• Norge har bestilt 144 nye/oppgraderte CV90-vogner som produseres her i Örnsköldsvik mellom Sundsvall og Umeå på den svenske østkysten. Denne forserievognen har ikke gummibelter slik den egentlig skal ha, har en annen våpenstasjon og mangler pansret beltebeskyttelse. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren

  • Testvogn: De nye CV90 stormpanservognene som Norge skal ta i bruk om halvannet år blir utstyrt med gummibelter slik som på denne testvogna hos produsenten, BAE Systems Hägglunds. Foto: Per Erlien Dalløkken

CV90 MKIII

Her er Norges nye panservogn

Har bedre beskyttelse, ildkraft, mobilitet - og 200 IP-adresser hver.

annonse:
annonse:
annonse:
BAE Systems Hägglunds
  • Örnsköldsvik, eller Övik som de 55.000 innbyggerne sier selv, ligger på østkysten omtrent midt i landet. En industridrevet by som alene står for tre prosent av Sveriges eksport.
  • Etter å ha bygget alt fra fly, busser og trikker startet Hägglunds med panserede kjøretøy i 1957. Kraner og drivsystemer ble skilt ut i andre selskaper i 1988, mens forsvarsvirksomheten i 1997 ble solgt til britiske Alvis som i 2004 ble kjøpt opp av britiske BAE Systems. Virksomheten er i dag konsentrert om BvS10 og CV90.
  • I Övik er det 950 ansatte som rapporterer til BAE Systems Land & Armaments i USA.
  • Med den siste bestillingen fra Norge, er det bestilt til sammen 1280 CV90 til Sverige, Finland, Sveits, Danmark og Nederland i tillegg til Norge.
CV90-leveransene
  • Etter to–tre års forhandlinger og konkurranse inngikk Norge kontrakten om 104 CV9030N (Mk I) i 1994.
  • Kontrakten om nye vogner og modernisering av gamle ble inngått i juni 2012. Der ble februar 2014 satt som dato for første forserievogn.
  • Serieproduksjonen skal starte i august i år med første serieleveranse i januar 2015. Produksjonen vil strekke seg over et par år.
  • Flo skal levere den første nye vogna til Hæren i august 2015.
  • Panserbataljonen bygges først opp med nytt materiell i løpet av 2015/2016 og deretter Telemarkbataljonen.
  • Bestillingen inkluderer reservedeler, og Norge bygger opp kompetanse til å gjøre til og med tredjelinjevedlikehold selv. Samtidig er det bestilt blant annet konfigurasjonsstyring og tilgang til helpdesk hos produsenten, samt at det finnes opsjoner på å kjøpe mer tilleggstjenester på reparasjon og støtte.
Norsk industri
  • For BAE Systems er kontraktverdien rundt fem milliarder.
  • For Forsvaret er den totale kostnaden rundt ti milliarder, inkludert reservedeler og det som på fagspråket kalles GFE (Government Furnished Equipment) som skal integreres.
  • Leverandøren har forpliktet seg til norsk samarbeid tilsvarende kontraktverdien. Overfor TU påpeker BAE at de har en god CV når det gjelder gjenkjøp. Både i Danmark og Nederland var forpliktelsene utført 3–4 år før den kontraktfestede tida.
  • BAE Systems har et tjuetall norske partnere. Den viktigste er Kongsberg Defence Systems med partnerne Vinghøg og Thales Norway (KVT) som underleverandører på kampsystemer – integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk. Ritek og CHSNor underleverandører på demontering og ombygging på eksisterende chassis og tårn.

Les også:

ÖRNSKÖLDSVIK: Den dyptbrummende V8-dieselen akkompagneres av høyfrekvent knirking fra larve­føttene på en panservogn som ruller ut fra prototypverkstedet hos BAE Systems Hägglunds.

De neste tre årene vil de fleste vognene som kjøres ut fra fabrikken på den svenske østkysten være norske. Her bygges de nye CV90-stormpanservognene til det norske forsvaret.

Den første forserievogna ble ferdig i februar og markerte den første milepælen i Kampvognprosjektet som regnes som Hærens største investering noen gang. Ti milliarder kroner brukes på oppgradering og nybygging av 144 panservogner.

– Dette blir de mest avanserte vognene som hittil er bygget av oss, lover Gunnar Olsson som er BAE Systems Hägglunds’ prosjektleder for den norske leveransen.

Les også: Norske panserstyrker bytter fra stål til gummi

Mer ildkraft

Forsvaret kjøpte opprinnelig 104 CV9030N på midten av 1990-tallet. Én har gått tapt i Afghanistan. Dette var CV90 Mk I av den da nyutviklede vogna.

Når Norge går fra CV90 Mk I til Mk III, er det kort fortalt en overgang fra analoge til digitale panservogner med bedre beskyttelse. I første generasjon finnes ingen såkalt vetronikk. Nå har hver vogn 200 IP-adresser.

For et utrent øye ser nye og gamle vogner helt like ut. Når det gjelder kampdelen av systemet, er 30-millimeter­maskinkanonen den samme. Poenget er at den bistås av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn.

De termiske sensorene er to generasjoner nyere enn de som erstattes, og det er nye kameraer som gir mannskapet 360-­graders utsikt.

Rettesystemet, det som får tårn og kanon til å snurre, er kraftigere og det manuelle maskingeværet som følger kanonen er erstattet av et elektrisk koaksialt maskingevær.

Øverst sitter Protector-våpenstasjonen (RWS) fra Kongsberg som kan utstyres med 12,7 mm maskingevær eller 40 mm granatkaster. Det å ha den roterende våpenstasjonen oppe på et tårn som også roterer er ingen ukomplisert montasje.

Legg til kapasitetsøkningen ved at sensorene knyttes sammen, og summen er forbedret ildkraft, altså en økt evne til å registrere og bekjempe fienden.

TUTV: Her flyr F-16 lavt gjennom Trollfjorden

N1001: Her er den første forserievogna nesten klar på Hägglunds-fabrikken. Norges nye CV90 Mk III skal fases inn i det norske forsvaret fra høsten 2015. Foto: Per Erlien Dalløkken

Pansring og mobilitet

En vesentlig del av prosjektet handler om bedre pansring, altså beskyttelse av soldatene. Fokuset er vridd fra horisontale trusler mot miner og andre nedgravde eksplosiver kjent som IED.

Verken produsenten eller Forsvaret ønsker å avsløre detaljene i den nye beskyttelsesteknologien. Men det går an å si at det både er mer pansring og smartere pansring enn det som finnes­ på de eksisterende vognene.

Det fører selvsagt til vektøkning, nærmere bestemt fra 26 til 35 tonn.

Samtidig er dieselmotoren fra Scania oppgradert med et par turboer og et par liter ekstra slagvolum som øker effekten fra 445 til 595 kW, slik at effekt/vekt-ratioen er beholdt på 17 kW/tonn.

– Alt det mekaniske med kraftigere skrog og drivlinje er kjent teknologi. Utfordringene er å få all den nye teknologien til å fungere slik vi har tenkt og integrere alle sensorene slik at de ikke bare virker internt i vogna, men også deler informasjonen, sier Ragnar Wennevik som er prosjektleder i Forvarets logistikkorganisasjon (Flo).

For eksempel kan den ene vogna som er på vakt, benytte seg av alle de andre vognene i avdelingens sensorer og se alt hva de ser.

Så blir det selvsagt et spørsmål om våpnene også kan fyres fra en annen vogn, og sikkerhetsspørsmål knyttet til dette.

Les også: Prisbelønnet radar plukkes ned etter få år

Proskjektlederne: Ragnar Wennevik (t.h.) leder kampvognprosjektet for Forsvarets logistikk-organisasjon (Flo), mens Gunnar Olsson leder prosjektet for BAE Systems Hägglunds. Foto: Per Erlien Dalløkken

Gummibelter

– Vi har hele tiden vært veldig fornøyde med CV90. Ting som kunne vært annerledes har vi nå kunnet rette opp ved at vi tar med oss erfaringene­ etter 20 års bruk når vi har stilt krav til utforming­ og funksjon. Jeg tror den vogna vi ender opp med er den beste som finnes­, i hvert fall for vår bruk, enten det er i inter­nasjonale operasjoner eller i Norge.

I tillegg tar den seg veldig godt fram på snø. Det finnes konkurrenter­ på markedet som er helt sjanseløse­ i norske forhold, sier prosjektleder Wennevik.

Mobiliteten øker ytterligere ved at dagens stålbelter erstattes med gummibelter på de nye vognene.

Norge har brukt gummibelter i snart ti år, både på oppgraderte M113 og noen få CV90, og blir første nasjon til å bruke gummibelter på Mk III.

– Vi har gjort verifiserende tester som har gitt veldig bra resultater. Levetiden på disse gummibeltene er sammenlignbar med stålbelter, sier Olsson.

Gummibeltene bedrer framkommeligheten, spesielt på snø.

– De gir også en bedre akselerasjon. Det føles omtrent som å få hundre hestekrefter ekstra, samtidig som at drivstofforbruket reduseres, sier Wennevik.

Han legger til at gummibeltene gir langt mindre støy og vibrasjon og dermed bedre vilkår for folk og utstyr inne i vognene.

Les også: Alle norske kampfartøy får fjernstyrte våpenstasjoner

Viktig tidsskjema

En del av Kampvognprosjektet handler om gjenbruk, selv om ambisjonene på dette kanskje er senket noe fra den tidligste fasen.

Tårnene på samtlige eksisterende 103 CV-90 oppgraderes med ny innmat og suppleres med sju nye slik at det blir 110 CV90 Mk III med tårn.

I tillegg gjenbrukes skrogene på 34 eksisterende vogner som av vekthensyn skal brukes på tårnløse varianter. De ville blitt for tunge for drivlinja når de skal utstyres med ekstra pansring.

Av de siste 69 skrogene vil en del ende sine dager under minetesting. Resten skal avhendes.

Hittil har fabrikken tatt imot 20 vogner fra Flo lager, altså utstyr som ikke lenger var i daglig bruk. Etter hvert skal aktive vogner tas ut av tjeneste og inn til fabrikk for ombygging. Da tåles det ingen forsinkelser (se også faktaboks om leveranser).

– Vi er faktisk litt foran skjema nå, noe vi er glade og stolte over. Men vi er nødt til å styre hardt på tid. Dersom det skjærer seg med leveranser, risikerer vi å stå uten materiell som igjen vil gå ut over nasjonal beredskap og kompetanse. Det kan ikke skje, understreker Wennevik.

Bestiller flere varianter

Da Norge bestilte CV90 i 1994, var det ikke penger nok til flere ulike varianter. Det ønsket går i oppfyllelse nå.

Familiens nye CV90 Mk III-vogner fordeler seg på følgende fem varianter.

STORMPANSERVOGNER (SPV 74 stk): Har en besetning på tre, en vognfører, en skytter og en vognkommandør, og har plass til åtte infanterister bak i kabinen. Disse skal inn i samme rolle som dagens stormpanservogner. Illustrasjon: BAE Systems

STRIDSLEDELSESVOGNER (Striled, 15 stk): Ser helt identiske ut utenfra, men der er kabinen innredet med tre arbeidsstasjoner for kompani- og bataljonsledelsen som følger avdelingene. Dette er de første som er designet fra bunn av og erstatter "hjemmesnekrede" striledvogner basert på M113. Illustrasjon: BAE SYSTEMS

OPPKLARINGSVOGNER (OPV, 21 stk): Har også lik signatur, men har i tillegg en mast som har et sensorhode på toppen. Dette er en kapasitet som norske panserstyrker ikke har i dag. Disse skal også operere sammen med ytterligere en sensorkapasitet fra ubemannede fly (RPAS) som også er en del av Kampvognprosjektet. Det leveres i tillegg 14 ekstra Vingtaqs-master for mulig integrasjon med hjulkjøretøy. Illustrasjon: BAE Systems

STORMINGENIØRVOGNER (Sting, 16 stk): En tårnløs variant basert på MK I-chassis. De utstyres med plog eller minerulle foran og supplerer dagens M113A3 til å rydde miner. Illustrasjon: BAE Systems

MULTIVOGN: Er også tårnløs og vil komme i flere konfigurasjoner. I utgangspunktet blir den levert i bombekasterversjon med 81 mm bombekaster integrert, men kan også utstyres for blant annet vip-transport og sanitet. Illustrasjon: BAE Systems

 

Les også:

Denne dronen ser ut som en rovfugl fra bakken

Dette skipet skal ødelegge Assads våpen

Unike bilder viser hvorfor helikoptre støyer  

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook