Test: Panasonic Lumix G1

Alle som har presset et vanlig lommekamera ut over smertegrensene og knipset blinkskuddet, som ble ødelagt av støy, feil fokus, forsinket utløser eller uskarphet, har nok kunnet ønske seg et skikkelig speilreflekskamera.

Problemet er bare at speilreflekser er store, tunge og dyre.

Mindre

G1 er mindre (om enn ikke dramatisk mye mindre), lettere og enklere å betjene enn et speilreflekskamera.

Det minner mye om et kompaktkamera i funksjonell bruk. Men, du får muligheten til å bytte objektiv, i tillegg til automatikk som hjelper deg til bedre bilder.

Les også: Speilrefleks uten speil

Hybrid

Kameraet har ikke optisk søker, men opererer i ”Live View” modus slik et kompaktkamera gjør. Den 3 tommer store, lyssterke og klare LCD-skjermen viser til enhver tid hva du kan ta bilde av, og er fullstendig dreibar i alle retninger.

I tillegg har G1 en overraskende god elektronisk søker som skrur seg på når du hever monokkelen mot øyet.

Den har høy oppløsning, men en moaré-effekt som av og til dukker opp, og videostøy når lysforholdene er vanskelige. Likevel, dette er nesten like bra som den optiske søkeren på et speilreflekskamera.

Stabilisator

G1 blir levert med et 14-45 mm objektiv (tilsvarende 28-90) F3.5-5.6 med optisk bildestabilisator, i skrivende stund er det bare ett annet objektiv tilgjengelig – et 45-200 mm (90-400).

I tillegg kan du bruke alle andre Four Thirds – objektiver med egen adapter, selv om det ikke er noen garanti for at autofokus vil fungere skikkelig med de eldre utgavene av disse objektivene.

14-45mm-objektivet som fulgte med har en meget god optisk bildestabilisator innebygget.

Flere modus

Du kan veksle mellom en rekke opptaksmodus for alt fra landskapsfoto via portretter til makrobilder, det er bare å dreie på hjulet med selvforklarende ikoner.

Kameraet har også støtte for helt manuell betjening, der du kan justere lukkertid, blenderåpning og ISO selv.

Likevel fortjener Panasonic mest skryt for ”Intelligent Auto” – modusen.

Best på auto

Skrudd over på ”iA” vil kameraet justere alle parametere i forhold til lysforholdene, og hva du forsøker å ta bilde av.

Denne funksjonen er smart nok til å gjenkjenne ansikter som dukker opp i søkeren og så fokusere på dem, eller merke at du forsøker å ta et nærbilde av noe og gå over til makro. Helt automatisk.

Dette er første gang vi har opplevd at automatikken er akkurat like god som kameraet tillater, vi klarte ikke å prestere bedre bilder enn programvaren, samme hvor mye vi fiklet med de manuelle innstillingene. Kameraet ble etter hvert satt på iA permanent.

En annen interessant funksjon er muligheten til å vise, live på skjermen, hvordan bildet vil bli seende ut med nåværende innstillinger. Kameraet kan for eksempel emulere bevegelsesuskarphet ved lav lukkertid, og gi deg muligheten til å visuelt få et inntrykk av hva som skjer når lukkertiden endres.

Dette er et meget praktisk hjelpemiddel til å forstå hvordan de forskjellige parametrene spiller mot hverandre.

Ikke fantastisk

Likevel, dette er et relativt rimelig kamera sammenlignet med de store speilrefleksene, og det synes på resultatene når lysforholdene er krevende.

Ved høy lyssensitivitet (ISO) er det støy i bildene, og i motsetning til hos et ekte speilrefleks vil du ikke nødvendigvis oppleve at bildet blir tatt når du trykker ned utløseren – automatikken må bli ferdig med å tenke først. Slikt kan irritere.

G1s autofokus er kontrastbasert, og etter forholdene meget rask. Det vi savner mest er likevel opptak av video. Den er ikke tilstedeværende, noe som er merkelig siden standarden åpenbart er utviklet med tanke på blant annet denne typen funksjonalitet.

Konklusjon

Lumix G1 er et godt, lettbetjent kamera for fotoentusiasten som vil bevege seg mot semiproff, men synes ekte speilrefleks blir for dyrt og kanskje litt skremmende.

Du får mye av funksjonaliteten til et speilreflekskamera, inkludert utbyttbar optikk, og veldig god automatikk. Men, du får også noe dårligere ytelse – og ingen video.