- Dersom jorden varmes opp med ytterligere 1 °C vil det være et kritisk terskel for vår planet slik vi kjenner den.

Det sier James Hansen, som er direktør ved NASAs Goddard Institute for romstudier i New York.

12.000 år

Sammen med sine kolleger har Hansen analysert de globale temperaturregistrene, og funnet ut at overflatetemperaturene har steget med et gjennomsnitt på 0,2 °C hvert tiår de siste 30 årene.

Faktisk opplever vi nå temperaturer som er opp mot, og i blant like høye som, de varmeste temperaturnivåene som har vært i den interglasiale perioden vi nå er inne i - det vil si de siste 12.000 årene.

- Klart dramatisk

Direktør Pål Prestrud i CICERO, Senter for klimaforskning, sier at Jim Hansen har godt hold for sine forskningsresultater.

- Diskusjonen er når vi har det som skal defineres som farlige klimaendringer. James Hansen mener 1 °C er farlig, men tidligere har man trodd det vil være 2-3 °C. Det er ingen tvil om at en forskjell på én grad er dramatisk dersom resultatene får gjennomslag og skal inn i internasjonale klimaavtaler, sier Prestrud.

Ekstremt i nord

Oppvarmingen er størst på de høyeste breddegradene av den nordlige halvkule. Her avdekker is- og snøsmeltingen mørkere overflater som absorberer mer sollys og forsterker oppvarmingen - en prosess kalt positiv feedback.

- Jorden er allerede like varm som den har vært på det varmeste de siste 10.000 årene, og bare én grad fra å være på sitt varmeste på en million år, sier Hansens forskningsgruppe til New Scientist.

Deres studier konkluderer med at det vil være for sent å forhindre økosystemet i nord fra å nå den utløsende temperaturendringen, dersom dagens utslipp fortsetter i ti år til.

Tydelig i Norge

Sentrale deler av Sibir er varmet opp med nesten 2 °C siden 1970. Det er tre ganger det globale gjennomsnittet, og våren har i disse områdene kommet en dag tidligere hvert år siden 1982.

Innenlands i Alaska har gjennomsnittstemperaturen økt med to grader siden 1950, og ekstremvær blir mer og mer vanlig over hele kloden.

Klimaendringene merkes også i Norge.

- I Norge ser vi først og fremst stor økning i mengden nedbør. Regnet vi har hatt på vestlandet de siste årene, og ikke minst vinteren på østlandet, er langt unna normalen sett i en 100-års periode, sier Prestrud.

Plante- og dyreliv

Også naturen endres på grunn av global oppvarming. De siste årene har høyere temperaturer tvunget plante- og dyrearter til å flytte seg mot nord- og sørpolen, fordi de bare kan overleve i spesielle klimasoner.

En studie gjort i 2003 viste, ifølge NASA, at 1700 plante-, dyre- og insektarter har forflyttet seg mot polene i en gjennomsnittsfart på seks kilometer hvert tiår i siste halvdel av det tyvende århundre.

Pål Prestrud sier disse endringene er dramatiske, og James Hansen går så langt som til å si at mange arter vil bli utryddet dersom vi ikke dramtatisk senker de menneskeskapte klimautslippene.

Ingen grenseendring

Imidlertid mener Pål Prestrud det må til mer enn resultater fra ett forskningsprosjekt før Klimapanelet tar en endring av oppvarmingsgrensen opp til vurdering.

Han tviler på at disse resultatene blir med i rapporten Klimapanelet legger frem neste år.

- Først må resultatene bli allment anerkjent i det vitenskapelige miljøet, sier Prestrud.

Klimafilm

Se trailer til den aktuelle fimen An Inconvinient Truth med Al Gore.