- Skogen er den største ressursen vi har, men å utnytte avfall og flis er en måte å komme i gang med bioenergiproduksjon på mens vi venter på bedre rammevilkår, sier Lars Sørum, Sintef-forsker som har vært prosjektleder for EU-prosjektet NextGenBiowaste.

Han mener Norge har stort, uutnyttet potensial i å produsere kraft av rivingstrevirke og husholdningsavfall.

Prosjektet til 250 millioner kroner, som avsluttes i disse dager, er EUs største forskningsprosjekt på bioenergi og har vært et samarbeid mellom 17 industri- og forskningsaktører fra sju land.

Løser problemer

- Vi har fått opp teknologi som er spennende. Med hensyn til bygnings- og husholdningsavfall er det flere utfordringer. Man kan få driftsproblemer, uønskede utslipp, lavere virkningsgrad. Vi har funnet en måte å løse disse tingene på, og også ha en høy virkningsgrad, sier Sørum

Ifølge Sintef-forskeren vil det å bygge et storskala biokraftverk for ren flis fra skogen være for kostbart med dagens rammevilkår.

- Det vi ser er at mens vi venter på bedre rammevilkår, ser vi at dette er en måte å komme i gang på. Denne type biomasse har vesentlig lavere pris og det er mulig å få opp et anlegg som er konkurransedyktig, sier han.

Billigere brensel

Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kraftproduksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere. Sørum mener tiden nå er moden for å vurdere bygging av store bio-baserte kraftverk her i landet. Han trekker frem Norske Skog på Skogn som et mulig sted å starte.

- Denne typen anlegg bør lokaliseres på industriplasser hvor man har kompetanse, kunnskap og arealer. Skogn har alt dette på plass, og ligger i tillegg i et område som er aktuelt for mer kraft. Det passer veldig godt, sier Sørum.

I nabolandene våre er biokraft vesentlig vanligere enn her. Sverige og Finland har gått foran når det gjelder av store varmekraftverk som bruker biobrensel. Anlegg som i dag fyres med flis. Verdens største flisfyrte kraftverk finnes, ifølge Sintef.no, i Finland, med en årsproduksjon som er litt under halvparten av produksjonskapasiteten til det norske gasskraftverket på Kårstø.