Vi drukner i søppel
Vi kaster langt over et halvt tonn søppel i året. Men avfall som blir håndtert på riktig måte, kan gi store klimakutt, konkluderer ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA).
Av Jannicke Nilsen
Publisert: 29. august 2011 kl. 13:13 Oppdatert: 30. august 2011 kl. 08:48
Den gjennomsnittlige EU-borgeren kaster over 524 kilo søppel i året, og tallet er stigende.
I 2020 kan søppelmengden ha kommet opp i 558 kilo per hode, dersom ikke europeiske land får på plass en mer effektiv håndtering av avfallet.
Slik konkluderer en ny rapport om Europas avfallsproblemer fra Det europeiske miljøbyrået (EEA).
Store klimabesparelser
Norge, Sveits og EUs 27 medlemsland kan tilsammen kutte utslipp av klimagasser tilsvarende 78 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, dersom landenes myndigheter håndterer kommunalt avfall på riktig måte.
Det tilsvarer 1,53 prosent av Europas samlede klimagassutslipp, målt ut i fra utslippsnivået i 2008, ifølge rapportenen "Avfall muligheter - Fortid og framtid klima fordeler av bedre kommunal avfallshåndtering i Europa".
Kjøkken- og hageavfall er den største fraksjonen av kommunalt avfall i de aller fleste landene rapporten tar for seg.
Erstatter utslipp
Rapporten trekker spesielt fram resirkulering av avfall som en viktig metode for å bremse klimautslipp.
Gjenbruk og resirkulering av materialer fra kommunalt avfall kan erstatte klimautslipp som ville oppstått ved produksjon av nye produkter. Utslippene i resirkuleringsprosessene er lavere enn utslipp generert gjennom utvinning og foredling av jomfruelige råvarer, står det i rapporten.
Gjenvinnings-krangel
Fort kort tid siden avviste Klima- og forurensingsdirektoratet å anbefale nye krav til materialgjenvinning av dekk, noe som resulterte i sterke protester fra den danske dekkgjenvinningsgiganten Genan og deres norske partner Veidekke Gjenvinning AS.
Klif mener på sin side at det ikke finnes en optimal løsning for gjenvinning av dekk.
Les også:
Slakter norske klimavurderinger om bildekk
Kjemper om brukte bildekk
Dekkgjenvinning: – Må bruke ny teknologi
Vurderer å endre regelverket
Rapporten trekker dog fram at selv den mest effektive avfallshåndteringen forårsaker klimagassutslipp og tap av ressurser, og rapporten tar til orde for at den beste avfallstrategien uansett vil være å redusere avfallsmengden.
Kraftig forbedring
Rapporten kommer også med oppmuntrende meldinger om at stadig mindre avfall sendes til deponier og stadig mer resirkuleres.
I 1995 ble bare 17 prosent av EUs kommunale avfall resirkulert, mens tallet var steget til 40 prosent i 2008.
Forbedringen har allerede kuttet årlige netto klimagassutslipp i Norge, Sveits og i de 27 EU-landene med 48 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Tre scenarier
Rapporten skisserer tre ulike scenarier for 2020, som illustrerer at potensialet for kutt i klimagassutslipp i stor grad avhenger av hvordan landene implementerer EUs avfallspolitikk, og spesielt om de oppfyller deponiforbudet i EUs Avfallsdirektiv, hvor hovedpoenget er å redusere deponeringen av biologisk nedbrytbart kommunalt avfall på søppelfyllinger.
Årsaken til at EU vil redusere avfallsmengden som sendes til deponi, er at nedbrytbart avfall som plasseres på deponier produserer klimagassen metan under nedbrytningen. Selv om gassen potensielt kan fanges for energigjenvinning, lekker mye ut i atmosfæren, hvor den har en kraftig klimaeffekt.
Totalt forbud best
I et såkalt "business as usual"-scenario ville netto klimagassutslipp fra kommunal avfallshåndtering bli kuttet med 44 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2020 sammenlignet med 2008. Klimakuttene skyldes her i stor grad mindre metanutslipp fra fyllplasser og økt avfallsgjenvinning.
Hvis alle land fullt ut oppfyller EUs Avfallsdirektiv, kan EU-landene potensielt kutte 62 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, tilsvarende 1,23% av landenes totale klimagassutslipp i 2008.
Et totalforbud mot avfallsdeponering kan kutte utslippene fra avfallsbehandling i 2020 med 78 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Dette er mer enn Ungarns samlede utslipp i 2008.
Siste nyheter
Ledige stillinger
- Vi søker dyktige medarbeidere til utfordrende IKT miljø Forsvarets Logistikkorganisasjon
- Vi har behov for flere ingeniører innen computer hardware og elektronikk! Hatteland Display AS
- Utbyggingssjef Drammen kommune
- Fagansvarlig Fylkesveg og Trafikksikkerhetskoordin ator Buskerud fylkeskommune
- Senior ingeniører - Mekanisk EnerQuip AS
- Researcher pipeline technology (P256) Statoil ASA
- Vi etterlyser lærere Innen fagområdene: Elkraft, Maskin, Bygg Bergen Tekniske Fagskole
- Sivilingeniør/Ingeniør - Årsnes Norsafe AS
- Avdelingsingeniør kommunalteknikk Midtre Gauldal kommune
- Byingeniøren i Kristiansund Prosjektleder Kristiansund kommune
- Driftsingeniør VA Stjørdal kommune
Siste kommentarer
- Slik kan elbilen bli trådløs
- gjest: man blir ikke lenger co2 forgiftet, men is...
- Ikke bare elkraft: Det vill nok være kontrol syte...
- Ingen finner mer olje og gass enn Norge
- IvarF: Maiken Ree, Du presenterer Rystads budskap...
- Gustav: Det blir ikke akkurat mer seriøst av "ING...
- IvarF: Maiken Ree, Dette er lite seriøst. "Oljebo...
- Stian Johnsen: "– Vi forventer at man vil f...
- Direktør slutter i Tekna
- Knut: Ingeniører kan vel i grunn ikke fordra dire...
- Velger subseakompresjon på Gullfaks
- Arnfinn: Gratis tips til dere i olje bransjen fra...
- Amerikansk militærteknologi full av falske deler
- Even: Militær standard. "Mil spec" er engelsk for...
- Gjest: mi.l std. ?
- Krever forbud mot Leaf-reklame
- Atom_Mirny: og hva så?
- Tesla lager M5-konkurrent
- Nils: Jeg lever i den troen at det faktisk er sna...
Fikk du med deg?
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
Her kan du fly innendørs
Mest lest
- Slik kan elbilen bli trådløs
- Amerikansk militærteknologi full av falske deler
- – Matte skal løse virkelige problemer
- Småkraft er verst for miljøet
- Energibruk ned fra 530 til 66 kWh per kvadrat
- Ingen finner mer olje og gass enn Norge
- Her kan du følge livet på romstasjonen live
- Se verdens største vikingskip ta form
- Skal sikre kysten med sensorer
- Direktør slutter i Tekna



















