.anm). Men i og med at gassen omfattes av Kyoto-avtalen, må nok flere land vurdere dette. Om de gjør som Norge, eller innfører avgift, vil tiden vise, sier Rønning.
Uaktuelt å forby
En av årsakene til at myndighetene gikk inn i bransjeavtalen var at bransjen selv allerede hadde etablert et system for rapportering og oppfølging av brukerne gjennom SF6-gruppen.
– Vi gikk inn i avtalen blant annet fordi det foreløpig ikke er mange gode alternativer til SF6-bruk i kraftbransjen. Derfor var det ikke aktuelt å forby bruk av gassen. Vi har også god oversikt over de norske utslippskildene, sier senioringeniør Torgrim Asphjell i SFT.
Gode skussmål
SFT er godt fornøyd med hvordan bransjen har håndtert avtaleforpliktelsene.
– Bransjen har virkelig tatt fatt i dette på en seriøs måte, der de kjører blant annet opplæring og kartlegging av utslipp. Vi føler at har tatt denne avtalen og hele problemstillingen på alvor, sier Asphjell.
Del på Facebook:
SF6 forårsaker global oppvarming
SF6-gass (svovelheksafluorid) er den kraftigste klimagassen. Gassen forårsaker over 22 000 ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv.
De globale utslippene er ikke enorme, men SF6 er en svært kraftig gass som omtrent ikke brytes ned. SF6 har en livstid på hele 3600 år. Til sammenligning har CO2 en livstid på 50-200 år.
Norge hadde på 90-tallet betydelige SF6-utslipp. Utslippene er kraftig redusert etter hvert som den norske magnesiumproduksjonen er lagt ned (Hydro Porsgrunns anlegg på Herøya).
SF6-gass har også vært brukt i vinduer, joggesko og sporgasser, men dette er på vei ut. Gjenvinning og bruk av magnesium i sekundærproduksjon fører fortsatt til noen utslipp.
Framover vil det primært være kraftbransjen som bruker gassen, hovedsakelig som isolasjonsmateriale og lysbuemedium i høyspenningsanlegg. Gassen kan også finnes i strøminntak til større bygg og i prosessindustrien.
Bruk av SF6-gass synker kraftig. Utslippet i de kommende årene vil stort sett komme fra bruk og produksjon av elektriske brytere (GIS).
Utslippene av SF6 utgjorde i 2005 totale norske klimagassutslippene. en prosent av de totale klimagassutslippene (vet du det?).
Kilde: Miljøverndepartementet, SFT, Renas
SF6-avtalen
Miljøverndepartementet inngikk i 2002 en avtale med importører, produsenter og brukere av elektriske produkter med SF6-gass om reduksjon i utslipp av gassen.
Elektrobransjen forpliktet seg til å redusere utslippene med 13 prosent innen 2005 og 30 prosent innen 2010 i forhold til utslippene i 2000. Forpliktelsene skal nås gjennom gjenvinning og etablering av rutiner som minimaliserer utslippene.
Foreløpige utslippstall for 2006 viser at bransjen allerede har klart å redusere utslippene med 38 prosent.
Avhengig av hvilke erfaringer avtalen gir, vil myndighetene vurdere om avtalen bør erstattes av en avgift. På sikt kan utslippene bli regulert gjennom kvotesystemet.
Kilde: Renas, Regjeringen.no
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
