De siste 15 årene har kraftforbruket økt nesten fire ganger mer enn ny kraftproduksjon har blitt bygd ut.

Likevel ligger det en enorm bunke søknader om konsesjon til kraftutbygging hos konsesjonsmyndighetene. Det kommer frem i et brev Odd Roger Enoksen har sendt til FrPs og Høyres stortingsgrupper.

300 søknader

Myndighetene har om lag 300 søknader om konsesjon til bygging av gass-, vann-, småkraft- og vindkraftverk til behandling.

Disse prosjektene representerer en anslått årsproduksjon på 26 TWh.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ønsker ikke å kommentere konsesjonbehandlingskøen overfor Teknisk Ukeblad.

– Dette dreier seg om interne forhold mellom Norges vassdrags- og energidirektorat og OED, sier informasjonsrådgiver Trude Larstad i Olje- og energidepartementet.

NVE underdimensjonert

NVE har fått en langt større søkerbunke enn direktoratet var forberedt på.

– NVE er ikke dimensjonert for den sterke økningen i antall konsesjonssøknader, særlig innen småkraft. På dette området har vi opplevd nærmest en eksplosjon av søknader, sier kommunikasjonsdirektør i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Sverre Sivertsen.

Frem til 2004 fikk NVE kun et tyvetalls småkraftsøknader årlig. I dag har de rundt 250 slike saker til konsesjonsbehandling.

Storm

På vindkraftsiden har NVE om lag 80 søknader og meldinger til behandling, og i tillegg behandler de fem store kraftledningsprosjekter.

- Vi ser nå på om det er mulig å styrke dette området ved å omfordele oppgaver internt. Selv med en styrking, må vi nok dessverre konstatere at mange søkere må vente med å få sine søknader behandlet.

Må styrkes

Steinar Bysveen, adminstrerende direktør i Energibedriftenes landsforening (EBL) er kritisk:

– Det må gjøres noe med kapasiteten til NVE. Og politikerne må se nærmere på hele prosessen. Ved flere prosjekter har det gått over ti år før det blir gitt et endelig svar, og gjennomsnittet for store prosjekter er fem år. Dette bør være et tankekors for myndighetene. Det må jo være mulig å effektivisere prosessene, sier han.

Stoppet

I brevet fra Enoksen kommer det også fram at myndighetene har stoppet nye vannkraftprosjekter på til sammen over 4 TWh siden 1991.

Ifølge brevet er det også gitt avslag eller foretatt betydelige reduksjoner i 22 vindkraftsaker med en samlet anslått produksjon på 2, 8 TWh.

Stortingets skyld

– Det er en politikerskapt kraftkrise vi nå ser. Altfor mange politikere har hatt urealistiske forventninger om at enøk og nye teknologier skal kunne dekke kraftbehovet. Det blir for naivt å tro at kraftmangelen kan løses med et toprissystem og varmepumper. Altfor få på Stortinget forstår energimarkedet, sier stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (FrP).

Han mener at strenge regler legger for store hindringer for ny kraftproduksjon:

– Det stilles altfor mange sære krav. Blant annet blir mange små vannkraftprosjekter stoppet av byråkratenes regler.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen mener det ikke har kommet nok ny produksjon fordi systemet ikke har stimulert til ny kraftutbygging. Derfor er regjeringen i gang med å evaluere energiloven for å se på muligheten for en sterkere politisk styring av kraftverkene. Dette er den tredje gjennomgangen av energiloven på seks år.

– Det var ingen som kritiserte energiloven sist den ble evaluert. Heller ikke partiene som nå sitter i regjering hadde noen som helst bemerkninger, bemerker Solvik-Olsen.

Grønne sertifikater

Odd Roger Enoksen fikk mye kritikk da han la frem det han kalte «en historisk satsing på alternativ energi», for et par uker siden.

Fornybare energikilder skal få støtte fra et fond på 20 milliarder kroner, noe som utgjør rundt 800 millioner kroner årlig. Dette skal erstatte de grønne sertifikatene som regjeringen vraket i vinter. Men mange er skuffet over den nye ordningen.

Ifølge styreleder i vindkraftselskapene Jæren Energi og Norsk Vindenergi, Rune Hersvik, er den nye ordningen vesentlig dårligere enn sertifikatordningen. Jæren Energi ønsker å bygge ut en vindkraftpark, men det blir vanskelig med den nye ordningen.

– Vindkraft får åtte øre i statstilskudd per kilowattime (KWh) som produseres. Med grønne sertifikater ville vi fått en støtte på 15-20 øre per kilowattime. Det sier seg selv at vi er skuffet over dette forslaget. Vi mener at dette er et løftebrudd, sier han til Jærbladet.

Lønnsom småkraft

Småkraftverk får bare fire øre per KWh, men mange småkraftprosjekter er lønnsomme uten offentlig støtte.

Ifølge NVE er potensialet for små kraftverk rundt 25 TWh med investeringskostnader under 3 kroner per kWh. Likevel ender de i konsesjonskø. Med dagens tempo vil det ta fem år å behandle alle.

– I løpet av neste år kunne småkraftverk med en produksjon på 3 TWh ha blitt bygget ut, mener administrerende direktør Rein Husebø i Småkraft AS.

Dette er for det meste prosjekter som er lønnsomme uten offentlig støtte, i motsetning til vindkraft, biokraft og gasskraft, som nesten uten unntak er avhengig av subsidier.

Oppgraderingspotensial

Ifølge NVE-rapporten «Kraftbalansen i Norge mot 2015» har Norge fortsatt et betydelig uutnyttet vannkraftpotensial som kan ha lavere miljøkostnader enn annen fornybar energi som vindkraft og bioenergi.

Mulighetene ligger både i nye små kraftverk, opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk og nye, mellomstore kraftverk. For opprusting og utvidelse og annen ny vannkraft er potensialet hele 18 TWh.

Under Stoltenberg II-regjeringen er det gitt konsesjon til 0,358 TWh ny vannkraftproduksjon.

Tilsidesatt fagkunnskap

– Ved nye vannkraftprosjekter kan det se ut til at følelser og kompromisser påvirker beslutninger mer enn faglige analyser og vurderinger, mener Sintef-forskerne Hans-Petter Fjeldstad og Jo H. Halleraker.

De fremholder at mange vannkraftprosjekter er konkurransedyktige både når det gjelder økonomi, ressursutnyttelse og miljøkonsekvenser.

I en artikkel i Sintefs forskningsmagasin Xergi trekker de frem kraftutbyggingen av Vefsnavassdraget som eksempel på at følelsene kommer foran analysene.

Kraftutbyggingen var planlagt uten bruk av nye magasiner og skulle i hovedsak bruke eksisterende kraftverk. Ifølge forskerne ville miljøkonsekvensene være merkbare på flere delstrekninger av vassdraget, men den ville i liten grad påvirke naturområder klassifisert som urørte. Men regjeringen ønsket å verne Vefsna uten å få prosjektet konsekvensutredet.

Mange bekker små..

NVEs ressurskartlegging viser at tusenvis av små vassdrag er aktuelle for utbygging. Hver for seg har disse begrenset negativ innvirkning på miljøet. – Men samlet sett er det svært mange prosjekter. Man må anslagsvis bygge ut 500 kraftverk med en effekt på 1 MW hver, dersom det skal tilsvare en Vefsnautbygging, ifølge forskerne.

Steinar Bysveeni EBL er enig i at mange vannkraftprosjekter kan være konkurransedyktige når det gjelder miljøkonsekvenser.

– Vannkraft har fått et politisk stigma som gjør at det enten blir nei eller så blir prosjektet halvert fra politisk hold. Dette skjer til tross for at flere av prosjektene er mer miljøvennlige enn alternativene. Det er i dag mulig å utnytte anleggene og dammer på en mye bedre måte enn tidligere.Vefsna er et godt eksempel på det, sier han.

Vefsna avslått

Høsten 2005 slo de rødgrønnes regjeringserklæring fast at den nye regjeringen vil verne Vefsna mot kraftutbygging. Statkraft beklaget sterkt at regjeringen ønsket å verne Vefsna uten å få konsekvensutredet prosjektet «Muligheter Helgeland» først. Prosjektet har kartlagt et energipotensial på nær 1,5 TWh knyttet til opprusting av de 50 år gamle Røssåga-kraftverkene.

Vindkraft står stille

Ikke siden 2004 har NVE gitt konsesjoner til nye vindkraftverk. Arbeidet stoppet opp da tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF) påla konfliktvurderinger for meldte anlegg og retningslinjer for igangsetting. Regjeringens mål er å bygge ut 3 TWh innen 2010.

Etterlyser mer dynamikk

Norsk Industris Stein Lier-Hansen etterlyser en evaluering av energiloven.

Tekst: Camilla Aadland

– Vi må ha mer dynamikk mellom tilbud og etterspørsel. Investeringene har uteblitt på tross av høye priser. Det er vanskelig for kraftprodusentene: Mye er uforutsigbart, det er forvaltningsmessige hindre, rammebetingelsene forandres i konsesjonsbehandlingsperioden, det er usikkerhet rundt støtteordninger. I tillegg er det en miljøpolitikk som griper inn i nesten all form for energiproduksjon, sa han under Statnetts høstkonferanse.