I disse dager jobber Enova med å gå igjennom alle søknadene for investeringsstøtte til vindkraft. Hvilke vindkraftprosjekter som får starthjelp av Enova i år, blir trolig offentliggjort i mai.

Vindkrafttildelingen på 1 milliard kroner blir Enovas siste store støttetildeling til vindkraftprosjekter i Norge.

Årsaken er at kostnadene ved å utløse vindkraftproduksjon i Norge har vist seg å være langt høyere enn myndighetene først antok, samtidig som den drøye milliarden statsforetaket allerede har gitt så langt ikke har ført til at aktørene med de store prosjektene har startet bygging.

– Bekymrer meg

KNYTTER IGJEN PENGESEKKEN: De smiler, men statsråd Terje Riis-Johansen er bekymret over kostnadsnivået ved vindkraftutbygging. Enova-direktør Nils Kristian Nakstad knyter trolig igjen pengesekken.

Enova har varslet en ytterligere søknadsrunde senere i år, men nå toner både Enova og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kraftig ned hvor mange flere statlige kroner som skal gå til å stimulere vindkraft.

– Det er rett og slett en utfordring for vindkraften at det koster så mye mer å utløse vindkraft enn å utløse resultater på andre områder, som varmeproduksjon og energieffektivisering. Det bekymrer meg, sa Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad, etter at han mottok Enovas resultatrapport for 2009 i forrige uke.

– Vi er usikre på hvor mye mer støtte vindkraften skal ha. Målet om 3 TWh har ikke den samme tidsrammen som det opprinnelig hadde, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad.

Vindkraft taper

Statsforetaket jobber på spreng for å nå målet om 18 TWh ny fornybar energi, og det er prinsippet "mest energi for pengene" som teller. Da taper den kostnadskrevende vindkraften. Det er mye billigere å oppnå resultater gjennom å støtte tiltak for energieffektivisering og varmeproduksjon.

Nakstad legger vekt på at overgangen til et grønt sertifikatmarked må foregå så smidig som mulig, for at aktiviteten i bransjen skal opprettholdes. Samtidig er han lei av vindaktører som ikke realiserer prosjektene de har fått støtte til.

Regjeringen har sagt at det norsk-svenske markedet for grønne sertifikater skal tre i kraft i 2012. Det blir en lang pause, før vindkraften får ny vitamininnsprøytning.

Mer til Sverige

LANGT BAK: - Vi er mye lengre ned i læringskurven enn svenskene. Ja, det vil bli mer vind i Sverige enn i Norge gitt utgangspunktet, men det kommer mange vindkraftprosjekter i Norge også, tror Øyvind Isachsen i Vindkraftforeningen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) heller også kaldt vann i blodårene på dem som håper vindkraften vil få sitt gjennombrudd i Norge med et norsk-svensk el-sertifikatmarked.

– Alle regner med at det blir så mye vind i Norge med grønne sertifikater, men det det er ikke gitt at det blir slik. Det er mange forhold som spiller inn, både høye kostnader og nett er med på å påvirke. Det kan bli slik at grønne sertifikater utløser mer vind i Sverige enn i Norge, sier Torodd Jensen.

Flere mener det er både mer evne og vilje til å gjennomføre vindkraftutbygging i Sverige enn i Norge.

– Svenskene har fått til vindkraft. Svenskene har bygget et system med grønne sertifikater, og har erfaring, mens Enova ikke har lykkes med å finne prosjektene med gjennomføringsevne her hjemme, dessverre, sier generalsekretær Øyvind Isachsen i vindkraftforeningen Norwea.

– Billigere i Norge

Men bildet er ikke helt svart. Selv investeringskostnadene har gått i været, ser Enova at landbasert vindkraft framstår som billigere i 2009 enn den gjorde året før. Og det finnes fortsatt dem som tror norsk vindkraft har et forttrinn.

– Vi har sett på økonomisk potensiale og vindforhold, og vi kommer fram til at det er billigere å bygge ut en god del av vindkraften i Norge. Mange vindkraftverk vil produsere mer per installerte megawatt i Norge enn i Sverige, sier seniorrådgiver Berit Tennbakk i rådgivningsfirmaet Econ Pöyry.

– Hva med nettilgangen?

– Det er helt klart utfordringer knyttet til distribusjonsnettet, spesielt når det kommer til mindre anlegg. Samtidig har myndighetene sagt at det skal være like rammebetingelser i det norsk-svenske markedet, sier Tennbakk.