Ulykkene på Three Mile Island i 1979 og i Tjsernobyl i 1986 er kommet tilstrekkelig på avstand. Verden skriker etter energi, og CO₂-utslipp skaper bekymring.

I en situasjon der kjernekraft ikke lenger er politisk tabu, kommer norske forskere og forretningsinteresser på banen og snakker i fullt alvor om et norsk kjernekraftverk - basert på thorium.

Storstilte planer

Men de har noe å sloss mot - for nå bygges det tradisjonelle uran-reaktorer som aldri før. 28 nye kjernekraftverk er under bygging. Ytterligere 64 er i prosjekteringsfasen.

I tillegg er det fremmet forslag til 158 kjernekraftverk rundt om i verden. Til sammen utgjør dette 250 kjernekraftverk, ifølge tall fra Australian Uranium Association.

Disse skal ha en samlet effekt på 215 821 megawatt.

Lykkes de norske entusiastene i sin kamp mot etablert og rimelig teknologi, kan de skape Norges fjerde krafteventyr, etter vannkraften, oljen og gassen.

Holdningsendring i Europa

I Finland har de fire aktive reaktorer, og en femte under bygging. Sverige bestemte seg for å legge ned all kjernekraft etter en folkeavstemning for 27 år siden. Fortsatt er 11 reaktorer i drift. Med opinionens velsignelse later det til. Den siste omfattende spørreundersøkelsen, gjenomført i 2005, viser at 82 prosent av den svenske befolkningen er for kjernekraft. Det er en markant vekst fra forrige måling i 2003, da "bare" 77 prosent var for kjernekraft.

Tall fra Australian Uranium Association viser at det i januar var 435 reaktorer i drift verden over. Disse hadde en samlet effekt på drøyt 368 000 megawatt.

I det stille

Det er hovedsakelig de gamle atommaktene som nå fornyer parken av kraftverk. Av de nye er Nord-Korea og Iran mest kjent, spesielt fordi mange mistenker dem for å være vel så interessert i plutonium til våpenproduksjon som elkraften reaktorene vil produsere. Begge landene har en reaktor under bygging, Iran har i tillegg to under prosjektering og tre på forslagsstadiet.

Tyrkia har tre reaktorer under prosjektering. Egypt, Indonesia, Iran, Israel, Kasakhstan og Vietnam har alle reaktorer på forslagsstadiet. Så vidt Teknisk Ukeblad erfarer er alle tradisjonelle reaktorer drevet med uran.

Thoriumsrus over landet

Nå vil den norske regjeringen vurdere om det er verdt å satse penger og forskningsinnsats på thoriumreaktorer i Norge. Norges forskningsråd har fått i oppgave å sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere forskjellige sider. Avdelingsdirektør Ole Henrik Ellestad jobber med å få sammen en gruppe på fem eller seks personer.

– Jeg ser for meg at om lag halvparten kommer fra utlandet, sier han.

Ellestad kan ikke si hvor raskt han får gruppen på plass. Han leter etter de som har ekspertisen og som har bevart en viss bakkekontakt og objektivitet midt i thoriumrusen som raser over landet.

Holder på troen

I dette utvalget vil Institutt for energiteknikk, IFE, bli representert. Der finner Ellestad representanten som fortsatt har bena på jorden.

– Thorium fremstilles som en vidundermedisin som både kan gi oss et nytt norsk energieventyr og løse energi- og klimaproblemene. Men det er en alt for enkel fremstilling, sa Kjell Bendiksen, administrerende direktør ved IFE til Teknisk Ukeblad i desember. Han har ikke endret syn.

IFE peker på at problemet ikke er å utvikle en egnet reaktor, selv om det blir både dyrt og krevende, men å få verden til å bruke thorium som brensel i stor skala.

– Det er jo ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg, sier direktøren.

Hard konkurranse med uran

Dagens kjernekraftverk er utelukkende basert på uranbrensel. Og bortsett fra India, satser alle videre på uranbaserte reaktortyper.

– Det er ikke tilfeldig. OECDs Kjerneenergibyrå har nylig anslått at det fins billig uran for minst 50 år, selv med sterk vekst. En ny brenselsyklus basert på thorium må derfor etableres i konkurranse med uran. Det er en krevende oppgave, som omfatter alt fra mineralutvinning og brenselproduksjon til reaktor design, sikkerhet, avfall og økonomi.

Nytt marked

– Det må skapes et nytt marked for thorium. Og dette kan bare gjøres av en stormakt, som India. De er sitt eget marked med sine 1,1 milliarder innbyggere, sier Bendiksen.

Hans skepsis blir bekreftet av Bård Bergfald, direktør i Thor Energi, som gjerne vil bruke norsk thorium som brensel i tradisjonelle kraftverk. – En større fransk aktør, Arena, skal ha uttalt at det ikke er noe tvil om at thorium er fremtiden, og at de selv har laget thorium-planer, men at det ikke er aktuelt å skifte så lenge det finnes rimelig uran tilgjengelig, sier Bergfald.

India

India er i dag det eneste landet, så vidt Teknisk Ukeblad kjenner til, som har thoriumbaserte reaktorer i drift. Det skal være fire thoriumreaktorer av landets totalt 16 reaktorer, den nyeste åpnet så sent som 1996. Men alle disse er rene forsøksreaktorer som kun yter fra 13 til 40 megawatt.

– En thoriumraktor skal være bygget i Russland, med støtte fra USA, for å brenne opp våpenplutonium, sier Bergfald.

Kort prøve

Dragon-reaktoren i Winfrith i Storbriannia var et samarbeidsprosjekt der Norge deltok, sammen med Østerrike, Danmark, Sverige og Sveits . Denne ble drevet fra 1964 til 1973.

Reaktoren hadde kun 741 dager med full drift. I tillegg har det vært gjort forsøk med thoriumreaktorer i Tyskland, Nederland og USA på 1960 og 70 tallet, men ingen av disse forsøkene ble vidreført.

– Det ble bygget en thoriumreaktor i Tyskland på 1980-tallet med en effekt på 300 megawatt. Den ble stengt, jeg vet ikke hvorfor, sier reaktorfysiker Sverre Hvaal ved Institutt for Energiteknikk, IFE.