Thorium-kraft løser ikke energikrise
Norske energieksperter tviler sterkt på at thoriumkraftverk kan ta opp kampen mot ordinære kjernekraftverk. Thorium blir ikke verdens redning på energisiden. -Det kan bli meget vanskelig å få verden til å ta i bruk thorium.
Av Ole K. Helgesen Publisert: 15.12.2006 kl. 09:38
Thorium har fått mye oppmerksomhet i media og det politiske miljøet den siste tiden.
Men i følge IFE, Norges fremste fagmiljø på nukleærteknologi og kjernekraft, er det mange som ikke har fått med seg viktige momenter i saken.
Energiunderet uteblir
– Thorium fremstilles som en vidundermedisin som både kan gi oss et nytt norsk energieventyr og løse energi- og klimaproblemene. Men det er en alt for enkel fremstilling, sier Kjell Bendiksen, administrerende direktør ved Institutt for energiteknikk (IFE).
Han mener at problemet ikke er å utvikle en egnet reaktor, selv om det blir både dyrt og krevende, men å få verden til å bruke thorium som brensel i stor skala.
- Det er jo ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg, sier direktøren.
Hard konkurranse med uran
Dagens kjernekraftverk er utelukkende basert på uranbrensel. Og bortsett fra India, satser alle videre på uranbaserte reaktortyper.
– Det er ikke tilfeldig. OECDs Kjerneenergibyrå har nylig anslått at det fins billig uran for minst 50 år, selv med sterk vekst. En ny brenselsyklus basert på thorium må derfor etableres i konkurranse med uran. Det er en krevende oppgave, som omfatter alt fra mineralutvinning og brenselproduksjon til reaktor design, sikkerhet, avfall og økonomi.
- Det må skapes et nytt marked for thorium. Og dette kan bare gjøres av en stormakt, som India. De er sitt eget marked med sine 1,1 milliarder innbyggere, sier Bendiksen.
Positive egenskaper
Han understreker at Rubbias reaktor har mange positive egenskaper.
– Den er underkritisk, det vil si at uten ytre tilførsel av nøytroner, vil kjernereaksjonene dø ut av seg selv. Det gjør den i prinsippet sikker. Men det byr også på utfordringer.
Thorium er ikke et spaltbart materiale og må omdannes til uran for å kunne brukes som reaktorbrensel. Anlegget består derfor av en kraftig protonakselerator som ved å bombardere flytende bly produserer nøytroner som ved absorpsjon i thorium danner U233 og gir stabil energiproduksjon i reaktoren. – Dette er to meget teknologisk kompliserte systemer hver for seg, som må spille perfekt sammen. Det er ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg, fremhever Bendiksen.
Kan brukes til atomvåpen
–Rubbias reaktor produserer nesten ikke langlivet avfall, men det brukte brenslet er meget radioaktivt. Og det kan utgjøre en terrorfare. Det er absolutt ikke en teknologi som bør tilbys land som Nord Korea, slik enkelte har foreslått. U233 kan brukes til atomvåpen, selv om det ikke er enkelt.
Bendiksen mener Norge heller bør delta i det globale fusjonsprosjektet (ITER) som gir større muligheter for IFe. – Det kan gi nye muligheter for norske forskningsmiljøer ved Universitetene, SINTEF, FFI og IFE. Og fusjon kan faktisk bli fremtidens CO2-frie energikilde i titusener av år.
Del på Facebook:
ULIKE REAKTORTYPER
Rubbias reaktor:
En ny type kjernekraftverk som bruker thorium som brensel i stedet for uran ble utviklet av nobelprisvinner Carlo Rubbia ved Cern mot slutten av 1990-tallet. Dette er en såkalt energiforsterker, Energy Amplifier, en partikkelakselerator som ikke bruker uran som brensel, men grunnstoffet thorium, som det finnes svært mye av i norsk jordsmonn.
Fusjonsreaktorer (ITER):
Fusjonskraftverkene ligger noe lenger frem i tid. De har imidlertid helt spesielle fordeler. De er kjernefysisk sikre, har små utslipp og avfallsmengder og kan ikke misbrukes til bombe- eller terrorformål. Brenselsressursene er nærmest ubegrensede og relativt jevnt fordelt over kloden. Det er nå etter mange års tautrekking etablert et globalt fusjonsprosjekt (ITER) som skal bygge en prototyp på opptil 500MW i Cadarache i Frankrike. Den er under planlegging og skal stå ferdig i 2017. Foreløpig deltar bla. a. USA, Japan, Russland, Kina, India og de fleste europeiske land gjennom EU, men ikke Norge.
– Sats heller på fusjon
Ifølge Bendiksen er den internasjonale utviklingen av kjerneenergi i dag fokusert på to helt andre konsepter. Det ene er en neste generasjon fisjonskraftverk basert på uran (GenIV), og det andre en helt ny type fusjonsreaktorer basert på sammensmelting (fusjon) av lette atomkjerner som deuterium og tritium (ITER). Disse vil uansett dominere utviklingen av kjerneenergi de neste tiår.
– Rubbias konsept kan virke besnærende, men er ikke verifisert
teknologi og en prototyp kan tidligst stå ferdig om 15 år. En atskillig
mindre tysk thoriumreaktor på 300MW, basert på relativt kjent teknologi, kom
i drift i 1983 og skal da ha kostet 16 milliarder kr. Det er vanskelig å se
at Rubbias kan bli billigere. Derfor har IFE anbefalt myndighetene å utrede
alle relevante problemstillinger knyttet til thorium før det tas en politisk
beslutning.
India satser på thorium
India er det eneste land som i dag benytter thorium og satser på å utvikle en brenselssyklus basert på thorium.
Landet har verdens nest største thoriumforekomster og har ambisjon
om at 30 prosent av elektrisitetsproduksjonen skal komme fra thorium om 50
år.
India utvikler en annen type, såkalt
formeringsreaktor som skal gjøre det mulig å øke kjernekraftkapasiteten
hundre ganger, fra ca 3000MW i dag til 2-300,000MW i 2050.
De
vil ta i bruk thorium gradvis, både i dagens kjernekraftverk og til
produksjon av U233-brensel i nye formeringsreaktorer. De har derfor vist
liten interesse for Rubbias konsept.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
