På Statkrafts nettside er det tekster både på engelsk, fransk, tysk og svensk, mens nynorsk glimrer med sitt fravær.

Det fikk nynorskbruker Erlend Bakke fra Askøy i Hordaland til å klage selskapet inn for Språkrådet og Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Han mente Statkraft som et offentlig eid selskap måt følge loven om målbruk i offentlig tjeneste.

Klagen fikk Språkrådet til å sende et brev til Statkraft og NHD i fjor sommer om saken, der de opplyser at målloven ikke gjelder for statseide aksjeselskap.

Les også: Statoil gir etter for krav om norsk

Posten må bruke nynorsk

Samtidig viser de til at Kulturdepartementet, som Språkrådet er underlagt, har oppfordret ulike selskaper og organer hvor det er tvil om rettstilstanden, til å følge prinsippene i målloven så langt som mulig, men uten at det skal gi noen nevneverdig konkurranseulempe sammenlignet med private konkurrenter.

Språkrådet viste videre til at Samferdselsdepartementet har krevd at Posten, Avinor og NSB i all sin kunderettede informasjon skal følge prinsippene i målloven.

«Språkrådet mener på samme måte at det er i tråd med tidligere føringer at aksjeselskap som Statkraft følger hovedprinsippene i målloven, men det er Nærings- og handelsdepartementet som legger konkrete føringer for målbruken i de statseide selskapene», skriver Språkrådet.

Brevet fikk NHD til å spørre Statkraft om hva de syntes om saken. Statkraft svarte at de ikke er omfattet av loven, og det tok departementet hensyn til.

Les også: Gigantfunnet har fått nytt navn

Unntatt fra loven

I sitt svarbrev til Språkrådet understreker NHD at Statkraft AS er et selvstendig

rettssubjekt som er organisert som aksjeselskap, og finansiert på linje med andre aksjeselskap med både aksjekapital og lånekapital.

«Statkraft konkurrerer på lik linje med andre kraftselskaper og har ikke offentligrettslige oppgaver i form av makt til å treffe enkeltvedtak eller forskrift. Vi meiner at det også må være klart at heller ikke Statkraft SF er omfattet av loven. Statkraft SF er organisert som et statsforetak og er et selvstendig rettssubjekt finansiert ved å drive økonomisk virksomhet i konkurranse med andre kraftselskap«, skriver NHD.

Les også: Ny navneliste til ingen nytte

– Opp til Statkraft

Departementet mener det er åpenbart at Statkraft ikke er omfattet av målloven. At Samferdselsdepartementet krever nynorskbruk i selskapene de styrer over, fører ikke til at andre departementer må gjøre det samme, understreker NHD.

«Det er departementets vurdering at det må være opp til Statkraft AS og Statkraft SFs styre og administrasjon om og i hvor stor grad de vil følge mållovens prinsipp i sin kommunikasjon», konkluderer NHD.

Dermed slipper Statkraft å lage nynorske nettsider og besvare brev på nynorsk med samme målform.

– Hovedkontor i Oslo

Pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft sier til Teknisk Ukeblad at de følger retningslinjene, og at de ikke er pålagt å bruke nynorsk.

– Det er ikke slik at vi ikke vil bruke nynorsk. Men vi ser ingen grunn til å skulle pålegge de ansatte å bruke det. Hovedkontoret vårt ligger i Oslo. Men i regionene der vi er til stede, brukes det nynorsk, sier Fjerdingstad.

– Det er dessuten slik at konsernspråket i Statkraft blir mer og mer engelsk fordi vi er et internasjonalt selskap, påpeker Fjerdingstad.