Både langrennsski og skisko har blitt vesentlig utviklet de siste årene. Skiene er blitt lettere og spenstigere, og skiskoene gir bedre stabilitet, spesielt kombiskoene som flere og flere velger. Foto: Truls Tunmo

Lettere og spenstigere langrennski

Kortere langrennski med samme spennvidde som tidligere gir mer stabilitet og like god glid.

Trenden har vært tydelig i noen år allerede. Spesielt er det markaskiløpere som velger kortere ski enn tidligere. Hos skifabrikken Fischer har de kalt denne langrennsskien for ShortCut.

– Skiene er ca åtte cm kortere enn tradisjonelle skilengder, og det vil si at de er 15-20 cm lenger enn kroppshøyden. Festesmøresonen er likevel opprettholdt, og med et lengre langspenn blir skiene lettere å trå ned. Samtidig gir ny spennkurve enda bedre gli enn det tradisjonelle langrennski har, sier Ole Henrik Robarth hos Fischer-importøren Finor.

Stødigere

80 PROSENT LUFT: - Fischer-modellen Superlight har en kjerne som består av 80 prosent luft for å gjøre skien så lett som mulig, sier Ole Henrik Robarth hos Finor.

ShortCut-skiene er lettere enn lengre ski, og de blir stødigere å håndtere i utforbakker og svinger på grunn av redusert lengde.

– Tuppen er lavere enn på ”vanlige” langrennski, og spennkurven som er opprettholdt selv om skiene er kortere, gir en ny skifølelse, sier Robarth.

Materialvalget i skiene utgjør forskjellene i egenskaper og pris. Modellen Superlight er den de fleste markatravere kjøper, ifølge Finor.

Smørefri

Den finnes også i en smørefri utgave - Superlight Cero. Den norske skifabrikken Madshus har en tilsvarende modell - Birkebeiner Cero.

– En slik smørefri ski kan egne seg godt i påsken dersom føret er skiftende. I temperaturområdet minus en til pluss en grad på nyfallen, fuktig snø, er denne skien et godt alternativ til ski som må smøres for å få feste. Men på grovkornet, fuktig snø fungerer den ikke. Da er det best med de vanlige smørefrie skiene med skjellag i festesonen hvis man ikke vil bruke klister, sier Robarth.

Madshus-fabrikken merker også at flere og flere velger racingski fremfor en turlangrennsski.

– Trenden går helt klart i den retningen. Racingskiene er mer lettsvingte og er mer håndterlige nå enn tidligere, sier salgssjef Tommy Evenrud hos Madshus Norge.

Riktig trykkfordeling

Skienes stivhetskarakter og spenn har utviklet seg med årene.

– Dette er viktig for at skiene skal ha en riktig trykkfordeling mot snøen, noe som er avgjørende for at skiene skal gli godt og beholde festesmøringen. De turskiene som produseres ved vår fabrikk i Norge er alle basert på materialer som er godt definerte, det vil si materialer med egenskaper som er stabile, sier teknisk direktør hos Madshus, Gunnar Bjertnæs.

Sko er viktig

Som i alpint er det viktig å velge en langrenssko som passer behov og ferdigheter.

– Flere og flere velger en såkalt kombisko som gir bedre ankelstøtte. Dermed gir denne skoen bedre stabilitet i utforkjøringer enn en vanlig turlangrennsko, men den fungerer også fint i diagonalgang fordi skoen har en klassisk fleksjon i sålen, sier Robarth.

Madshus opplyser også at deres kombisko selger godt.

– Den støtter godt rundt ankelen, noe som gir løperen trygghet i utforbakker. Ellers er tendensen lettere skisko og skisko som puster, takket være Membran Softshell teknologi. Da holdes føttene tørre og det skal mer til før man fryser, sier Bjertnæs.


Del på Facebook:

Konstruksjon

-Dagens langrennski er bygget opp av andre materialer enn tidligere.

-Karbonfiber og glassfiber brukes i større grad enn før. Karbonfiber brukes særlig i racingmodeller.

-I turski brukes mindre eller ikke noe karbonfiber, men en skumkjerne med egenvekt 0,15. De rimeligste turskiene har en trekjerne som er mindre spenstig og gir dårligere stabilitet.

-Racingskiene har høy andel av karbonfiber og en meget avansert skumkjerne med en egenvekt på 0,1. Dette materialet blir blant annet brukt i flyindustrien og innen romfart.

-Fischer bruker en såkalt aircore-kjerne i modellen Superlight. Denne skikjernen består av 80 prosent luft for å få skiene lettere.

-Det er viktig å velge en ski som er passe stiv. Avgjørende faktorer her er ferdighet, løperens vekt og kjønn.

Kilder: Madshus, Finor.

Smørefrie ski med rubbet festesone

-Nye smørefrie ski har en festesone som er et gummiert belegg som er rubbet opp og klar til bruk.

-Glisonene behandles som normalt. Det er viktig at glider ikke blir børstet inn i festesonen.

-Fluorspray brukes i festesonen for å unngå ising ved tørr snø. Ikke bruk silikon som inneholder vann og fryser ved minusgrader.

Kilde: Finor.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Håkon Jacobsen

– En mellomstor bil må bli 300 kilo lettere

For å tilfredsstille fremtidens utslippskrav, mener Kongsberg Automotive-direktør Hans Peter Havdal. Les mer

Hvor gode er egentlig passivhusene?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Nå skal faktisk klima og miljø i passivhus dokumenteres for første gang. Les mer

29 millioner nye abonnenter for Telenor

Foto: Scanpix Men forventer milliardtap på Uninor i år. Les mer


Statoil fant olje 22 ganger i fjor

Foto: Scanpix Selskapets ressursbase økte med over en milliard fat. Les mer

Nordmenn kurerer kreft med lys og kjemi

Hemmeligheten ligger i kremen som brukes sammen med lysbehandlingen. Les mer

Canon vil overføre bilder fra kamera til mobil

Foto: Canon Et svar på konkurransen fra mobilkameraer. Les mer

Vil ikke pålegge elektrifisering

Foto: Statoil/Rune Johansen Olje- og energidepartementet ønsker ikke å pålegge oljeselskapene å elektrifisere nye installasjoner på sokkelen. Les mer




Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.