Mongstad får verdens første fullskala CO₂ renseanlegg på Mongstad. Dette skal være klart til full drift i 2014. Da blir raffineriet verdens reneste.

Regjeringen trosset Statens Forurensingstilsyns avslag på utlippstillatelse fra det planlagte kraftvarmeverket Energiverket Mongstad, EVM. Utslippstillatelsen innbærer at varmekraftverket kan slippe ut inntil 1,3 millioner tonn CO₂ årlig, frem til 2014.

Samtidig inngår Staten en forpliktende avtale med Statoil om å bygge og drive et CO₂-fangstanlegg på Mongstad. Planen for fangstanlegget skal også omfatte CO₂-utslipp fra dagens cracker og reformeranlegg på raffineriet. Denne planen skal fremlegges for Staten i løpet av siste kvartal 2008. Dersom fangstanlegget som bygges også skal omfatte cracker og reformer, betyr det at anlegget må bygges med nær dobbelt kapasitet i forhold til kravet i forbindelse med EVM.

Statoils direktør for foredling og markdsføring, Egil Sæl, er ansvarlig for utviklingen på Mongstad. – Vi arbeider fortsatt med å komme frem til en endelig avtale med Staten om CO₂-fangstanlegg på Mongstad, men jeg regner med at Staten har forpliktet seg til å dekke kostandene også for fangts fra eksisterende prosessanlegg sier han,

Endelig beslutning om bygging skal fattes i 2012.

Pioneranlegg

Fangstanlegget skal være i full drift i løpet av 2014. – Med dette prosjektet skriver vi industri– og miljøhistorie. Vi skal bygge verdens første anlegg for fullskala CO₂– rensing. Samtidig gir vi et viktig bidrag til å øke landets kraftproduksjon, sier statminister Jens Stoltenberg.

– Samarbeidet vi inngår vil kunne innebære at Norge blir en pioneer på utvikling av CO₂– teknologi, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Egil Sæl understreker at avtalen er langsiktig og banebrytene. – Dette er en utrolig interssant utviklingsoppgave og viktig for fremtidens miljø, samtidig som Mongstad-araffineriet bringes opp på samme standard som de beste raffineriene.

Sæl understreker at Statoil ikke selv skal utvikle teknologien, men at den gir store muligheter for leverandørindustrien til å utvikle konkurransedyktig fremtidsrettet teknologi.

Gledens dag

– Her ute er stemingen høy. Dette er en gledens dag for oss, sier informasjonssjef Kåre Ness på Mongstad. Han understreker at utslippstillatelsen innebærer en omfattende oppgradering og effektivisering av Mongstad-raffineriet.

EVM skal erstatte gamle kjeler for varmeproduksjon, samt at det også frigjør elektrisk energi i Hordaland. Statoils ambisjon er at virkningsraden for EVM skal nå 80 prosent.

Umiddelbar oppstart

Prosjektering av renseanlegget vil gå parallelt med utbyggingen av EVM. Selve renseanlegget skal bygges i to trinn, hvor trinn en skal settes i drift 2010, når kraftvarmeverket er klart. Første del av renseanlegget skal ha kapasitetet til å kunne rense 100.000 tonn CO₂ årlig. Fullskaladrift skal være en realitet fra 2014.

Utviklingen av CO₂-anlegget skal skje gjennom at det opprettes et teknologiselskap på Mongstad, hvor Statoil skal være medeier med 20 prosent. Staten skal bidra med finansiering. Flere interessenter skal inviteres til å delta som medeiere. Pilotanlegget skal bygges slik at flere teknologiløsninger kan testes ut.

Driver flere Statoil-operasjoner

EVM er planlagt ferdig i 2010. Det skal eies og drives av danske DONG Energi, tidligere Elsam Energi, etter en avtale med Statoil. Denne avtalen har en periode på 20 år. EVM skal levere elektrisk energi og varme til Mongstad-raffinerient, Troll-anlegget på Kollsnes, sam til Gjøa-feltet når dette er ferdig utbygget. I tillegg kan det forsyne nettet i Hordaland med kraft.

EVM skal drives med naturgass fra Troll, samt avkok fra produksjonen på Mongstad.

Pilotanlegg kan bygges nå

Flere kandidater kan levere et renseanlegg for CO₂, deriblant Aker Kværner, som har fått 16 millioner statlige kroner gjennom Gassnova for å prosjektere Just Catch. Også flere andre selskaper deltar i utviklingen som er kostandsberegnet til 32 millioner kroner i første omgang. – Vi er nå kommet så langt at vi kan bygge et pilotanlegg nå, bekrefter Oscar Graff i Aker Kværner Engineering &Technology.

Han legger til at det er ytterst viktig å få på plass et pilotanlegg i størrelse 1 : 10 for å vinne driftserfaring med fangstanlegg for CO₂ fra gasskraftverk. – Vi har behov for to års prøvedrift før et anlegg kan bygges i full skala, sier Graff. Prosjektet han har ansvaret for i Aker kværner tar sikte på å kunne inngå kontrakter for fullskale fangstanlegg i 2010.

Uavklart deponering

Det er ennå ikke avklart hvor CO₂ fra Mongstad skal deponeres. Opprinnelige planer gikk på Gullfaks-feltet, men dette prosjektet er skrinlagt. Sleipner mangler kapasitet til å kunne motta så store mengder CO₂ det her handler om. Når endelig anlegg er ferdig, kan Statoil og Shells planer om bygging av gasskraftverk med CO₂-håndtering og deponering som drivgass i Draugen-feltet fra Tjeldbergodden være klare. CO₂ fra Mongstad kan da skipes til Tjeldbergodden for deponering i Draugen og senere i Heidrun.

I brevet til Statoil sier Miljøverndepartementet at de skal finne en avklaring av deponeringssmålet innen kraftvarmeverket settes i drift.

100 000 tonn CO₂ fra pilotinstallasjonen kan selges i markedet. CO₂ brukes i gartnerier, i næringsmiddelindustrien. Yara selger i dag store mengder CO₂ i disse markedene.