Abonnere –  Annonsere –  Løssalg –  Kontakt oss
Teknisk Ukeblad logo
  • TU.no
  • Bygg-anlegg
  • Energi
  • Industri
  • IT
  • Olje-gass
  • Miljø-klima
  • Motor
  • Forbruker
  • Jobb
TU.no Bygg-anlegg Energi Industri IT Olje-gass Miljø-klima Motor Forbruker Jobb

Norsk bergindustri i fremgang

Årlig omsetter Norge malm og mineraler for milliarder. Det er mer en nok råstoffer å ta av.

Av  Odd Richard Valmot

Publisert: 27. mars 2007 kl. 07:09

  • Tips en venn
  • Twitter
Ditt navn
Mottakers epost

Bergindustrien er kanskje den eldste industrien i Norge. Den var forutsetningen for både bronse- og jernalderen, og, med litt velvilje, steinalderen.

Steinalderen er imidlertid ikke over. Norske berg kaster årlig av seg enorme verdier.

Oppsving

I 2005 omsatte industrien for 8,3 milliarder kroner, og alle piler peker oppover.

Brannen i Sveagruven på Svalbard gikk kraftig ut over kullproduksjonen, men den er nå kommet i gang igjen. Eksporten var på hele 4,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer 57 prosent av produksjonen.

Den norske bergindustrien er ikke så tallrik som tidligere. Effektivisering har gjort at det trengs langt færre for å utvinne de samme forekomstene som tidligere.

Tusenvis av årsverk

Til sammen sysselsetter bergindustrien rund 5400 ansatte. Rogaland er blitt vårt største bergverksfylke med ca 700 årsverk. Møre og Romsdal har ca 640 årsverk, Nordland og Vestfold følger hakk i hæl. 740 bedrifter driver med grus og pukk, mens det er rundt 100 andre mineralbedrifter

Bergindustrien er en typisk distriktsnæring, og mange av bedriftene er plassert ved kysten med nærhet til skipstransporten.



Fem hovedgrupper

I statistikkene til Norges Geologiske undersøkelse skilles det mellom fem typer råstoffer:



1. Industrimineraler

Dette er mineraler og bergarter med fysiske og kjemiske ikkemetalliske egenskaper som danner grunnlag for industriell utnyttelse. Produkter som papir, plast, keramikk, glass, maling og et utall andre inneholder industrimineraler som kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt. Hustadmarmor er verdens største leverandør av kalksteinsfyllstoff til papirindustrien.



2. Naturstein

Naturstein inndeles i blokkstein og skifer slik som larvikitt, granitt, marmor, skifer og murstein. Dette er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til bruk i utearealer, bygninger og monumenter. Den mest kjente norske natursteinen er larvikitt som pryder svært mange bygninger i byer over hele verden med det blåaktige fargespillet i den grå eller sorte krystalline bergarten.



3. Byggeråstoffer

Det er byggråstoffer som sand, grus, pukk, kystsikringsstein og leire som utgjør de virkelig store tonnasjenes. Til sammen produseres det 53 millioner tonn og sysselsetter 2600 personer. Utrolig nok eksporterer vi hele 11, 5 millioner tonn pukk og 200 000 tonn sand og grus til en rekke land i Europa.



4. Metalliske malmer

Mettallgruvene er nok den delen av bergindustrien de fleste tenker på, men i dag er det bare to metallgruver igjen produserer som jern, nikkel og titan. Denne delen av industrien har gradvis forvitret siden 70-tallet på grunn av lave metallpriser og lite letevirksomhet. I dag har metallprisen økt voldsomt. og det er sterk interesse for en rekke metallforekomster i Norge.



5. Energimineraler

Selv om både olje, gass og torv hører med til energimineralene, er det bare kullproduksjonen på Svalbard som kommer med i denne statistikken. Prisen på kull har økt kraftig i takt med oljeprisen, og sammen med ny rasjonell produksjon har det gjort den tradisjonelt tapsbringende produksjonen svært lønnsomt. I fremtiden kan thorium, som har et potensial til å bli brukt til miljøvennlig kjernekraft, bli et nytt tilskudd til industrimineralene. Norge har verdens tredje største reserver.



Fremtidige ressurser

Til sammen ble det produsert 70 millioner tonn produkter fra norske berg i 2005, noe som tilsvarer rundt 15 tonn per nordmann.

Til sammen er det avdekket 194 forekomster av det som klassifiseres som ressurser av nasjonal interesse, og 116 av disse er i drift. De resterende 78 er klassifisert som fremtidige ressurser.

Det er bare drift i to metallgruver, men her er hele 24 klassifisert som fremtidige ressurser.

Av industrimineraler er det 28 fremtidige ressurser, og noen av disse er enorme med flere hundre millioner tonn råstoff.

Kilde: Peer-Richard Neeb, NGU.

 
Relaterte saker
  • Supermann-mineral funnet
  • Døråpner for titan i Tinn
Norsk bergindustri i fremgang
Siste nyheter

16:01 Her er Asus’ super-ultrabook

15:15 Denne appen skal lære deg matte

14:32 Disse kom gjennom eID-nåløyet

13:11 Ingen finner mer olje og gass enn Norge

10:42 Slik kan elbilen bli trådløs

Ledige stillinger
  • Scientist/Senior Scientist - Forsker/Seniorforsker MARINTEK
  • Vi søker dyktige medarbeidere til utfordrende IKT miljø Forsvarets Logistikkorganisasjon
  • Vi har behov for flere ingeniører innen computer hardware og elektronikk! Hatteland Display AS
  • Utbyggingssjef Drammen kommune
  • Fagansvarlig Fylkesveg og Trafikksikkerhetskoordin ator Buskerud fylkeskommune
  • Senior ingeniører - Mekanisk EnerQuip AS
  • Seksjonsleder Areal og Miljø/Miljøsjef og Seksjonsleder Grunn- og rettighetserverv Statnett
  • Prosjektleiar, Arealplanleggar eller jurist/rådgjevar, Ingeniør/saksbehandlar og Prosjektleiar anlegg Tysvær kommune
  • Researcher pipeline technology (P256) Statoil ASA
  • Vi etterlyser lærere Innen fagområdene: Elkraft, Maskin, Bygg Bergen Tekniske Fagskole
  • Sivilingeniør/Ingeniør - Årsnes Norsafe AS
  • Marine Automation R&D Engineers Billingstad, Asker ABB
  • Ingeniører / Sivilingeniører Oslo og Trondheim Statnett
  • Avdelingsingeniør kommunalteknikk Midtre Gauldal kommune
  • Byingeniøren i Kristiansund Prosjektleder Kristiansund kommune
  • Prosjekt- og byggleder for VVS tekniske systemer og anlegg Advansia
  • Driftsingeniør VA Stjørdal kommune
Teknisk Ukeblads nyhetsbrev

Vennligst skriv inn søkeord

Dilbert
Siste kommentarer
  • Slik kan elbilen bli trådløs
    • gjest: man blir ikke lenger co2 forgiftet, men is...
    • Ikke bare elkraft: Det vill nok være kontrol syte...
  • Ingen finner mer olje og gass enn Norge
    • IvarF: Maiken Ree, Du presenterer Rystads budskap...
    • Gustav: Det blir ikke akkurat mer seriøst av "ING...
    • IvarF: Maiken Ree, Dette er lite seriøst. "Oljebo...
    • Stian Johnsen: "– Vi forventer at man vil f...
  • Direktør slutter i Tekna
    • Knut: Ingeniører kan vel i grunn ikke fordra dire...
  • Velger subseakompresjon på Gullfaks
    • Arnfinn: Gratis tips til dere i olje bransjen fra...
  • Amerikansk militærteknologi full av falske deler
    • Even: Militær standard. "Mil spec" er engelsk for...
    • Gjest: mi.l std. ?
  • Krever forbud mot Leaf-reklame
    • Atom_Mirny: og hva så?
  • Tesla lager M5-konkurrent
    • Nils: Jeg lever i den troen at det faktisk er sna...
Fikk du med deg?
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
Her kan du fly innendørs
 
Hvilken ultrabook skal jeg velge?
http://www.tu.no/incoming/2012/05/14/1200005036.jpg/ALTERNATES/w300/1200005036.jpg
http://www.tu.no/forbruker/2012/05/14/hvilken-ultrabook-skal-jeg-velge
Unike bilder av Norge fra verdensrommet
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/1200004867.jpg/ALTERNATES/w300/1200004867.jpg
http://www.tu.no/miljo/2012/05/09/unike-bilder-av-norge-fra-verdensrommet
Slik fungerer månelandingen
http://www.tu.no/incoming/2012/05/09/sintef_c02_diagram_02__med_logo___alpha__3514_copy_3557.jpg/ALTERNATES/w300/SINTEF_C02_Diagram_02__Med_Logo___Alpha__3514_copy_3557.jpg
http://www.tu.no/olje-gass/2012/05/13/slik-fungerer-manelandingen
Dette kan bli verdens nye energikilde
http://www.tu.no/incoming/2012/04/11/1200003549_1965.jpg/ALTERNATES/w300/1200003549_1965.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/17/dette-kan-bli-verdens-nye-energikilde
Her kan du fly innendørs
http://www.tu.no/incoming/2012/04/13/sequence-01.jpg/ALTERNATES/w300/Sequence+01.jpg
http://www.tu.no/energi/2012/04/13/her-kan-du-fly-innendors
beta.tu.no
beta.tu.no
Vi videreutvikler tu.no
  – hjelp oss å bli bedre!
Mest lest
  • Slik kan elbilen bli trådløs
  • Amerikansk militærteknologi full av falske deler
  • – Matte skal løse virkelige problemer
  • Småkraft er verst for miljøet
  • Energibruk ned fra 530 til 66 kWh per kvadrat
  • Ingen finner mer olje og gass enn Norge
  • Her kan du følge livet på romstasjonen live
  • Se verdens største vikingskip ta form
  • Skal sikre kysten med sensorer
  • Direktør slutter i Tekna
Papirutgaven av Teknisk Ukeblad
Abonnere Adresseendring eAvis/PDF
Kjøp siste utgave av Teknisk Ukeblad
Siste videoer
  • Her kan du følge livet på romstasjonen live
  • Tre mann på vei til romstasjonen
  • Omdiskutert rekordbygg brant ned
  • Lag din egen animasjonsfilm
  • Skal bekjempe malaria med dataspill
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. publisher: Jan M. Moberg
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Nettsjef: Svein-Erik Hole
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media AS
c/o: Nitschke & Borgting Økonomibyrå AS
PB 6793 St. Olavs plass, 0130 Oslo