• Isbryterne i LK-60 klassen blir verdens største og kan holde den nordlige sjørute åpen for trafikk året rundt. Foto: Rosatomflot

  • LK-60 kan holde den nordlige sjørute åpen for trafikk året rundt. Foto: Afrikantov

LK-60 ATOMISBRYTER

Bygger verdens største atomisbryter

Skal sikre skipstrafikken i Nordøstpassasjen.

annonse:
annonse:
annonse:

Les også:

Russland bygger en ny klasse atomdrevne isbrytere. LK-60 klassen blir de lengste og kraftigste atomisbryterne som noensinne er bygget.

1. november startet arbeidet med å kutte platene til den første atomisbryteren på verftet i St. Petersburg.

Atomisbryterne er blant den viktigste infrastrukturen i Nordøstpassasjen, eller den nordlige sjørute, som er den korteste ruten mellom Europa og Asia. LK-60 er neste generasjons isbrytere og blir designet for å fortsette denne rollen i Arktis, ifølge det russiske isbryterrederiet Rosatomflot.

Les også: Kina bestiller isbryter

Variabel dybde

Det nye fartøyet i Russlands atomisbryterflåte blir 173 meter langt og 34 meter bredt. 14 meter lengre enn «50 Let Pobedy» som i dag verdens største atomisbryter.

Den nye isbryteren skal drives av to "RITM-200" trykkvannsreaktorer og får en effekt på tilsammen 60 MW. Fartøyet skal klare å bane vei gjennom istykkelser opp til tre meter, ifølge Barents Observer.

Isbryteren er designet for å kunne fungere både på havet og på de store elvene i Sibir. Isbryterens dybde under vannlinjen kan varieres fra 8,5 til 10,8 meter ved å fylle eller tømme ballasttanker.

«50 Let Pobedy» er i dag verdens største atomisbryter. Nå har Russland startet byggingen av en atomdreven isbryter som skal bli enda større. Foto: Rosatomflot

Les også:

Ingen kø gjennom Nordøstpassasjen

Forskningsfartøy kan gi ny kunnskap om Arktis  

Levering i 2017

LK-60, også kalt "Prosjekt 22220" er gamle planer, men først i høst startet byggingen. 1. november startet kuttingen av platene til gigantisbryteren ved Baltisk-verftet i St. Petersburg (Baltiysky Zavod).

Det russiske verftet undertegnet kontrakten for bygging av atomisbryteren i august 2012. Atomisbryteren skal leveres «nøkkelklar» til Rosatomflots base i Murmansk innen 30. desember 2017.

Lederen for Rosatomflot uttalte at byggestarten ikke bare var et stort steg for dem og verftet, men også for hele Russland.

– Det er ikke bare gjenreisning av sivil atomskipsbygging i Russland, men også en garanti for at vår atomisbryterflåte vil være effektiv de neste 40 til 50 årene, og utføre oppgavene for Russlands myndigheter i Arktisk og langs den nordlige sjørute, sier generaldirektør Vyacheslav Ruksha i Rosatomflot i en pressemelding.

Les også: - Temperaturen vil stige med fem grader innen 2100 hvis veksten i utslippene fortsetter

Teknologisk stolthet

– Atomisbryterne er unike, det finnes ikke noe annet land i verden som har slike. De er en kilde til teknologisk stolthet i Russland, og de som ønsker å opprettholde atomisbryterflåten støtter seg på symbolsk og nasjonalistisk retorikk, sier assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

Russland har i dag seks atomdrevne isbrytere. Flere av disse er bygget på 1980-tallet og begynner å nærme seg slutten av sin levealder. Det har ført til en frykt for en såkalt isbryterpause - der landet står med mindre atomisbryterkapasitet enn i dag.

Samtidig er seilingssesongen på den nordlige sjørute utvidet til mellom fem og seks måneder på grunn av mindre is i Nordøstpassasjen. Seilingene i starten og slutten av sesongen trenger isbryterstøtte. Raske endringer i isforholdene ellers, kan også utløse behov for isbrytere.

Les også: Skal sikre kysten med sensorer

Flytende redningsstasjoner

Atomisbryterne spiller også en viktig rolle som flytende redningsstasjoner langs den nordlige sjørute, ifølge Moe.

– Helårlig bruk av den nordlige sjørute er avhengig av atomisbrytere og vil nok være det i en god del år fremover. Samtidig er det et spørsmål om det faktisk er behov for skipstrafikk langs ruten hele året, sier Moe.

– Det er et politisk spørsmål om hvor mye man setter inn for å ha en lang seilingssesong, sier han.

Selv om behovet for atomisbryterne i fremtiden er noe usikkert, er russisk politikk klar på at landet skal ha en flåte med atomdrevne isbrytere i fremtiden, ifølge Moe.

Les også: Hele Europa ser deg

Påvirker Norge

Nye russiske isbrytere sees i dag på som en av forutsetningene for mer skipstrafikk på den nordlige sjørute i fremtiden. I følge Moe skaper denne trafikken også ringvirkninger for Norge

– Trafikken langs ruten har betydning for Norge, både for havner i Nord-Norge og det norske maritime cluster, forklarer han.

Nye skipstyper som selv kan brøyte is er også et utviklingstrekk som kan gjøre skipstrafikken mindre avhengig av dedikerte isbrytere på den nordlige sjørute.

Les også:

Skal utvikle arktisk boreplattform

Robotene tar over oljeboringen  

Spår tidobling av oljevirksomheten i nord

– Skipsfarten skal ikke slippe ut klimagasser  

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook