Mer biodrivstoff på norske veier er et av ytterst få virkemidler som kan brukes for å få ned klimagassutslippene i transportsektoren fram mot 2020.

Arbeidet med å øke andelen biodrivstoff på norske veier er i motbakke:

• Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) foreslo i forrige uke å øke omsetningspåbudet til fem prosent først i mai 2011. Regjeringens opprinnelig plan var 2009.
• Norges eneste produsent av biodiesel tror ikke omkampen om avgiftsfritak fører fram.
• Bransjen reagerer på at miljømyndighetene har valgt et omsetningspåbud i stedet for et innblandingspåbud.

Norges eneste biodieselfabrikk, Uniol i Fredrikstad, har nettopp vært inne i en avgjørende fase med gjeldsforhandlinger. Investorer trakk seg ut da biodieselavgiften ble vedtatt i november i fjor.

Bedriften har fått utvidet gjeldsbeskyttelsen i Fredrikstad tingrett fra 1. mars til 1. juni, og driften henger i en tynn tråd.

Redder ikke

– Det tragiske i alt dette er at myndighetene påstår at omsetningspåbudet redder Uniol. Det er så langt unna fakta som det går an å få det. Avgiften var den som drepte biodieselsatsingen i Norge på produksjonssiden, sier administrerende direktør i Habiol og styreleder i Uniol, Terje Johansen.

Hadelandsselskapet er største eier i den kriserammede bedriften Uniol.

Halve markedet

I dag kjører bilparken på om lag tre prosent biodrivstoff, i all hovedsak biodiesel. Når totalomsetningen skal øke til fem prosent i mai 2011, betyr det en økning fra rundt 122 millioner liter biodrivstoff til 200 millioner liter, ifølge tall fra Norsk Petroleumsinstitutt.

Planen var at Uniol skulle produsere 100 millioner liter biodiesel i året.

SLITER: Norges eneste biodieselprodusent har nettopp fått fornyet gjeldsbeskyttelse fram til 1. juni. Etter det er framtiden i det blå. Uniol biodieselanlegg, Fredrikstad.

Mer bioetanol

For å øke omsetningen til fem prosent, må man imidlertid ta i bruk mer bioetanol. Potensialet for biodiesel er utnyttet fullt ut, den europeiske CEN-standarden setter krav til maksimalt sju prosent innblanding.

De første pumpene med E85 til flexifuel-biler har allerede kommet på markedet. Habiol liker naturlig nok dårlig at det skal kjøres mer på bioetanol langs norske veier. Johansen mener miljømyndighetene i stedet bør innføre et innblandingspåbud som stiller konkrete krav til mengden biodiesel og bioetanol som skal brukes for å oppfylle 5 prosents-målet.

Ingen hjelp i påbud

– For oss i biodieselsektoren betyr økt omsetningspåbud ingenting. Det betyr bare at oljeselskapene kan bruke det billigste biodrivstoffet og oppfylle målet. Sånn som Norge har ordnet seg, kan selskapene oppfylle påbudet ved å importere bioetanol fra Brasil og blande ut denne i bensinen, uten å putte en dråpe biodiesel i dieselen, sier Johansen.

Miljømyndighetene ser det annerledes.

– Det ble gjort en konsekvensutredning for noen år tilbake som konkluderte med at et omsetningspåbud er best. Det gir størst fleksibilitet i forhold til hva som er prismessig og praktisk mest gunstig, opplyser seniorrådgiver Roar Gammelsæter i Klif.

Mer klimagevinst

Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til mener Miljøverndepartementet at miljøet ikke har noe å tape på at bioetanolen fortrenger litt av biodieselen på norske veier. Bioetanol basert på sukkerrør fra Brasil gir en større klimamessig gevinst enn biodiesel.

Norsk Petroleumsinstitutt mener imidlertid biodieselprodusenten ikke har mye å frykte.

– Det er klart det blir en økonomisk vurdering, men man greier ikke oppfylle fem prosentkravet ved å bare kjøre på bioetanol. For å nå målet må man blande inn begge deler, sier generalsekretær Inger Lise Nestvik.

Mange forsinkelser

Opprinnelig var regjeringens plan å øke biodrivstoffomsetningen til fem prosent allerede i 2009. Stor motstand mot førstegenerasjons biodrivstoff, blant annet hos egen fagmyndighet, har utsatt målet flere ganger. I forrige uke ble det klart at Klif foreslår enda noen måneders utsettelse. Årsaken er at infrastrukturen for bioetanol må på plass.

Miljøstiftelsen Zero mener regjeringen er treige i arbeidet med å øke andelen biodrivstoff på norske biltanker.

– Dette er bare en fortsettelse på alle forsinkelsene som har kommet etter at daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy varslet påbudet i mai 2007. Når det er sagt, er vi glade for at omsetningspåbudet på fem prosent endelig kommer. Det er et svært viktig virkemiddel for å fase inn biodrivstoff, sier transportpolitisk rådgiver Gøril Andreassen.

TING TAR TID: Klif foreslår et omsetningspåbud på fem prosent biodrivstoff fra mai 2011. Det er flere år senere enn regjeringen først foreslo.

Omkamp

Opposisjonspartiene på Stortinget frir til Sp og SV for en omkamp om avgiftsfritak på biodiesel.

De har foreslått å fjerne avgiften på såkalt høyinnblandet biodrivstoff. Her utgjør biodiesel minst 30 prosent av drivstoffblandingen.

Habiol-sjefen har ingen tro på at Ap og Finansdepartementet går tilbake på autodieselavgiften.

– Selv om Sp og SV nå roper høyere og høyere, må regjeringen sprekke dersom omkampen skal føre fram. Men det er hyggelig at de prøver, sier Johansen.

Krever framdriftsplan

Norsk bioenergiforening (Nobio) mener regjeringen nå må komme med en framdriftsplan.

– Så lenge vi har så store barrierer mot å blande inn mer enn det påbudet sier, må regjeringen komme med en klar plan for hvordan de vil trappe opp innblandingsprosenten fram mot 2020, sier politisk rådgiver Kari Aasheim i Nobio.

Leter etter ny kurs

Selv om framtiden til biodieselprodusenten Uniol er usikker, tror Johansen nedturen for biodiesel er midlertidig. Fyringsolje kan bli løsningen for biodieselselskapet.

– Vi jobber hardt for å finne et nytt fundament til virksomheten. Vi har bygget opp et distribusjonssystem for biodiesel og fyringsolje, og ser nå på om det kan videreutvikles med nedstrømsaktiviteter, sier Johansen.

– Jeg tror det som har skjedd i biodieselsaken er et temporært tilbakeslag for innføring av biodiesel i Norge. Det skal ikke være avgift på biogass, og jeg har problemer med å forstå logikken, sier Habiol-sjefen.